Og for en natt! Helt perfekt, faktisk!!
Jeg ble tipset om denne fantastiske gapahuken på Veme av grunneier. Fikk en veiforklaring som var enkel å følge, og det var godt å gå rett på, til en forandring fra forrige tur! 🙂
Vi satt fra oss bagasjen og gikk en tur oppover i terrenget med hundene, som fikk være løse! Det er også bra deilig etter en laaaaaaang periode med båndtvang! Vi fikk låne med oss Sindy også, og de tre løp rundt og koste seg!
Vi måtte jo på en eller annen måte feire at det var natt nummer 60, og selv om det ikke er helt forenlig med slankekuren min falt valget på pinnebrød!
Jeg hadde fått vite at det var fint å brenne bål der,så vi hadde med oss ved. Vi hadde fyr på bålet helt til vi sovna, uten å være plaget av røyken takket være det som må være en avansert utgave av en ljore…
Det jeg snakker om er denne hetta over bålet.
På dette bildet, “Haugianerne”, malt av AdolphTidemand omkring 1850, er rommet uten vinduer, og lyset kommer fra en ljore i taket.
En ljore er altså en åpning i taket på en bygning for å slippe røyk ut fra ildstedet og lys inn. Bygninger med ljore ble også kalt årestuer eller røykstuer, fordi røyken fra ildstedet ble sluppet ut i rommet – pipe eller skorstein manglet. Røykstuer kunne ha åre eller røykovn som ildsted. Ljoren var en nødvendighet i husene helt fra de eldste former for boliger (telt, gamme ,stue) oppsto, og til ildsted med lukket røykløp ble innført på 1500 og 1600-tallet.
Det var forøvrig flere som synes det fristet med pinnebrød….
Og selvfølgelig fikk de smake 🙂
Da maten var fortært hadde det allerede begynt å mørkne, og det var bare å rigge sengeplassene. Undertegnede leser fremdeles Mikkjel Fønhus, og nå er det romanen “Underlig hare i Kinnerudskogen” – en roman alle harejegere ville kost seg med, tror jeg!
Han skriver : “Kviten (haren) ligger der og hører alt i ett det digre dyret, så et stykke unna, så nærmere; han hører småkvist som knekker, dempete duns i marka for labbene;to ganger ser han det fremmede dyret; det er ansless i hodet enn en rev, på reven står ørene rett opp, her henger de ned og er så lange at de slenger under spranget. Kviten ser et halvåpent gap, og en tunge som henger ut. Men dyret kommer ikke imot ham – så bare ligg still, ligg dørg still. Da er du vanskelig å få øye på! Men om en stund vet han ikke ordet av det før den andre kommer kloss innpå ham, bakfra, utryggheta slår brått over i skrekk, og Kviten jager ut unna den kvisttette tømmertoppen. Med det samme hører han et ildgaul bak seg. Kviten springer vilt, kroppen tøyer seg ut og krøker seg i hop igjen under hoppene, de kraftige bakbeina sender ham langt framover hver gang han bykser i….”
Jeg kan jo ikke ødelegge spenningen og røpe fortsettelsen! 🙂
Kristin leder Det Beste! Et magasin jeg husker vi fikk i posten da jeg var barn. Jeg trodde ærlig talt ikke det var i produksjon lenger, men der tok jeg skammelig feil!
Rundt 21 slukket vi lysene. Jeg lå godt, jeg hadde det varmt, alt var tørt… og vi hadde fremdeles fyr på bålet. Jeg lette etter ordet som beskriver situasjonen best, og jeg landet på tilfreds! Kan man ha det bedre da? Neppe! Alt sto i kontrast til den dårlige opplevelsen på forrige overnatting, som egentlig bare var fæl! 🙂
Dette skiltet hang i gapahuken, og med hjelp av tre gjeterhunder voktet vi skogen vel i natt! De bråket overraskende lite, faktisk!
0815 gikk vi hjem! Strålende fornøyde etter ei fin natt!
På veien hjem rangerte vi gapahuker vi har ligget i – og de to som konkurrerte om førsteplassen var denne, og den på Kleiva! Denne på Veme vant! Det avgjørende var at bikkjene kunne være løse, og at vi hadde bål langt utover kvelden!
Vi sender en STOR takk til grunneierne, Anne og Lars! TUSEN takk for at vi ble tipset om og fikk låne denne flotte gapahuken!!
Vi får se da, om antallet stopper på 60, eller om det blir flere ute?
#liveterbestute #hektapåtur #netterinaturen #nattinaturen #friluftsliv #gapahuk
