Reklame | https://www.facebook.com/landstrykern
I går hadde vi planer om å reise til Sauvallnatten på Norefjell, men det blåste jo så fælt at vi faktisk innså at det ikke var så lurt. Vi bestemte oss for å ligge i gapahuken på Utsikten ovenfor Sundvollen oppvekstsenter. Men, først ville jeg opp på Kronprinsens utsikt for å få tatt noen bilder jeg skal bruke på Instagram. Og, med Kristin som fotograf pleier jeg å bli fornøyd!
Det blåste stikker og strå der oppe, så det var ikke lett…
Og neida, jeg blei ikke fornøyd med noen av dem! Må prøve igjen en annen dag! Det er ikke fotografens skyld, altså! 🙂
Vi kjørte ned igjen til Sundvollen og gikk til gapahuken. Der var det jammen folk! Så da måtte vi endre planer igjen! Vi bestemte oss for å teste det nærmeste alternativet, gapahuken på Kleiva! Så da kjørte vi opp, igjen!
Vi beveger oss i vakkert terreng, så det er ikke noe problem å farte litt frem og tilbake!
Det var spennende å runde svingen oppe på Kleiva, og vi ble lettet da det ikke var folk der denne gangen!
Vi kom akkurat tidsnok til å få med oss litt kveldssol!
Det er en veldig fin gapahuk som idrettslaget Holeværingen og Skiforeningen har bygget.
Linus poserer gladelig, som vanlig! 🙂
Selv om det var varmt på dagen i går hadde jeg heldigvis vett til å ta med den nye soveposen. Ull hadde jeg ikke, det er jo fremdeles september, og varmt! Da solen gikk ned var det bare å gå i dekning under posen, SÅ varmt var det da plutselig ikke! Ha ha!
Slik så det ut hos meg etter at jeg hadde gått i dvale med boka til Mikkjel Fønhus! Takk til Kristin for å ha dokumentert det, liksom! Ha ha!
Apropos Fønhus, i disse jakttider; jeg må dele et avsnitt fra romanen “Snøskria i Tredalsfjellet” som kan glede mine jegervenner :
“Elling gjorde seg i stand til å dra. La litt niste i rypesekken, og øks. Tok Krag-Jørgensenrifla ned av veggen. Et fint våpen, innført i hæren for få år sia; ved å stå som medlem av skytterlaget, og kjøpe en slik rifle gjennom dette, fikk en den for tredve kroner. I denne slags børsa var det magasin for fem patroner, og når en da også hadde en patron i løpet, kunne en skyte seks skott tett etter hinannen om det trengtes. Dette var andre greier enn den gamle remingtonrifla han hadde før; i den kunne han legge bare en patron om gangen. Derfor kjente han seg nå bra sjøltrygg når det gjaldt å få over ende en bamse som kom ut av et steingruvvel her oppe under Tredalsfjellet… “
Om han klarte å skyte bamsen kommer jeg tilbake til!
Først må jeg fortelle mer om denne fantastiske natten i gapahuken!
Vi hadde jo gått litt hit og dit, uten å gå langt, Men, bikkjene roet seg og inntok rollen som vaktmestre langs den Gamle kongeveien mot Lommedalen! Og de fikk, eller tok på seg, flere oppdrag – også midt på natten, etter at alle som går tur til ganske normale tider av døgnet hadde gått hjem. Klokken 0218 våknet vi faktisk av at det gikk folk nede på veien! Da må det ha vært noen som har trengt å lufte seg etter en fest på Kleivstua, tenker jeg 🙂 De ble omhyggelig passet på, både på veien frem, og tilbake! Flinke hunder, det tenker jeg! 🙂
Jeg tror ikke det var noe særlig mindre enn 8 grader i løpet av natten…
Men bikkjene krøllet seg godt sammen inntil, og eller oppå liggeunderlaget, sekken,soveposen eller meg! Til og med Sindy ville ha ekstra varme i natt – det har jeg aldri opplevd før! Hun lå oppe ved puta mi hele natten, faktisk!
I mangel av noe annet å binde dem i har jeg fremdeles bikkjene forankret i belte rundt livet, og jeg kjenner nå at jeg blir mindre og mindre mottagelig for gløpper der det kommer inn kald luft! Men, så lenge jeg gjør det på den måten må jeg bare innfinne meg med at det er sånn!
Men nå, tilbake til denne bjønnen han Elling skulle skyte med rifla si. Det står følgende om det :
” Det snodde etter isen; men han fraus ikke, gode kledd som han var, i vadmål. Bare for knærne tok det til å bli kaldt; de gnudde stadig i snøen. Og han kjente de snart kom til å bli såre av gnuinga som den faste rensla.
Men en bestemt tanke hadde bitt ham, og inni ham liksom trutnet det mer og mer opp omkring den : var det helt tilfeldig. dette som hadde hendt ham, at han braut av leggen sin? Var det ikke påfallende at han skulle bli ute for dette nettopp snart etter han hadde tatt livet av denne bjørnen han hadde ligget der innestengt sammen med i steingruvvelet oppe under fjellet? Han sjøl var blitt reddet fra en sikker daue, da snøskria kom, nettopp ved å krype inn til bjønnen – på et vis kunne en si at bjønnen hadde berget livet hans.
Men etterpå hadde Elling tatt livet av bjønnen, Det skulle vel ikke være en straff dette at han hadde brukket leggen, mens han holdt på å dra bjønneliket over ura… “
Sånn gikk altså det! 🙂 Vadmål er forøvrig ikke en skrivefeil. Vadmel har norrønt oppkomme, og het tidligere “et visst mål tøy”. De norrøne bokstavene vil ikke tastaturet mitt vise dere, men vadmel har forskjellige dialektale navn, som vadmål, veinmøl og vømmøl!
Her er sjølveste Fønhusen avbildet i vadmelsdress, bærende på gullgraverutstyr! Han kompanjongen til høyre på bildet har kanskje vokst litt i fra vesten sin…. Ha ha! (Bildet er lånt fra digitalt museum)
Med unntak av varslingen fra vaktmestrene våre var vi enige om at natten hadde vært perfekt! Fint vær, god temperatur, og sist, men ikke minst, alt vi hadde med oss var tørt! Det er deilig å slippe å dra alt ut igjen, for så å stappe det ned IGJEN etter at det har tørket! Har gjort det noen ganger det siste halvåret!
Takk for oss til Holeværingen og Skiforeningen!
