Det er nummeret før jeg sender denne pc*en laaaaaaaaangt avgårde!!!! Jeg har vel ikke bedt om noe avsnitt….!! Aner ikke hvordan det kom hit, og jeg klarer ikke få det bort!
Vel, det er tur jeg skal skrive om! I går endte vi altså opp ved Aklangen Vi hadde et annet alternativ, det er jeg sikker på at vi kommer til å benytte oss av ved en senere anledning!
Vi bar sekkene våre, eller nei… Kristin bar sekkene våre. Jeg kom etter med et reinsdyrskinn og en sovepose. Avstanden? 40 meter, kanskje. Og ja. jeg har sluttet å dra ut på tur alene. Denne ryggen min er jo helt invalidiserende. Derfor er disse turene hvor jeg har følge gull verdt, og vel så det! Skal kke klage mer!
Kristin gikk en liten tiur med bikkjene som fikk spurte tilbake tik meg i en vill fart! Vi fikk kupert toppen av energinivået til Sorry, om ikke annet!
Her er turgåerne tilabake i campen!
Vi var omringet av noen suspekte skyer, og måtte derfor forte oss å få opp taerpen…
……eller, tarpene. faktisk. Når vi er fire stykker og bagasje som skal holde seg tørre må vi bygge på en fløy. ha ha! Uanset; vi føler at vi begynne å bli litt flinke med disse tarpene, altså!
Etterå ha spist pannekaker med rørt jordbærsyltetøy på ønsket jeg meg en vannlilje. Det er vanskelig å få bikkjene til å apportere noe så konkret uten trening. Den som faktisk kunne apportere – det var jo ingen rinrere enn :Kristin!
…. noe så vakket da!
Og – når man blander to så fine elementer :
….. da blir det veldig nære perfekt!
Det var stadig noe trafikk bak oss, og han her hadde full kontoll…
… ingenting å utsette på hørselen hans, nei!
Rundt 1930 riigget vi bosoene våre, og jeg ble utsatt for quizen i Det Beste…
Jeg pleier å dysse ned disse spørrelekene fordi jeg ikke kan så mange av svarene, ha ha! I gå briljert keg på mitt stusselige nivå, ha ha!
I kampen om den fineste utsikten fra tarpen melder dette seg på….
Nå orker jeg ikke krangle mer med dette tastauret!!!!
TAKK for turen min gode venn!
