Folk tipser meg fremdeles om steder å ligge, og nå er jeg primært ute etter gapahuker. Jeg fikk et godt tips om en gapahuk ved Holmenvannet på Sollihøgda, også kalt Niskinnvann, Dette navnet kommer fra Nis-kin, som er lokal dialekt for nes-tjern. I eldre tider var vannstanden lavere enn den er i dag, og holmene i vannet var da (for inntil ca 500 år siden) landfaste. Det var derfor ingen holmer, men et langt nes som stakk ut i vannet. Akkurat det med å være landfast kommer jeg tilbake til!
På tirsdag i denne uken ble jeg med tipseren, Elizabeth, ut på tur for å kartlegge denne gapahuken. Vi parkerte på Høymyr og gikk retning Mustadkroken.
Det regnet, men hva gjør vel det! Bikkjene fikk være litt løse, og koste seg som altid på tur. Da vi kom til sørenden av dette vannet fortsatte vi østover på blåmerket sti. Vi tok av nordover litt for tidlig, og kom ned rett nedenfor gården. Vi fortsatte nordover på vestsiden av vannet, og så jo denne fine gapahuken som lå ved noen svaberg på andre siden av vannet. Det virket som en smal sak og gå tilbake og finne veien dit!
Så kom fredagen, og vår venn Kristin var klar for en natt ute sammen med oss. Vi langet avgårde, fulle av forventninger. Vi passerte stedet vi hadde gått nordover tidligere i uken, og fortsatte til vi hadde krysset rødmerket sti, nede i et juv. Ikke lenge etter gikk det en sti nordover, og jeg synes den virket fornuftig å prøve. Vel… vi havnet på et sted det sikkert hadde vært fint å campe om sommeren…. men kunne ikke se noen gapahuk, trodde vi. Etter et par telefoner til kjentfolk åpenbarte dumheten seg…. gapahuken ligger ute på ei lita øy!!!! Da så vi jo taket fra der vi sto…..! Til mitt forsvar så det virkelig ikke slik ut fra vestsiden av vannet! Et kjapt googlesøk nå når jeg kom hjem kunne forhindret dumskapen…
Det kommer tydlelig frem av kartet at den ikke er landfast….. Ha ha!
Vi lot oss ikke knekke av det vi, så vi bestemte oss for å bli der vi var over natten! Kristin hadde sett en værmelding som sa et eller annet om 11 grader…. Den værmeldingen jeg hadde sett var langt fra så optimistisk! 🙂
Vi bestemte oss for å gå bort til Mustadkroken en tur. Det er en av DNT Oslo og omegn sine ubetjente hytter som er registrert i DNT’s Sjekkut-app! Så vi gikk bort og sjekket inn!
Det var ingen i nærheten, så bikkjene fikk rast fra seg ordentlig! Fremdeles bjeller å høre på skauen, så alle dyra er ikke trygt i hjemme i egen havn enda. Men, så lenge det ikke er kuer er det det samme for oss, altså! 🙂
De tre her er alltid i godt humør på tur!
Vi var ute og gikk til solen gikk ned, så da vi kom tilbake til campen var det bare å etablere sengen for natten! Jeg hadde endelig fornuft nok til å ha på meg ull under, men bare over, ikke under, ha ha! I tillegg hadde denne idioten på seg en boblejakke med hette, så jeg vil påstå at jeg var ekstremt godt forberedt! 🙂
Vel nede på bakken og i gang med en ny bok av Mikkjel Fønhus skjønte jeg fort at det systemet mitt med å ha soveposen som dyne kom til å bli problematisk! Liggeunderlaget isolerte ikke godt nok fra bakken, så jeg ble kald. Reinsdyrskinnet mitt, sier du?? Nei, det lå igjen i bilen fordi jeg skulle ligge inne i en gapahuk….. ! Før jeg rakk å gjøre noe med det gikk lykten min tom for batteri…. klokka 1920, liksom! Nye batterier? Nope! Da hadde jeg all tid i verden til å gjøre noe med soveposen. Kom meg omsider nedi, med bikkjene på både riktig og samme side! Med beltet helt oppe under armene fikk jeg lukket igjen posen… og det så vel omtrent slik ut :
Et syn for veldig spesielt interesserte! Ha ha ha!
Jeg må ha sovnet ganske tidlig, men våknet 0130. Da hadde jeg det varmt og komfortabelt, faktisk! Men, så satte blæren i gang en diskusjon med hjernen. De kranglet helt til 0315, da vant blæren. Og komme seg ut av det sammensuriumet av bikkjebånd, sovepose og sko uten lys var ikke enkelt når det er bekmørkt, men jeg lyktes!
Vel tilbake nede i posen fikk jeg ikke varmen igjen, og ikke lå jeg godt heller. Ormet rundt lenge og vel, og på et tidspunkt så jeg antagelig ut som en tube med majones som det er tatt en tredjedel av – jeg var sammentullet i den ene enden, med en meter ledig sovepose i den andre enden. Jeg utviklet stor sympati med larver i timene frem til det ble lyst.
De 11 omtalte varmegradene hadde forøvrig ingen rot i virkeligheten, det ble frostnatt på oss! Liggeunderlag og soveposer var det isbelegg på….! Det var ikke mye dagslys enda da vi begynte å pakke sammen, altså! Denne gangen ble det å pakke ned, for så å pakke opp igjen før man kan pakke det ned! 🙂
Vel hjemme klokken 0815 fikk jeg fart på varmepumpa!
Dette var altså årets 59. natt ute! Nummer 60 blir nok i traktene rundt Veme, tror jeg! 🙂 Forhåpentligvis uten flere hjernedøde manøvre fra undertegnede kronidiot!
Jeg er veldig glad for at du er fornøyd med bildene!!
Jaja, man lærer på den harde måten!😊 Theodor og mammaen er forresten utrolig fornøyd med bildene fra i går 😍