10.08.2018

I går kjøpte jeg meg nytt liggeunderlag. Det eneste motivet for å velge akkurat dette, er prisen. 

Hos Sport Outlet i Hønefoss kostet det kun 600 kroner. Måtte selvfølgelig ut for å prøve det med en eneste gang! Det var spådd rikelig med regn fra midnatt, så jeg måtte velge meg et sted å ligge med tak over hodet. Ville også ha bilen i umiddelbar nærhet for å slippe unna at alt skulle bli klissvått. 

Valget falt igjen på denne røde hytta i vika ved Samsjøen! Var jo litt spent på om jeg var hallusinert sist gang, eller om jeg virkelig evner å ha kontakt med underverdenen, eller – oververdenen? 🙂 

På vei til Vika stoppet jeg ved den fine Finneplassen, Så ikke ut til å være folk der så jeg dristet meg ned for å ta noen fine bilder av gutta.

Det stedet er virkelig en perle. Jeg kunne fint ha bodd der! Hvis jeg hadde en svær. selvgående gressklipper, for plen var det mye av! Den var til og med grønn, i motsetning til min gule! 

Dette stedet ble ryddet av rugfinner en gang på 1600-tallet. Det er ikke mye å se etter hustufter og åkrer fra den tid. Det er kjent at Lars Finnplassen (1829-1888) bodde der i sin tid. Han ble regnet for en av Ådals beste jegere gjennom tidene. Seinere bodde Karen og Olaves Finnplassen og Martinius Johansen der, på hver sin Finneplass.

Martinius fortalte på sine eldre dager et og annet fra sitt strev i Finneplassen som han uten noen slags bitterhet så tilbake på :

Men de tre gode råd har jeg fulgt: Jeg skulle holde meg borte fra sterke drikker og engang så jeg aldri annen sterk drikk enn vann, jeg, så vannet har jeg holdt meg unna så sant jeg har kunnet få øl og brennevin og akevitt som i dag!

Så skulde jeg holde meg unna folk og sky sammenstimlinger. Og det har jeg gjort, og de fleste folk har jeg sett ved kirkene, så i dem har jeg aldri vært!

Og så skulde jeg dele med dem som var like fattige og mer trengende enn jeg selv. Og største fattigdommen og trangen har jeg funnet hos kvinnfolkene, så dem har jeg gitt alt det jeg orket?. Og den gamle klukkler ved erindringen om den delen av tilværelsen. Men, slutter han snart med stillferdig å si:

Og nå venter jeg bare på utslettelsen av det alt sammen!

Martinius døde den 8. juli 1947 på Gran pleiehjem og ble begravet fra Hval kirke i Ådal den 15. juli. 

Tekst er hentet fra www.historieboka.no

Vi kom oss bort i Vika og gjorde oss klare for natten Dette liggeunderlaget måtte jeg ta et bilde av, for det kommer nok aldri inn i futteralet sitt på den samme fine måten…

Og fasiten i dag sier at det nok stemmer! Mesteparten av underlaget er forsåvidt inne i trekket, men ikke absolutt alt! 🙂 

Siden jeg ved forrige besøk akkurat her opplevde den trolske Ådalen på sitt beste skal jeg innrømme at jeg var spent på om jeg ville høre noe udefinerbart igjen. For å komme i rett modus begynte jeg å lese denne boken : 

Allerde på side 7 beskriver Mikkjel Fønhus den gamle gjengangeren jeg har sett for meg i hytta : 

Der går de, mannen og hunden, over myrene langsmed Redøla, der tuver av døende kjerringris blør rødt bortetter, som åpne sår. Mannen og hunden går en time. De går en time til. Mannen er liten og rundvoksen, og folk kaller ham aldri annet enn Gaupa! Han har langt skjegg, mørkt og stridt som lav. Øynene har mest samme letten som skjegget; de er så kasse og kalde at de nesten svir, og så små at det ser ut som de holder på å gro inn. Ved venstre munnvika har  han noen stadige rykninger; disse rykningene fikk han da han var unggutt, og nå legger ikke engang merke til dem; men de er der støtt, enten han sover eller er våken, Gaupa bærer grå vadmålsklær, med sølvknapper i vesten, Disse sølvknappene lyner i sola, de er selv små skinnende soler. Over aksla henger en rifle han kaller Uværet, og hunden han leier i band, er stor, ragget og mørk, og han heter Bjønn!

Med denne livlige beskrivelsen i minnet var det bare å legge seg til å sove! Ha ha! 

Jeg sovnet rundt 23 faktisk! Våknet av at gutta satte i gang en salutt rundt midnatt. Hva de enn hadde hørt gikk meg hus forbi. Jeg kan altså konkludere med at jeg ikke har noen evner – ha ha! Ihvertfall ikke under og eller overjordiske! 

På tur hjem satt jeg klar med mobiltelefonen for å dokumentere dyr jeg ser, for at folk skal kunne tro meg! Ha ha! Vel. jeg så to harer, med en kilometers mellomrom, og ingen av dem var interessert i å tilbringe tid i rampelyset, så de snudde på hæla og stakk til skogs igjen! Så ikke flere dyr før jeg kom hjem! Hadde en katt inne, og en viss annen rømling ute. Han kom da jeg ropte på han og ble høyst frivillig med inn! Nå er alle samlet, og vi forblir nok her det kommende døgnet!

Og det var punktum for natt nummer 46 ute! 

 

 

 

    1. Litt av en fyr han Martinus, og litt av noen leveregler. Hadde kanskje draget på kvinnfolk også. Siden det var i dem han så dem største nøden og trangen (?) og det var til dem han hadde gitt “alt han orket”.
      Da jeg leste, så jeg vel snarere for meg en litt skitten, gammel “ensomfrans” – eller rettere enstøing. En som hadde livlig fantasi og som hadde hatt utviklet historien sin iløpet av årene, – for å opprettholde gleden over livet..
      Nok en gang – flotte bilder 🙂👍

    2. Imponert over overnattingsturene dine, jeg er alt for glad i senga mi til å overnatte borte. Men en natt under åpen himmel er bare nydelig med bra underlag og myggen på ferie.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg