32! Nevlingen i Vassfaret!

Det har vært mange legebesøk de siste tre ukene, og det første jeg gjør når jeg får to dager “fri”- det er selvfølgelig å ta en overnatting ute! Hvor, sier du? Ha ha! innerst inne i Vassfaret, så klart! Uten dekning i mils omkrets! Noen kalte meg en stabukk her en dag – og det takker jeg for! Det er jo på sin plass. Mulig jeg skulle hevne meg for at jeg ikke kan være med på korpsturen i helgen? Tja! Dette ble ihvertfall et plaster på såret!

Jeg hadde ikke reist inn der alene, det kan jeg skriver under på. Men, med Adrian som følgesvenn var valget enkelt. Vi har snakket om å dra ut på tur sammen, og denne uken sendte han meg en Snap. Han hadde planer om en fisketur på Holleia. Den planen hacket jeg, og inviterte meg selv med på tur til Vassfaret i stedetfor, ha ha! Adrian sa ja, han – så da reiste vi avgårde ved 12 tiden i går.

Vi stoppet og handlet proviant på Nes, og duret videre innover fra Hedalen. I mitt hode hadde vi tre alternativer; Skrukkefylla, Melodden eller Nevlingen. Da vi passerte Skrukkefyllhaugen så vi at det ikke var folk der, så det kunne vi beholde som et alternativ. Ved Melodden sto det parkert flere biler, så det slo vi fra oss. Ved Nevlingen var det kun tre biler, og to av dem hadde kommet med kanoer, så de lå sikkert ikke på odden jeg hadde sett for meg.

Vi endte opp mellom Nevlingsdammen og Pålsonivka; akkurat her, faktisk!

Der skulle det nok veldig mye til at det kom folk forbi så bikkjene kunne være løse i campen. Det er deilig for alle involverte parter! De går jo ingen steder, bortsett i fra når de skal på do – det gjør de et stykke unna, og det er jo et sympatisk trekk! De har blitt perfekte leirhunder, alle tre!

Her er hele turfølget mitt! En veldig fin gjeng!

Vi hadde med hengekøyer, og det var perfekte steder og henge opp på begge sider av leiren. Jeg fikk opp min først, og da måtte jeg jo prøveligge!

Jeg synes den hang skeivt og rart, men det var det bare jeg som synes, ha ha! Jeg fikk Adrian til å prøve den…

….og han hadde ingen problemer, selv med Sorry oppi! Veldig rart, altså – ha ha!

Bikkjene var nedom vannet og kjølte seg ned rett som det var. Det var veldig varmt! Vi hadde skygge lenge, men når den muligheten forsvant fikk vi virkelig kjenne at sola varmet.

Linus tok seg en svømmetur, han! Det kunne jeg tenkt meg å gjøre også – men, det inngår ikke i planen om å være forsiktig og ikke finne på noe tull, haha! Hadde jeg vært der alene hadde jeg kanskje ikke vært så smart i den varmen!

Adrian skulle henge opp sin køye, og det var ikke så enkelt som med min….

At han i det hele tatt kom seg så høyt opp i treet er for meg en gåte, selv om jeg bivånet seansen! Det jeg var mest spent på var hvordan han skulle komme seg ned med alle beina i kroppen inntakte….

Nei, altså – da hopper man bare ned! Lenge siden jeg var 29 og så vågal, ha ha! Skulle jeg gjort et slikt stunt måtte vi forhåndsvarslet luftambulansen!

Adrian fikk opp hengekøya si han, og den hang perfekt!

Ettermiddagen gikk, og vi koste oss! Her ser du Nevlingkollen i bakgrunnen. Den rager 1027 moh, og internettet opplyser meg om at folk mener det er Vassfarets aller vakreste fjell der det troner over Nevlingen, snaue 500 meter lavere.

