I går var vi fulltallige på tur igjen! Det innebærer at både Kristin og Sindy er med! Planen vi annonserte for denne turen var gapahuken ved Tverrsjøen; der har vi jo vært mange ganger. De siste par gangene har veien opp dit vært selve skrekken, og da får jo jeg piggene ut – og joda, jeg har pigger i dekkene mine også, ha ha!
Da vi passerte Borger ville Kristin se på YR, og da hun begynte å snakke om regn fra 00 til 06 på Jevnaker vrengte jeg inn og opp mot Ringkollen! Der står det nemlig også en fin gapahuk! Vi har vært der før, men ikke så ofte som andre steder. Det er ofte mye folk rundt der, og som kjent er jo vi litt folkesky, ha ha! Poenget med denne endringen i planen er at jeg mye heller vil slippe meg ned Ringkollveien enn veien ned fra Tverrsjøen.
Allerede på vei opp var det spektakulær utsikt – mot Hole, selvfølgelig, ha ha!
Da vi kom opp til parkeringen nedenfor Ringkollstua var vi spente på om gapahuken var ledig. Det sto en del biler der, og det var noen unger som drev å akte utenfor. Jeg sendte ut min spion, Kristin! Hun vinket og ga klarsignal, så da var det bare å begynne å bære bagasje! Det blir noen kolli, altså! Jeg skal ha med meg sekken min, en pose med ved, reinsdyrskinnet, vintersoveposen, soveposer til bikkjene og posen med mat og drikke. Det er vel en god forklaring på hvorfor vi synes det er kjekt med bilvei til døra, ha ha!
Her er den fine gjengen! Kristin var litt stiv i blikket etter nattevakt, ha ha! Hun er en raser på å sove lite, men i går var det visst minimalt med søvn, og da ser til og med hun litt trøtt ut, hun som alltid ser plettfri og fresh ut!
Vi måtte gå opp til toppen av slalombakken for å se om solnedgangen hadde tenkt å gjøre noe ut av seg.
Det var et veldig spesielt lys! Det blåste stikker og strå så skuet forandret seg kontinuerlig. Dette har jeg ikke gjort noenting med, hva heter det? #nofilterneeded? Et fånyttes forsøk på å være moderne, det der, ha ha! Vi ble stående å se…
Det var en iskald vind oppe på toppen der, så vi var ikke seine med å ta beina fatt da lysshowet var over!
Både på tur opp og ned snakket vi med naboene våre…..
…. her er de! Det hørtes ut som de ropte på oss, faktisk! Mulig de ombestemte seg litt da horden med bikkjene kom, men de var nå imøtekommende og pratsomme allikevel. Koselig!
Nede ved gapahuken var det på tide med bål, og mat! Det blåste fremdeles bra, men….
disse store fyrstikkene fra Nittedals er gull verdt! Spør du meg danker de ut enhver opptenningsbrikett! De koster dessverre ikke 10 øre lenger, men jeg mener å huske at du får en eske for en 20 kroning!
Bål ble det, og i går hadde vi med oss grillpølser! Det er lenge siden vi har hatt. Vi har jo drevet med avanserte ting som toast, vafler og pinnebrød! Bikkjene satt pris på pølsevarianten, det skal sies!
Det var skikkelig vinter og bra utsikt fra gapahuken. Det var en minusgrad, men med den vinden kjentes det mye kaldere ut. Hvor mange effektive kuldegrader det var, det vites ikke – men det var nok langt fra Ousdalnivå, ha ha!
Da det blei mørkt kunne vi se Sydkorset som er et lite stjernebilde i det tetteste partiet av Melkeveien på den sørlig himmel. Navnet har det fått av de fire klareste stjernene som danner en firkant. Av diagonalene i denne fremkommer et kors.
Da vi begynte å blåse opp liggeundelagene våre og rigge sengen våre var det ingen som tenkte på hvor mye klokka var! Jeg sjekket allikevel…. og den hadde akkurat passet 1830, ha ha!
Hun her fikk den ene soveposen. Den hun pleier å ha, Bergans lady, den har en av kattene okkupert! Nei, jeg er ingen Crazy catlady som har huset fult, ha ha! Jeg har to katter som begge er i sitt 12. år! Faren min hadde nok et poeng da jeg fikk katt nummer to… han mente jeg kom til å bli en samler som havnet på tv, og ikke av positive grunner, ha ha! Men, hunnkatten er selvfølgelig sterilisert, og hannkatten er kastrert!
Disse to med vinterdekken på delte en sovepose. Senere delte de litt reinsdyrskinn, liggeunderlag og pute med meg også, ha ha! Koselig det, da!
Jeg hadde en dårlig natt i bagasjen, så det var jo bare å prøve å sove. Det er ikke lett når klokken er 19, if I may say so, ha ha! Nattevakten i den andre enden av gapahuken sovnet nesten med en gang. Jeg er avhengig av at noen kjemikalier skal ta tak først.
Det er veldig godt å få varmen! Det er derimot ikke noe godt å legge seg med min rygg. Jeg hadde bygd opp som best jeg kunne med liggeunderlaget oppå sekken, men det var nå allikevel ikke digg, på noen måte. Jeg hadde ikke ligget der mer enn en halvtime før jeg måtte opp å late vannet, og det er jo bra irriterende selv om det er godt å få reist seg opp. I går hadde jeg den tynne dunposen innerst, og å komme seg nedi den for så å treffe den andre posen med tre bikkjer forankret til skroget med bånd i forskjellige retninger – det er et C-moment, altså, ha ha!
Bikkjene bråket litt først på kvelden, men det kom jo skiløpere forbi så sent som 22, så det var jo ikke så rart. Det ble stille i campen etterhvert, og jeg holdt ut helt til 0300! Det er sesongrekord, ha ha! Jeg hadde ikke klart å ligge et minutt til, så da var det bare å pakke og dra hjem! Gutta fikk endelig løpt litt løse mens vi pakket, det satte de STOR pris på!
Vi tok innersvingen på hanen denne gangen! Det bor en hane på Ringkollstua, eller ved, kanskje, ha ha! Den drar i gang 0330 – det visste vi jo! Denne gangen håper jeg vi vekket den, ha ha!
Takk for nok en fin tur, Kristin! Jeg gleder meg allerede til den neste vi har planlagt!
