Fordi været er så bra og fordi jeg fikk selskap av Kristin på turen valgte jeg å ta en natt til ute på rappen! Jeg hadde alliert meg med nøkkelinnehavere på Sollihøgda, og kunne derfor kjøre inn Toresplassvegen. Jeg visste om en gapahuk….
…denne, som ligger langs veien. Jeg har rastet der flere ganger når jeg har gått tur fra Sollihøgda til Sundvollen. Jeg hadde fått tips om en annen gapahuk som skulle ligge lenger inn, utenfor allfarvei, på Preståsen. Vi hadde studert kartet på forhånd, og med disse moderne appene på telefonen trenger man jo ikke lenger ta med papirversjonen!
Vi parkerte i enden av veien, og gikk i traseen til en skogsmaskin oppover i riktig retning. Det var et eldorado for grøftegrisen Sorry, så han måtte gå i bånd et par hundre meter til vi hadde passert den verste søla.
Disse to trives godt med å løpe rundt og lete etter gapahuker 🙂 Sindy var opptatt med noe annet da bildet ble tatt. Vi delte oss og lette på hver vår kant av åsen, og bikkjene løp mellom oss og kosa seg fælt.
Etter en stund hørte jeg Kristin rope! Hun hadde funnet gapahuken. Hun kom meg i møte, og sa litt forsiktig at jeg ikke måtte bli skuffa. Jeg ble veldig nysgjerrig, og må innrømme at haka falt et par hakk da jeg kom frem….
….. vi måtte jo flire litt, vi som er vant til fine gapahuker, som den luksusutgaven på Veme, for eksempel. Vi vurderte å stikke tilbake til den vi hadde sett på først, men så gikk det vel en liten faen i oss, så vi valgte å bli der! Jeg lå og tenkte på det i går kveld, at vi burde skamme oss som i det hele tatt tenkte tanken på at den ikke skulle være bra nok. Folk lever jo under verre forhold rundt om i verden, og jeg velger å ligge ute, alle har dessverre ikke muligheten til å velge det bort. Med det utgangspunktet sopte vi litt møkk av de skumgummiflakene som lå der inne, og installerte oss som best vi kunne.
Det var en blid gjeng som befant seg på Preståsen i går kveld! Vi hadde ikke med noe ved, så vi ble sittende en stund ved den gamle bålplassen uten noe å varme oss på.
Plassen var merket av tidens tann, men her har det nok blitt fortalt mange gode jakthistorier tidligere!
Allerede klokken 17 krabbet vi ned i soveposene for å få varmen. Det var en iskald nordvestlig vind, og ikke mange plussgrader. Klokken 1730 kom det en hagleskur! Enda godt at det ikke kom i en annen form, som regn – da ville alt i hadde blitt vått!
Jeg lå og hakket tenner til klokken 19, da tok jeg fart og fikk på meg en ekstra ullgenser over ulla jeg allerede hadde. Et par ullsokker over de ullsokkene jeg allerede hadde på meg, ullbukse – og så tredde jeg lua godt nedover øra og gjemte hodet inne i hetta. Hadde selvfølgelig de fine ullvottene mine på også! Jeg fortsatte å fryse til klokka var rundt 21, da fikk jeg endelig varmen. Jeg må innrømme at i løpet av de fire kalde timene vurderte jeg å avslutte prosjektet… meeeen, de tankene forsvant da jeg fikk varmen i meg!
Det kule med så glissent tak er jo at jeg kunne ligge der og se hele Karlsvogna! Ha ha! Kassiopeia så jeg derimot ikke! Vi lå i nedoverbakke, i tillegg til at det skrådde ned mot siden. Det var ikke jeg som i all hovedsak lå på liggeunderlaget mitt i natt – det var de samme tre som delte reinsdyrskinnet i midten – og alle tre virket fornøyde! Sindy lå mellom gutta på skinnet og laget koselyder, så hun frøs nok ikke i natt!
Vaktmesteren, Linus, hadde mye å gjøre i natt også! Elgen, reven og ulven kan vel ikke ha trodd sine egne ører oppi der! Ha ha! Kan ikke tenke meg at det ferdes folk der oppe veldig ofte. Kristin hørte bjeller hele natta – jeg hørte ikke noen form for bjelleklang. Hvem av oss er det som har et problem, tro?? Ha ha!!
Det var en fin, men kald morgen på Preståsen! Vi fikk nok en frostnatt – det var is på vannet i myrene, og søla i sporet til hogstmaskinen hadde størkna! Tross lang masker, og en kald start på natta var vi enige om at det hadde vært nok en fin tur – og vi har allerede avtalt neste!
Vi er privilegerte!
