Jeg har ikke ligget ute siden helgen på Hardangervidda for to uker siden. En av grunnene til det er at jeg var så heldig å få bli med til Hafjell forrige helg. En annen grunn er at jeg på en måte har mistet roen jeg hadde i prosjektet. Kanskje det er høstmørket som gjør det, eller kanskje jeg bare nådde et metningspunkt? Tja, jeg er ikke sikker!
Men, i går ville Kristin og Sindy være med, og da fant jeg gleden i å dra ut på tur igjen!
Vi hadde fått med oss den dystre værmeldingen som sa at det skulle bøtte ned i dag, så vi valgte den nærmeste løsningen; gapahuken i Gjesvoldåsen! Det var ikke et alternativ å legge seg ute uten tak over hodet i natt!
Vi gikk en tur bortover på åsen, og der, som så mange andre steder, blomstrer det som om det skulle vært tidlig på sommeren…
Vi gikk tilbake til gapahuken for å rigge oss til for natten!
Det blir jo naturlig nok tidligere mørkt, så allerede rundt 20 befant vi oss i horisontalen med hver vår bok. Og da fant jeg igjen litt av denne omtalte roen! Det er fantastisk å ligge varm og god under soveposen mens høstvinden rufser til trærne rundt deg!
Den boka jeg helst ville lest har jeg akkurat fått i gave.
Den boka er alt for fin til å ta med seg ut på tur! Den skal jeg kose meg med og lese utover høsten her hjemme! I stedet leste jeg som vanlig Mikkjel Fønhus. Jeg leste ut “Mannslagerhola”, og begynte på “Fra skogsdjup til isbre”. Der skriver han :
Gyri Seltten slo av seg skinnfellen, la beina over kanten av brisken, fikk fatt i stakken, dro den fort på seg; det kjentes grøssent å stå opp; det lidde nå også ut i de første dagene av september, så nettene var kalde her oppe i de høgtliggende skogåsene. Og gjennom den vide ljoren i taken kom nattelufta fritt ned i bua. Det fantes ingen vinduer, bare en glugg i veggen mot vest, en glugg med en grov tretapp i. Nå tok hun tappen ut. Og gjennom den firkantede åpningen så hun skogåsene vestom setra, men over åsen lenger inne, langt borte, kuvet det seg ut snaufjell, rundaktig over toppen; der var morgensola alt kommet, og toppen lyste så ilende kvit, for det var fakt nysnø der i går natt….
Kristin leser fremdeles Jojo Moyes, og jeg gleder meg til å låne den boka og lese den etterpå!
Vi hadde det veldig fint med hver vår bok. Men, som nevnt blåste det friskt, og når man legger seg ute i en furuskog faller det ned en kongle i ny og ne. Noen av dem traff taket på gapahuken, og jeg kan si med hånden på hva som helst at det er litt teit med to voktende aussier i campen! Det hjalp ikke nevneverdig at det på et tidspunkt faktisk var en mann som rundet hjørnet… jeg så bare et bein, og det bekrefter jo bare at det ikke var Even Beinlaus som kom! Han ble borte på et blunk! Linus tok på seg ansvaret for å varsle på alt, og ikke minst ikkeno etter det. Sorry stemte i, mens en viss lapphund var helt uskyldig!
Gemyttene roet seg helt etterhvert, så da ble det mulig å sove! Jeg hadde tatt med meg den gamle soveposen min fordi det ikke var meldt mindre enn 13 varmegrader i løpet av natten, og jeg gikk igjen for shorts og t-skjorte! Det var mer enn varmt nok for meg! Men, Kristin lå med ull over, under, foran og bak i den nye soveposen som holder ned til 18 minus….og begge hadde det fint!
Jeg må berømme YR for å være punktlige i dag. Det skulle begynne å regne kl 0600….. det begynte 0558! Det var koselig å ligge å høre på regnet et liten stund …. helt til vi innså at tjærepappen i taket på den gapahuken på ingen måte er tett. Og nei, vi rakk ikke å pakke sammen før alt var vått! Samma det! Vi er trygt i hus og har hengt utstyret til tørk!
Takk for nok en fin tur, og takk for at du blir med, Kristin!
