Fin utsikt over Randsfjorden på tur oppover!
Igjen var vi på et helt nytt sted for oss! Kjørte opp til Nordre Vælsvannet fra vestsiden av Randsfjorden, opp i områdene til Gran allmenning. Med veiforklaring fra Evy klarte vi oss fint 🙂 Blei litt forvirret da jeg parkerte ved veis ende, men jeg hadde til og med fått kart med tips om fine steder å tilbringe natten.
Jeg valgte å gå over til …. jeg sliter med å huske navnet, men som løsningsord har jeg stuebord! Må bare snu litt på det så blir det Borstuvannet! Ha ha! 🙂
Jeg gikk helt opp i nordenden av vannet, til Borstua! Håpet det skulle være en svalgang eller annen mulighet til å få tak over hodet, men det var det ikke. Det var bølgeblikkplater på taket, så vann vil jo bare få en rutsjebane!
YR hadde lovet meg at det ikke skulle regne en dråpe før 0600 påfølgende dag. Så jeg rigget meg til med madrass og bok! Det var da jeg oppdaget at det har gått hull i liggeunderlaget mitt. Jeg har vært veldig fornøyd med det, og tenkt at det må være vanvittig slitesterkt med tanke på alt jeg har utsatt det for. Det har måttet tåle alle typer underlag, og mange netter har det vært mer hundemadrass enn mitt underlag. Det holdt altså 45 netter, og det bør jeg vel være fornøyd med. Nå er det om å gjøre å finne igjen lappesakene som fulgte med, og eller prøve et annet stalltips jeg har fått!
Jeg tenkte at jeg fint skulle klare ei natt uten madrass, så jeg slo meg til ro med det, Leste, og tok noen bilder av gutta.
Klokka gikk, og skylaget tetnet til….. jeg hadde lagt meg i soveposen, for varmt var det ikke heller. Tok ikke lang tid før det begynte å regne. Veldig lite til å begynne med, men jeg bråbestemte meg for å stikke av! Det var drøye 20 minutter å gå til bilen i relativt ulendt terreng. Så for meg en senere exit med hodelykt i styrtregn i mørket – sikkert forbanna også! 🙂 Jeg rakk ikke bort til bilen før det begynte å regne mye….!
Det er ikke bare når man kjører tidlig på morgenen man får se dyr. Oppe ved Borstuvannet var det kanadagjess. De satt så fint på en stein ikke langt fra land. Et stykke borti veien, ved Piltrud, fikk jeg se en elg på tur over veien og inn på myrene. Et flott skue! Lenger ned i veien fikk jeg nok engang se ei røy som vagget foran meg på veien, Håpet jeg skulle klare å få tatt et bilde av henne, men akkurat da svingte hun ned i noe buskas.
Vel nede på Vestsidevegen var det bare å nyte et fantastisk lys. Først denne renbuen, som nesten var dobbel…
Borte ved Glassverket måtte jeg bare vrenge av vegen for å få tatt bilde utover vannet ved brygga!
Lyset fra øst og vest var i så kontrast at det ble helt spesielt. Karene som jeg hadde brøytet meg forbi så litt rart på meg, men det fikk så være. De kom ned til brygga og fikk badet da jeg var ferdig med mitt! 🙂
Vel hjemme var jo alt en fryd, med hjemvendt katt, plenty av tak over hodet, og en myk madrass. Natt nummer 46 får bare vente! 🙂
PS! At jeg løp hjem med halen mellom beina kan ha vært en sterk overdrivelse, men ingen kan ta fra meg at jeg gikk fort! Ha ha!
Tusen Takk, Jane!
Nei, noen ganger er det vel ok at staheten taper!
Genialt? Nja… hadde jeg vært genierklært burde jeg husket navnet på vannet uten huskeregel, kanskje! Men, takk allikevel!
Flott innlegg igjen, som vanlig og nydelige bilder, både av dine firbeinte venner og landskapet rundt.
En trenger ikke trosse alt for på død og liv, sove ute. Du gjorde antagelig et klokt valg. Tur ut skal jo være litt trivelig og det går litt dårlig om en blir både vår og kald..
Fin måte å huske stedsnavn på må jeg si. Genialt egentlig!