Først må jeg takke deg for turtipset, Wenche! Jeg tror jeg har sett litt av ditt paradis på turen!
Vi ble ønsket velkommen til Hedalen av en sikksakkmønstret frøken! Jeg har lenge drømt om å få til dette bildet :
Benyttet anledningen til å forsterke frykten for orm jeg har forsøkt å innprente hos hundene. Hadde et noe hasardiøst prosjekt for et par år tilbake der jeg løftet opp alle ormene jeg traff på min vei for å skremme hundene slik at de trekker seg unna ved tilfeldige møter i terrenget. Det har så langt vært vellykket, og da jeg fikk mulighet til å teste i går funket det enda!
Vi ankom Fønhuskoia ca 1730, og var veldig fornøyde med å finne ut at det ikke var noen andre der!
Et fantastisk fint sted jeg anbefaler alle å besøke! Koia eies og drives av Ringerike Turistforening, ble åpnet i 2013 og har 21 sengeplasser. Ble positivt overrasket over at de har eget hunderom.
Gutta sprang ned til vakre Strøen for å ta seg en dukkert!
Jeg er i overkant glad i Femundsmarka, og ble minnet om det terrenget langs Strøen. Ikke rart jeg synes det var vakkert!
Etter badeseansen rigget jeg meg til på verandaen. Det var så luksuriøst at det nesten ikke kvalifiserer til å ha tilbragt natta ute!
Jeg saumfarte bokhyllene hjemme før jeg reiste, og fant omsider den boka det passer aller best å lese i går kveld :
Han skriver følgende i boken : Karene hadde ellers tenkt berge sig mye med fisking, jakt og fangst det første året, sa de.Ville ikke bry sig med å skaffe sig krøtter for det første, De fikk tømre sig opp ei lita bu før vinteren. Ellers var de ikke lenge på å få sig i stand et førebils husvære, da de hadde fått mat og kvilt en stund; det vist sig at dette var karer som kunne skogen. De drog bare ovom rydningen, litt lenger oppi enn hun kunne se dem; der hørte hun det tok til å hogge, Et par timer seinere kom de attende og sa at nå fikk hun bli med oppi og se på det nye nabohuset sitt, det sto like attved denne stigen som bar oppover her. Ragnhild, og Anne Leksan, som nettopp var kommet framom en tur, snertet sig opptil. Det de fikk se var et skråtak av bar, og med endevegger, også av bar, godt tettet i hop som i taket. Ved hver endevegg hadde de sengelæger av mose, og foran hytteåpningen en lang grue, de skulle ligge med føttene mot varmen. Dette var det de kalte en gapahytte, sa de; slik brukte de ligge i tømmerskogen og det ofte til snøen var kommet om hausten; de brente lange stokker på grua, hadde varme hele natta; slik ble det bergelig longt der de lå og sov…
Denne historien kommer jeg til å tenke på hver gang jeg bruker en gapahuk i fremtiden! 🙂
Jeg var oppslukt av denne boken, Det hadde såvidt begynt å mørkne, klokken var nesten 22. Da runder plutselig to damer med sekk hjørnet. De skremte nesten brokk på oss alle tre! Så sikkert skrekkslagne ut. Gutta hevnet seg med å gi dem inn, verbalt! 🙂
Damene i koia skulle lage seg mat og skravle en stund, og da sovnet selvfølgelig ikke jeg før nærmere 0030. Våknet igjen 0215, og fikk ikke sove igjen! Neida, man skal ikke sova bort sumarnatta! 0430 begynte det å regne, så jeg pakket sakene mine for å komme meg avgårde før det eventuelt ble verre.
Jeg hadde ikke kjørt langt på hovedveien da jeg får se en elgkalv stå ved siden av veien. Jeg begynte umiddelbart å fomle etter telefonen og få frem kameraet. moren åpenbarte seg et par meter bortenfor, og hun var ikke like nysgjerrig som avkommet. Hun tok beina fatt innover i skogen. og kalven fulgte etter. Her er bildet jeg fikk av dem :
Ha ha ha! Noe så til de grader frustrerende!! 🙂 En liten stund etterpå så jeg en flott rev. Og neida, har selvfølgelig ikke bilde av den heller.
Måtte stoppe å ta bilde av noe som ikke kunne komme seg unna :
Vakre Hedal Stavkirke. På plakaten utenfor sto det at porten var stengt til 0700, og lydig som jeg er gikk jeg ikke inn for å få tatt et bedre bilde.
Kort oppsummert var det en fantastisk fin tur med mange fine opplevelser i nydelig terreng! Stort bedre kan det vel ikke bli? 🙂
#dnt #turistforeningen #fønhuskoia #hektapåtur #liveterbestute #friluftsliv #nattinaturen #netterinaturen #hedalen #norge #norgejpg #huggorm #viperaberus #bloggnosommerkonk18 #fjelltid #fjellutstyr #helsport #magasinet #mammut #berghaus #nortrip #sportsnett #komplettfritid
Hun lå midt i veien der jeg skulle parkere. Jeg gikk bort for å se og det så ut som hun var overkjørt. Hun var ikke død, så jeg plukket henne opp for å flytte henne ut av veien. Hun var så skadet at hun ikke gjorde forsøk på å bite, derfor kunne jeg ta dette bildet. Jeg la henne ned i gresset i skogen, og det ble nok hennes siste hvilested. Jeg ville aldri slått ihjel en orm!
Ser ut til at den lille frøkna er slått ihjel før bildet ble tatt. Du har blod i hånda og det er blod på ormen, ser ut som om den har blitt slått i hodet.
Tusen takk, Jane! Du skriver så inspirerende kommentarer!
Så utrolig flotte opplevelser du deler. Virker som en litt skrekkblandet glede det å holde den lille ormen (eller frøkna, som du så fint kaller henne :-), men du verden så stilig.
Fint også at du delte noen Fønhus-linjer og tar oss andre med i tanker fra en svunnen tid, slik det trolig en gang – var der oppe.
Og som vanlig – veldig bra innlegg og flotte foto. Både de med dyr og de fotoene du ikke fikk med dyrene du ønsket. Det siste er trolig nokså vanlig for de fleste av oss….