Reklame |

I dette prosjektet mitt med å tilbringe netter i naturen har tre av de 72 jeg har ligget ute blitt tilbragt i Vassfaret. En natt ved Nevlingen, en natt ved Fønhuskoia, og den siste natten sammen med Kristin og Lise ved Aurlandsfjorden. På den siste turen stoppet vi ved Skrukkefyllhaugen for å ta noen bilder og beundre stedet. Nettopp fordi dette prosjektet handler om å ligge ute lagret jeg Skrukkefyllhaugen i bakhodet! 🙂 Nå, de siste ukene når det har vært kaldt og vått vær om hverandre gikk tankene tilbake til denne fantastiske plassen. Prosessen fra tanker til handling var veldig rask! Kristin sa om alltid ja til å bli med, og folket hos Vassfaropplevelser svarte raskt og var veldig greie å forholde seg til! Tusen takk for det! 

Vi reiste hjemmefra klokken 11 i går. Sperillen freste hvitt mot oss da vi nærmet oss Nes, og da vi krysset brua der var det som å skru over en bryter til å bli full vinter! Det var friskt med en sur nordvestlig vind, men bare 5 kuldegrader. 

Det første vigjorde da vi kom til Skrukkefyllhaugen var å hente ved og fyre opp i ovnen. Og mens den blir varm skal jeg fortelle litt om plassens historie. 

Plassen er av de gamle boplassene i Vassfaret. Den ligger på en haug ovenfor vannet Skrukkefylla. Navnet betyr at det var et godt fiskevann hvor en kunne fylle fiskekrukka (skrukke – en fiskeveske av bjørkenever). Plassen ble ryddet rundt 1840-1850, og den eneste barnet som levde opp var Berte, som ble født i 1854. I 1891 giftet hun seg med en halling, Ola. De flyttet til Hallingdal noen år, og da de kom tilbake til Vassfaret var stua på Skrukkefyllhaugen nedbrent. Muligens var det fattigstyret i Hedalen som jaget dem og brente ned stua da de var borte. 

Berte og Ola fikk bo i Hallingvika på Flåsida av Aurlandsfjorden, og der ble de som de siste fastboende i Vassfaret til de flyttet til Flå i 1921. 

Nåværende eiere tok over plassen i 2005. og synes det var synd at plassen skulle bli helt borte. Skogen ble rydda og kulturlandskapet kom raskt tilbake. I 2012 ble stua satt opp, og i 2013 låven, og fjøset i 2014. Tunet på Skrukkefyllhaugen er nå slik som de tror det var fra opprinnelsen. Informasjon er hentet fra www.vassfaropplevelser.no.

Vel, vi var ute en god stund. og hadde det vært et kamera med film i hadde rullen vært tom! 

Bikkjene raste rundt og koste seg! Da vi kom var det ikke brøytet, og ikke bilspor lenger inn en avkjøringa til Vassfarkoia, og det var fint, for da visste vi at det ikke var noen andre i nærheten. Ikke at det hadde gjort noe, altså! Men, da passer jeg selvfølgelig på dem på en annen måte. De her har aldri stukket av! 🙂 Sindy var også med, og hun glemmer seg bort litt innimellom og snuser avgårde i sin egen verden, men er aldri langt unna! 

Vi ble imponert over hvor fort hytta ble varm! Vi var forsåvidt ute en god stund, men da vi gikk inn kunne vi skrelle av et par lag ull! Så var det bare å brette opp armene og stokke kortene!

De to her rotta seg sammen mot meg med en gang! Ha ha! Linus er glad i tanta si, han! 

Tiden går fort i godt selskap, og plutselig var det mørkt ute! 

Da ble det, om mulig, enda koseligere inne! For ikke å snakke om ute…. 

Dette er stua, og fjøset er i bakgrunnen. 

Det var en helt utrolig stjernehimmel vi nøt synet av da vi gikk kveldstur med hundene. Vi hadde Kasiopeia og Karlsvogna rett over hodet, og de som kalles 7-stjernene var et iøyenfallende syn! De heter Pleiadene, og befinner seg i stjernetegnet Tyren. 

Godt plassert inne i varmen igjen ble det mere kortspill… 

… og, han her har pokerfjes! Ha ha! 🙂

Vi pleier aldri å innta forfriskninger på disse turene våre. Det har vi rett og slett ikke behov for, og det er også bra teit når man skal kjøre bil tidlig på morgenen. 

I går, derimot, bestemte vi oss for å skeie ut litt! Som dere ser var det ikke akkurat i stor skala! 🙂

Vi er ikke natteranglere heller, så det ble tidlig stille og mørkt på Skrukkefyllhaugen! Jeg sovnet med en gang, og da jeg våknet igjen hadde jeg ingen kjente parametre å gjette klokka etter! Hjemme er det jo dessverre sånn at jeg kan vurdere klokka etter trafikken på veien. Etter en stund sjekket jeg, og ble skuffet over at den var 0045! Det er dumt når du er lys våken! Jeg sovnet omsider igjen, og våknet igjen 0400! Da sto jeg opp og fyret opp i ovnen, og gikk og la meg igjen. Det er så deilig å koble ut alle andre sanser enn hørselen, og nyte lydene fra den fine vedovnen! 

Jeg ga opp soving, og sto heller opp for å lese Mikkjel Fønhus klokken 0445! 

Det henger bilde av han på veggen i stua, og da er det jo ekstra stas å lese noe han har skrevet. Jeg begynte å lese en novelle om Buhunden Lydon, noe som burde være morsomt for mine venner som har denne rasen den dag i dag! Han var en tøff gjeterhund; denne Lydon!

Jeg ble ikke sittende lenge før Kristin sto opp. Og da var det bare å stokke kortene igjen! En koselig morgenstund! 

Vi måtte skrive i Gjesteboka, og det ser ut som Linus ville ha et ord med i laget om hva som skulle skrives der! 🙂

Da det lysnet av dag begynte vi å rydde og pakke, før vi vasket oss ut! 

Bilen påsto at det var 10 kuldegrader da vi startet på hjemreisen! Friskt og godt! Vi stoppet ved Aurlansjorden for å ta noen bilder…. 

… vi gikk glipp av det meste av rødskjæret som var på himmelen i dag tidlig, men det gjør så til de grader ingenting!

De tre her, Kristin og undertegnede var så innmari enig om at dette var en helt fantastisk opplevelse! Takk til Bjarne og Marit som eier stedet for at dere gjør det mulig for oss å få oppleve så mye av sjelen og tradisjonene som ligger i dette! 

All respekt til Berte for det livet hun levde! Kudos!! 

Denne natten kommer ikke med i tellinga, men det var nå allikevel den beste av dem alle, og vi kan vel trygt konkludere med at natten ble tilbragt i naturen!