Reklame | https://www.facebook.com/landstrykern

Jeg er så heldig at jeg ble invitert med på fjelltur! Jeg har ikke vært på Hardangervidda siden jeg gikk på ungdomsskolen, og det er dessverre en god stund siden nå! Jeg gledet meg derimot som ungen jeg var ved forrige korsvei, og hadde pakket klart i god tid før avreise! 

Jeg plukket opp Jane på Noresund, og så satte vi kursen! Mitt første møte med Hardangervidda på denne turen var Tuva turisthytte. 

En fin hytte med veldig hyggelig betjening! Jeg kjøpte meg heldigvis en buff, og så tenkte jeg det var lurt å ha et lite søtt kompass! Selvom jeg ikke er skrsåsikker på hvordan jeg bruker det! Ha ha! Men, det hadde vært fint å si at jeg hadde et hvis det skulle oppstå en krise av noe slag! 🙂

Så godt forberedt var det bare å beine avgårde! Enda godt jeg var i følge med folk som var kjent, jeg kunne havnet hvor som helst… og det var et rikt utvalg!

Sorry og Linus ble utstyrt med kløv. De måtte bære maten sin, godbiter og noe småtteri for meg. 

Sindy fikk slippe å bære, men hun måtte være los over noen elver små! Merkelig nok datt ingen uti! 

Foran i følget gikk Tom og Jørn. Sistnevnte kom i ens ærend for å bære inn en sekk med ved til oss! Tusen hjertelig takk for det! Utrolig sporty og snilt! 

Vi i baktroppen gikk i langt mere moderat tempo! Jeg måtte jo ta bilde av enhver himmelretning absolutt hele tiden! Det var jo perfekt fotovær! Den sure, kalde vinden synes ikke, men jeg skal hilse å si jeg var glad for at shortsen blei igjen hjemme! Jeg hadde sett ut som en kronidiot hvis jeg hadde dukket opp i den. Ille nok at jeg sto der med joggesko på beina, helt til Tom kommenterte at det kunne være litt vått underveis….. Skulle tro jeg aldri har vært utenfor døra! Ha ha! Vel….vi gikk videre på livets landevei, som denne stien nesten er like bred som…. 

Vel fremme i campen ble gapahuken satt opp på en blunk, og Tom var raskt i gang med å kokkelere!

Det var ikke småtteri som kom ut av sekken til den mannen! Kokekar, primus, steikepanne, bestikk – og, veldig mye mat! Og da snakker jeg ikke om lettvin Real turmat på pose, altså!

Det første han serverte var egg og bacon med alskens godbiter oppi. Jeg er ekstremt sær, og spiser egentlig ikke noe av det…. men, jeg smakte på bacon!Og mens vi nå snakker om ting jeg ikke pleier å gjøre, så er dette laaaaaangt utenfor normalen… 

Det er ikke bare kaffe! Det er whisky oppi! Og ja takk, to kopper til meg! Skal si jeg utfordret en hel haug med smaksløker! 

Etter alle disse utskeielsene var det godt å krabbe inn i den svære lavoen som Tom hadde bært med seg til oss. 

Jeg hadde vært svær i kjeften og sagt at jeg kunne ligge utenfor lavoen hvis det ikke skulle komme nedbør. Jeg sa også på et tidspunkt at jeg kunne ligge i gapahuken….. merkelig rart at jeg ikke har lært noe de første 53 nettene jeg har ligget ute dette året… I så kald vind i så lav temperatur i en så dårlig sovepose er jo helt talentløst! Igjen var det andre som var klokere enn meg i dette følget, så jeg havnet innendørs! Og TAKK for det! Det var jo mer enn kaldt nok det! 

Lørdag morgen var det godt å våkne og se det fine været gjennom åpningen… 

Bikkjene hadde sovet godt på reinsdyrskinn og godt inntil oss, så de var fulladet og klar for nye eventyr!

Etter frokost gikk Jane og jeg retning Rundnuten, som ligger på ca1250 moh. 

Igjen da var det noen som var bedre forberedt enn meg og hadde med kart over området.

Selvom det fremdeles blåste friskt hadde vinden løyet betraktelig, så vi koste oss en god stund oppe på toppen!

Artig å ta bilder av en så fotogen gjeng! Jeg gikk til slutt også med på å sette godsiden til…. 

Hadde det fint der med utsikt over Skjerja! Men, ned måtte vi jo igjen….. 

Nede i campen hadde Tom kastet ut en dupp med mark uti. Sånn ellers tok han livet med ro…. 

En god fjellmann hviler når han kan! Og det må jeg si, at jeg setter STOR pris på å få være med han på tur! Han har frekventert Hardangervidda siden 1986 og er utrolig kunnskapsrik! Heldigvis delte han mange historier, ikke bare om Hardangervidda, men også Femund, Troms og Finnmark! Jeg var lutter øre og koste meg med fortellingene! I tillegg til å være en erfaren fjellmann er han en grådig fin fyr! En gentleman! Han bar, ikke bare sitt, men også litt av mitt! Han hjalp oss over elvene, han utstyrte meg med staver, han fyra bål, han lage mat, og han svarte villig vekk på alle mine spørsmål! Ikke nok med det, han er jo så godt kjent i våre trakter her hjemme at jeg allerede vet om et par steder jeg kan besøke! Takk, Tom!

Til lunsj serverte han betasuppe! Det var veldig godt! 

Alle tok livet med knusende ro, og bare nøt å være akkurat der, akkurat da, tror jeg! Linus kan kunsten å hvile på tur….

På ettermiddagen ville Tom og Jane gå til Ivar på Skjerja med avisen! Undertegnede måtte dessverre melde pass og ta et hvileskjær med noe smertestillende. Linus, Sindy og jeg ble utnevnt til midlertidige leirsjefer, mens Sorry ble med på tur!

Wikipedia opplyser at Skjerja er et vann på Hardangervidda, sør i Hol kommune i Buskerud. Utløpet er mot vest gjennom Skamåne til Grønevatne. Andre nettsteder beskriver det som Hardangerviddas perle, og det skrives mye om store fiskefangster. Senest dagen før vi kom skal det ha blitt tatt en ørret på 4.2 kilo i garn. Tom fortalte meg at en tredjedel av vannet er satt av til stangfiske, mens resten av fisket foregår fra båt. som forøvrig kan leies for to timer av gangen. 

Vel fremme på Skjerja hos Ivar målte de ut K faktoren på fisken for tiden…. 

Lengde og vekt brukes til å regne ut fiskens kondisjon, K faktor. Målet fra snutespissen til halefinnens bakkant, og vekten målt til nærmeste gram brukes i regnestykket – som jeg ikke er i stand til å gjengi! Men, denne Ivar som heter Sygnaberg til etternavn kan jeg fortelle om! Han har vært oppsynsmann på Skjerja i bortimot 30 år, og befinner seg der hver sommer fra veien åpner rundt St.Hans til rypejegerne tar over hytta fra 10. september. Der selger han fiskekort, og har generelt oppsyn med vannet. Han skjøtter båtutleie, og utleie av sengeplasser på hytta, i tillegg til å betjene vakttelefonen som er betjent fra 17 til 18. Alt dette har han gjort på rein dugnad i alle år, og er æresmedlem i Geilo jeger og fiskeforening. Selv om helsa skranter går han inn – hvert år! 

Det er ingen tvil om at Sorry koste seg på tur! 

Hvorfor noen har gitt hytta si navnet Hallo vet jeg dessverre ingenting om!

Da hele turfølget var samlet i campen igjen var det duket for middag, Undertegnede hadde krabbet ned i posen og kost seg litt med å lese Mikkjel Fønhus, og måtte mobilisere en god dose folkeskikk for å gå ut igjen i kulda! Ha ha! På reinsdyrskinn i gapahuken ved bålet var det ikke noe problem! 

Igjen briljerte Tom og serverte intet mindre enn entrecote med tilbehør til middag!

Tusen takk for maten! 

Det var jo fullmåne, og det hersket ingen tvil om at det kom til å bli frostnatt…. 

Å ta bildet av den flotte månen med et mobilkamera er jo nesten dårlig gjort, men jeg får tro at stemningen kan formidles allikevel! 

Det ble tidlig kveld for alle! Det var nok lurest å krabbe ned i soveposen med alt tilgjengelig ulltøy på! Ryktene vil ha det til at jeg sovnet veldig fort, det kan vel ha rot i virkeligheten! 

Det ble en rolig morgen for alle, og mye kos for noen! Jeg hørte Tom si  noe om at hun ligger så stille og gir ikke mye lyd fra seg. Jeg rakk å tenke at det var fint, men det var ikke meg han mente – det var Sindy! Ha ha ha! Jeg, derimot, ble omtalt som både moped og motorsag! Enda godt han ikke sa motorsykkel og skogsmaskin! Ha ha! 

Igjen sto det sikringskost på frokostmenyen, og kaffen ble traktet på en svartkjele med respekt for seg selv! Den har vært på mange fine turer, den! 

Etter frokost måtte man jo kose seg litt…. 

…. og leke litt…. 

Etterpå var det bare å innse at vi måtte begynne å pakke! Jeg tjuvstartet og tok noen bilder oppe i lia. Måtte jo ha et fint bilde av Sindy, siden vi var så heldige å få låne henne med oss på tur! 

Sorry poserte også villig vekk… 

Linus speidet etter de andre… 

… men, de valgte en litt annen trase! Vi traff på dem igjen før vi var tilbake på Tuva!

Hvis noen lurer på hvor fornøyde vi er med turen så tror jeg dette bildet av Sorry illustrerer det… 

Vi har kost oss veldig! Tusen hjertelig takk for at jeg og alle hundene fikk være med dere på tur, selvom jeg er litt krøpling og treig! Da gjenstår bare veien hjem, og med en slik opplevelse i bagasjen gikk den lekende lett!

TAKK!!