Vi innviet februar med å tilbringe en natt ute igjen, Kristin og jeg!

Vi alternerer nå mellom gapahuker som ligger tett ved bilvei, og i går falt valget på Tverrsjøstallen på Jevnaker igjen!  

Vi kom oss tidlig avgårde, men en fredag ettermiddag blir man jo stående i kø en stund når man starter på Vik. Vi var fremme ved Tverrsjøen 1530. Vi konstaterte at løypene ikke var kjørt opp, og det sto ingen biler på parkeringen heller. Det fine med det er at det betyr full frihet for hundene!

Vi hadde med en sekk med ved, og fikk kjapt fart på bålet, tross blesten. Det blåste surt, og det snødde definitivt ikke nedover, men bortover 🙂

Alltid digg med bål, men denne gangen var vindretningen ikke på lag med oss. Snøen, OG røyken blåste rett inn til oss i gapahuken! DET er jo ikke nok til å sende oss hjem, må vite! 🙂

Etter å ha fått fyr på bålet begynte jeg å kokkelere! Det er forøvrig en ordsammensetning jeg kanskje aldri tidligere har brukt – at JEG skal kokkelere, ha ha! Men, å være utstyrt med Primus, kjeler og stekepanner gir oss en ny dimensjon! Tror det er en stund til vi kommer til å svi grillpølser på bålet, igjen!

Vel, fastlegen min kaller meg doktor Google fordi jeg er så innmari flink til å finne differensialdiagnoser og kartlegge eventuelle konsekvenser nettopp med hjelp av Google, ha ha! Denne gangen brukte jeg søkemotoren på noe mer konstruktivt, og bestemte meg for å servere Quesadilla. faktisk! Det høres kanskje avansert ut, men det er det jo selvfølgelig ikke når jeg går i gang med det!

Jeg kjøpte mini-tortillas, pizzasaus, løk, mais, mozzarella og pepperonipølse. Her kan man jo velge ingredienser helt etter smak, for eksempel kan man bruke kjøttdeig med tacokrydder. Kunsten med Primus er å få stekt det på lavest mulig varme, uten å svi tortillaen. Der bommet vi litt på første forsøk, men på andre ser det jo innbydende ut!

Med litt salat og tortillachips ved siden av kunne sikkert noen som er flinke til å dandere fått dette til å se innbydende ut, ha ha! Det var faktisk kjempegodt!

Etter maten gikk vi tur!

Sindy ville ikke bli tatt bilde av, så da fikk hun slippe det!

Det kom faktisk to skiløpere over isen når vi spiste. Derfor gikk vi motsatt vei så hundene fremdeles kunne være løse.  Bildet er tatt 1700,  så nå er det jo lyst ganske lenge!

Etter turen kokte vi vann for å lage kakao!

Vi var kalde, begge to! Veldig sur den vinden, altså!

Det å kunne holde i den varme koppen en stund var minst like godt som å drikke kakaoen! 🙂

Blåtimen kom, og blåtimen gikk! Det var særdeles uaktuelt å få oppleve solnedgang eller stjernehimmel på denne utflukten, så vi måtte nyte det vi hadde! 🙂

Det vi ikke klarte å holde ut med lenger var dette bålet. Etter å ha inhalert røyken fra det i noen timer orket vi ikke mer, og slukket det, faktisk! DA er det irriterende røyk,altså!

Vi hadde ikke mye varme å nyte fra dette bålet, egentlig, men vi mistet jo lyset fra det, og da ble det enda kaldere, syntes vi! Så, allerede 1830 reide vi opp sengene!

Bikkjene delte reinsdyrskinn og et annet teppe jeg hadde med til dem. Det var jo ikke mer enn 2 kuldegrader i går kveld, så de hadde det fint!

Jeg ville ikke ha bikkjene løse over natten så nære en vei. og disse skiløypene. Det kom faktisk flere gående utover kvelden.  Men, at jeg måtte ha dem i bånd så vel omtrent sånn ut :

Ha ha! Jeg måtte ha beltet helt oppunder armene for å komme nedi denne Hagløfsposen som ikke har glidelås. og for å få den høyt nok opp var det eneste alternativ, haha!

Ingen av oss fikk varmen med det første. Jeg trodde jeg hadde lue i sekken, det hadde jeg altså ikke. Men, jeg hadde Aklimagenseren med balaclava, og det reddet meg. Det kom noen vindkast med snø som traff meg midt i trynet, da kjenner man jo at man lever! 🙂

Etterhvert sovnet vi. Kristin kom fra fire nattevakter så hun sovnet ganske fort. Jeg tror, eller – jeg vet jo nå – at jeg ikke kjenner NOEN andre som ser sporty nok til å ble med meg ut under slike forhold! Jeg er SÅ imponert, altså! Hvis jeg tar feil og det er noen som har lyst til å være med så er det BARE å si ifra – jeg er klar! 🙂

Jeg våknet 0030, da hadde bikkjene som lå tett inntil meg fått tak i HELE Ajungilakposen og koste seg SÅ i og på den! Jeg hadde jo ikke hjerte til å ta den fra dem., det kunne jo hende de var kalde! Det betydde at jeg bare hadde denne tresesongsposen igjen, og det var ikke noe for mye! Bikkjene lå jo inntil meg, så jeg hadde litt varme fra dem i fronten.

Jeg sovnet igjen, men var mye våken innimellom. Jeg hadde så vondt i ryggen også, at det var vanskelig å finne en stilling å ligge godt i. Da klokka hadde passert 0400 orket jeg ikke mer! Kristin lot seg overtale til å bli med hjem uten problemer 🙂

Det kom en del snø i natt, og det snødde fremdeles i dag tidlig. Webastoen sørget for at vi hadde varm kupe da vi var ferdige med å pakke oss inn og fjerne snø fra bilen,

Og plutselig befant jeg meg på en nedsnødd vei igjen, gitt! Etter den hasardiøse turen inn i Vassfaret på mandag lovet jeg meg selv å ikke finne på slike idiotiske påfunn igjen med det første….. det holdt altså i 5 dager!!

Nå er det store spørsmålet; når, og hva roter jeg meg inn i neste gang, mon tro??

#hektapåtur #livetebestute #ajungilak #hagløfs #webasto #gapahuk #nattinaturen #netterinaturen #primus #hundogfritid #polecat #nrknatur #nordiclife #nordmarka #ladyoglandstrykern #shoeday

Bikkjene har satt en solid vinterpels  takket være riktig for fra Lady & Landstrykern – takk for maten!

Alltid varm på beina med Polecatstøvlene på ! Takk til Shoeday!