Av disse fire Vælsvannene i vårt distrikt vil jeg nok kåre dette til vinneren av de tre jeg hittil har sett. Det nordre vannet er såvidt jeg kunne skjønne ikke så tilgjengelig. Av de øvre og nedre har jeg ligget ved det nedre, tror jeg… trenger en ekspertuttalelse her! Jeg mangler altså det øvre, og det må jeg gå inn for å finne! Dette søndre slår det nedre fordi det er fint å gå rundt! 

På denne turen fikk jeg brukt for førstehjelpspakka jeg fikk av Sander!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg er så til de grader klønete at jeg klarer å pådra meg denne skaden ved å måke fingeren oppi biltaket da jeg skulle løfte ut sekken min….

Det er så lite at det knapt nok kvalifiserer til å bli kalt en skade! Ha ha! Men, vondt gjorde det der og da, og det er håpløst med denne neglfliken som henger seg borti alt som er!

Da er det kjekt å ha med seg en sykepleier! 🙂

Denne sykepleieren er veldig glad i å bade, og ville selvfølgelig gjøre et forsøk på å komme seg ut i dette vannet også!

Det var så mye mudder hun måtte tråkke gjennom at hun ga opp! Men, forsøket blei et fint bilde, om ikke annet!

Ingen av gutta ville bade heller, så når de hadde fått løpt fra seg litt reide vi opp senga! Jeg er nødt til å skryte av dette nye liggeunderlaget. Jeg lå SÅ godt! Det jeg gjorde annerledes fra forrige natt var å ha litt mindre luft i. At jeg hadde en vegg i hodeenden var også en bedre løsning, for da forsvant ikke puta! Som uteligger er jo tilgangen til en vegg for luksus å regne! 

Vi valgte å snike til oss en plass under tak på denne hytta… 

Er det noen som vet i hvem sitt eie den er? Jeg mener å ha hørt at den tilhører en allmenning, eller tilsvarende, og at det går an å leie den? Jeg har aldri sett folk der…. 

Nå er vel ikke jeg kjent for å være utpreget optimistisk, men å tro at det ikke skulle begynne å regne når himmelen ser silk ut… 

Som vanlig ble det tidlig kvelden på oss! Kristin hadde tre nattevakter bak seg, og sovnet etter ca 25 sekunder! 🙂 Jeg koste meg med denne Trollelgen Mikkjel Fønhus skrev om. Jeg har i et tidligere innlegg beskrevet denne jegeren i boken, Gaupa, og hunden hans, Bjønn. Det er jo ikke så rart at fantasien min løper løpsk i mørket når Fønhus skirver : 

Om en stund legger Bjønn seg borte ved døra. Det igjen ikke en lyd der inne, men Gaupa har en kjensle  av at han og Bjønn ikke er alene i bua. E vindgufs puster ned gjennom peispipa, og han synes det er som noen drar etter været. I stillheten etterpå kan han merke dette underlige småpratet, som bare hører den ubrutte stilla til, Det kommer allsteds og ingensteds fra. Er det dødens stemmer som går igjen? Som kvisk fornemmer han det, alltid i samme tonehøyde og alltid like, Kviskret blir til ord : djur, djur,,,,, 

Jeg blir liggende og høre på stillheten! Det er både flott, og litt skummelt i mørket! Ikke lenge etter bryter regn som trommer på taket stillheten. Det er nesten en befrielse å få det å høre på! 🙂

Når det lysner av dag mener gutta at dagen skal begynne! Ikke hjemme, der ha vi gardiner, blendingsgardiner og markiser for å holde lyse ute! Det er en yrkesskade etter så mange år med skiftarbeid! Men, ute på tur kommer vi ikke unna lyset, så kl 0500 var det visst på tide å stå opp! Det regnet, og bilen mente det var 9 grader ute! Skikkelig høstvær! Undertegnede lo litt av boblevesten Kristin hadde på seg i går…. jeg lo ikke i dag! Innså at jeg må revurdere standardantrekket som har bestått av shorts og t-skjorte veldig lenge nå! 

Det var natt nummer 47 det, gitt!