Enda så lenge jeg har ambulert rundt i distriktet vårt har jeg aldri hørt om denne Tørrsjøen. Eller, jeg kan fint ha glemt det! Uansett satte vi kursen, Kristin og jeg. Kart med veiforklaring hadde jeg fått av Torunn, så dette burde gå greit! Vel….. vi kom til et veiskille der Østsideveien gikk ned til venstre, og Tørrsjøveien gikk til høyre, Vi valgte selvfølgelig den siste!
Det var veldig feil, men vi fikk oss en fin sightseeing helt opp til Åmot. Vi hadde vett til å snu før vi kom til Dokka!
Utrolig nok traff vi på en hyggelig fyr inne i ødemarken, og han fortalte oss hvor vi skulle kjøre! Jeg påsto hardnakket underveis at det måtte være feil vei. Jeg kunne ikke skjønne at de krøtterstiene skulle føre oss til frem til riktig destinasjon. Jeg tapte veddemålet 🙂
Gutta var glade da vi endelig var fremme. Jeg slapp dem rett ned i denne Tørrsjøen. Det var så lav vannstand at alt de ble møkkete av å bade. Og nei. det kunne jeg ikke ta bilde av! Heldigvis var det rent vann på den andre siden av demningen, og tre av fire i følget benyttet seg av et bad i de rene, varme kulpene.
Som den pysa jeg er holdt jeg meg trygt på land, utstyrt til å takle små katastrofer 🙂
Denne her lå på trappa da jeg kom hjem her en morgen. Et kort inni fortalte meg at den var fra en innmari kjekk gutt jeg er fadder til .Han mente jeg kunne trenge denne med meg på tur Og han har så rett, så rett. Men min mangel på flaks er det rart det har gått så bra som det har – hittil! 🙂 Kan muuuuuligens takke mammaen til dette fadderbanet mitt for denne overraskelsen. Hun hadde kanskje en bitteliten finger med i spillet… samma det! Det fine er at folk bryr seg om meg. Tusen takk!
Vi satt ved denne vakre, men akk så vannfattige sjøen og så på utsikten utover kvelden. Det så slik ut :
Flott, altså! Bare synd demningen ikke egnet som modell med så lav vannstand.
Vi bestemte oss for å ligge oppe ved Tørrsjøhytta. Jeg klarte omsider å overtale meg selv til å tro at den tilhører et fellesskap. som for eksempel Deminglauget, Tømmerfløtekara… det hadde være verre hvis den var privateid, på en måte… og det kan det jo hende den er. Noen som vet?
Gutta og jeg lå på trappa….
….. Kristin lå i båten! Eller, den halve båten – i hagen… enn så rart det høres ut! 🙂
Vi la oss tidlig. Kristin leste Jojo Moyes, og jeg koser meg fremdeles med Mikkjel Fønhus.
På tur hjem oppdaget jeg dette skiltet. Hadde ikke tapt veddemålet hvis jeg hadde fulgt med i timen i går 🙂
Jeg ble nysgjerrig på historien bak skiltet til Russerleieren, og fant følgende :
Russerne bodde i enkle brakker der fangebrakkene sto på vestsiden av veien, og vokterbrakkene på østsiden, Brakkene ble tatt ned rett etter krigen, og flere på Nes bygde hus av elementene. I dag er det bare restene igjen etter leieren, noen piggtråbunter, noen blikkbokser og drikkekrus sammen med restene av en vedovn.
Fangene ble brukt til tømmerhugst. De var dårlig utrustet med tynn bekledning, og ofte bare filler til sko på beina. De tyske vokterne hadde tydeligvis ikke stor greie på tømmerdrift, for hestene som ble brukt til å kjøre frem tømmeret var ikke utstyrt med vanlige sjeker som trakk bukken og geita som hang bak, men kun to tau. Det ga nok dårlig styring på tømmerlasten som hesten fikk i bakbeina i utforbakker.
Noen fanger var dyktige håndverkere og laget små skrin av det de kom over av materialer i leieren. Disse ga de til lokalbefolkningen på Nes i bytte med mat som kunne gi dem en ekstra matrasjon for noen dager. Flere av disse skrinene finnes fortsatt bevart i bygda.
#nattinaturen #hektapåtur #fjelltid #fjellforum #liveterbesture #ruffwear #hund #hunder #australiansheperd #aussie #natur #opplevringerike #turistforeningen #medhundpåtur #netterinaturen #berghaus #mammut #helsport #bergans #bade #kulp #demning