Nevlingkollen er fjellet der kongeørnen har hersket i århundrer, og hvor det i begynnelsen av forrige århundre foregikk en heidundranes slåsskamp mellom to ungdommer fra Vassfaret, mens sambygdingene sto nede i dalen og fulgte med de dramatiske begivenhetene.  De to ungdommene var Anton Bjørke, sønn av Berte Skrukkefyllhaugen, og Vesle-Gudbrand fra Vassfarplassen. Nils Viker forteller i sine bøker om Vassfaret at krangelen dreide seg om en hoggorm Anton sprettet opp med Gudbrands tollekniv. Det gjorde Gudbrand så eitrandes forbanna at han utfordret kameraten til slåsskamp. Duellen endte angivelig uavgjort.

Vel, hos oss var hverken krangling eller slåsskamper. Det eneste vi gikk inn for å bekjempe var knotten. Den var en smule intens.

Vi smurte og spraya oss inn med Mygga og Autan. Jeg hadde også med Centaura til hundene. Det beste middelet av dem alle var bålrøyken. Den holdt vi liv i med kvist og kvast. Adrian så to mygg, jeg så ingen – men før bålet reddet oss var det en del klegg som beit.

Adrian hadde med seg fiskestanga, men marken sto igjen hjemme! Derfor prøvde han å friste fisken med kylling, men det ville de ikke ha, gitt!

Vi lå allikevel og så på duppen og håpet den skulle forsvinne under vann. Det er en tålmodighetsprøve, men disse overnattingene handler jo om å være tilstede i nuet, så en dupp i vannet blir reell underholdning, det!

Linus passet på å få litt kos både her og der, han!

Det nærmet seg middagstid, og på menyen sto kylling tikka masala! No less!

Om jeg ikke bidro?? Jo!! Jeg rørte litt i kjelen så det ikke skulle svi seg, ha ha! Ellers var det Adrian som mekket og disket opp! Det er første gang jeg opplever et stormkjøkken, og det er klart det gir mange flere muligheter enn det utstyret jeg har.

Jeg glemte å ta bilde av maten når den var ferdig, men det ble riktig så lekkert, men nanbrød og greier! Takk for maten, Adrian!

Sindy var den eneste som fikk være løs gjennom matprosessen. Hun har, i motsetning til gutta, vett til å holde nesa si unna, men samtidig være strategisk plassert hvis noen skulle være uheldig å miste noe ned på bakken, ha ha!

Etter maten måtte Adrian ha seg en kaffekopp. Jeg skulle ønske jeg også drakk kaffe. For det første det kult med en svartkjele, for det andre er det godt å ha noe å kose seg med etter maten, den effekten en røyk hadde, i sin tid. Adrian er i ferd med å legge fra seg snusen, det er veldig godt gjort!

Som substitutt prøvde han litt pipetobakk! Og nei, han kommer ikke til å begynne å røyke, så godt var det visstnok ikke, ha ha!

Klokken nærmet seg 23 da vi tok kvelden.

Jeg gikk for å sove på bakken sammen med bikkjene. Jeg lå veldig godt akkurat der.

Adrian kom seg inn i sitt lune hi, og ja – det kan være jeg misunnet ham myggnettingen en smule!

Jeg hadde håpet på en spektakulær solnedgang. Det fikk jeg ikke, men vi fikk tildelt en vakker kveldshimmel!

Kan vel ikke akkurat klage på det skuet!

Det var stille i campen til klokka var 0600! Da mente nok hundene at de hadde vært tålmodige lenge nok, altså! Jeg hadde vært våken med jevne mellomrom siden 0400, men jeg hadde planer om å oppføre meg som folk flest på tur, og de står ikke opp midt på natten, ha ha! Adrian har en sønn på 1 år og 8 måneder, så han er jo godt vant med sånne som Theodor – og meg, ha ha!

Det var ikke noe å utsette på morgenens himmel heller…

Vakkert!

Vi pakket sammen og reiste hjemover. Adrian er sikker på at han skal tilbake til Vassfaret, sa han. Godt jeg ga han et fint alternativ til den planlagte fisketuren på Holleia!

Tusen takk for turen, Adrian! Flott at du gidder å legge ut på tur med ei gammel kjerring som meg – det setter jeg stor pris på! Neste år har vi kanskje med Malene og Theodor også!

#friluftsliv #vassfaret #mittfriluftsliv #hektapåtur #liveterbestute #hundogfritid #nordiclife #mittnorge #nattinaturen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg