For et døgn siden hadde jeg aldri hørt om dette Gørrtjernet jeg skulle ligge ved. Jeg har riktignok vært ved Gørrpytten i Oppenåsen sammen med Unni og Vilje, og mener at disse stedene med det noe negativet navnet fortjener bedre! Nå var jeg forsåvidt glad for at bikkjene ikke hoppet uti med hele seg – vannet var ikke så innbydende. Men stedet var jo flott!
Det var ikke vanskelig å finne seg en fin leirplass. Det var flere kandidater til å bli min barnålseng, men vi landet her!
Jeg har mange ganger nevnt turforbildet mitt, Evy Houman. Det var selvfølgelig hun som viste meg veien til Gørrtjern. Og i går kveld kom hun og Scott på besøk i leieren.
Denne Scott er noe av det nydeligste jeg har sett! Jeg har alltid hatt lyst på en så fin malamute, men det skal vel godt gjøres å finne en like fin en! Dessuten skal jeg jo ikke ha polarhund heller, tror jeg! 🙂 Akkurat nå har jeg mer enn nok med mine varmblodige australske følgevenner, uansett!
Evy og jeg hadde avtalt å gå til Skrubbheim sammen. Skrubbheim var ei mostandscelle under 2.verdenskrig for Vågårdsgruppa som var en del av Osvald-organisasjonen. Jeg husker at jeg har blitt fortalt at min farfar, Håkon Hæhre, var delaktig i en motstandscelle, men jeg vet ikke hvor. Snakket med min mor, som forøvrig fyller 85 år i dag, om dette før jeg dro. Hun kunne huske at de hadde vært på en minnemarkering ved det stedet farfar var, og at det var et eller annet sted i Ådalen, men ikke akkurat hvor. Da vi kom frem til Skrubbheim i går kveld fant vi ikke farfars navn blant de som hadde holdt til akkurat der. Farfar og jeg levde dessverre samtidig i bare 8-9 år, og i de årene var jeg svært lite mottakelig for historier fra krigens dager. Nå skulle jeg derimot gjerne hørt historiene hans.
Skrubbheim blel bygget i september 1944, og ble utvidet med et rom i oktober da det kom tre sovjetiske krigsfanger som hadde rømt fra fangeleiren på Vågård skytebane. Visste du forresten av flyplassen på Eggemoen er laget av sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger? Det visste ikke jeg heller, før Evy fortalte meg det i går.
Alle som bodde i på Skrubbheim var ettersøkte og kunne bli dømt til døden hvis de ble tatt.
Skrubbheim ble gjenreist på dugnad av Skrubbheims venner, og tatt i bruk i 2006.
Evy og gutta på trappa til Skrubbheim
Vi ble sittende lenge å prate, men måtte bryte opp for å komme oss ned før det ble mørkt.
Tusen takk for en fin kveld, Evy og Scott! Håper vi får til en tur til sammen, snart!
Det ble fort mørkt da vi ble alene i leiren, og jeg måtte frem med hodelykta for å få lest om raset fra Haukefjell. Ja, selvfølgelig er boka skrevet av Mikkjel Fønhus 🙂
Leselyset mitt tiltrakk seg mygg, så jeg pakket det bort og la meg til å sove. Jeg var ikke helt fornøyd med skylaget, så jeg gikk gjennom pakkplanen i hodet! Med en halvtime og gå til bilen hadde det vel ikke nyttet å pakke raskt uansett 🙂 Samma det, det kom ikke så mye som en regndråpe! Jeg sovnet rundt midnatt og ble liggende til klokka hadde passert 0500 – en bra natt!
Det var natt nummer 45 ute, det! Hvor og når blir nummer 46, tro? 🙂
Tusen Takk, Inger! Ja, det er mye historie blandt oss, og for å erindre må man dele!
Det er så artig og interessant å lese om dine utflukter. Jeg vet det var bla russere som hadde slavearbeide på Eggemoen. Det var en stor fangeleir på Vågård / Geiteryggen av Russere. Min far ble tatt for å gi nistepakka si til dem, og ble sendt til Grini. Min onkel Leif var motstandsmann og var med i gruppa..
Takk, Jane! Nå skal jeg gå inn for å finne ut av hvor farfaren min var!
Interessant lesing om lokal historie. Så mye vi ikke vet om vårt eget distrikt, så veldig fint du deler nyervervet kunnskap på denne måten, så vi andre kan få innsikt.