27.07.2018

31 av 38 turer har jeg tilbragt alene ute! Derfor er det ekstra stas å få selskap. Denne gangen var det to spreke damer som hang seg på; både Kristin Welo og Lise Helgesen – og Thelma og Lupin, selvfølgelig! 

Her er gjengen samlet på Skrukkefyllhaugen. Hvordan gården har fått dette spesielle navnet har jeg ikke klart å finne ut av.Det jeg vet er at en av Vassfarets siste fastboende, Berte Skrukkefyllhaugen, bodde her til hun forlot plassen for godt i 1921. Når Berte og familien ønsket å flytte tilbake til Vassfaret etter noen år i Hallingdal, ble fattigkommisjonen i Søndre Aurdal redd for å få dem som utgiftspost i regnskapet sitt, og reiste like godt innover til Vassfaret og brant ned hele gården. Vassfaropplevelser har gjenreist bygningene slik de tror de sto. 

Jeg var den eneste av oss tre som hadde vært inne i Vassfaret tidligere og var dermed “kjentmann”. Jeg hadde ved forrige besøk tidligere i sommer registrert at det sto skilt til Skrukkefyllhaugen ved Bjørke, så der parkerte vi og langet ut og oppover i lia. Vi krysset tørre og våte bekkefar, og plutselig var vi rett ved veien igjen, og ruslet litt slukøret tilbake til bilene. Skiltene i Vassfaret har ingen hentydning til distanser, så vi ante jo ikke hvordan vi lå an. Det var så varmt at vi valgte å sette kurs mot Nevlingen så bikkjene kunne bade og kjøle seg ned litt. Underveis passerer vi dette vakre tunet, og da går det opp et lys for denne noe forvirrede guiden i følget. Det var selvfølgelig Skrukkefyllhaugen, og den befant seg 3 meter fra veien! Så da ble det en litt fotografering siden vi hadde stedet helt for oss selv. 

Etter å ha sondert terrenget ved demningen på Nevlingen bestemte vi oss for å campe ved Aurlandsfjorden i stedetfor. Det ble litt kjøring hit og dit, men hva gjør vel det i så lekkert landskap!

Her er Linus, Sindy og Sorry ved Nevlingen :

Vi fant oss en fin plass og campe, og bikkjene badet enda mer. Den eneste tøffe av oss tobeinte var Kristin, hun tok seg også et bad! Alle 8 i turfølget var trette og mette kl 2130, så da tok vi kvelden. Ikke noe natterangling i villmarka! 🙂 Lise skulle ligge i sin nye, fine bil – og den bilen er så fin at det minnet mer om glamping enn camping det hun holdt på med! 🙂 

Jeg fungerer som en undulat. Sover bare når det er mørkt! Men, med så lite søvn i bagasjen fra natten før sovnet jeg i vettuf tid, og forholdt meg rodlig helt til 0530… da hadde jeg vært våken lenge! Det var en duggfrisk morgen! 12 grader, og som vanlig var alt vått Det er jeg jo vant til! 

Nå er jeg spent på hva værmeldingen sier om kommende natt…. det kan se ut som jeg blir nødt til å holde meg inne et par netter. Det vil tiden vise! 🙂

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg