35! Ellingsetertjern med Sander!

Jeg har vært ved Ellingsetertjern to ganger tidligere. For to år siden, og i år, er det en av Ringerikes ti på topp, da gikk jeg opp fra Heggen. Den andre gangen kom jeg kjørende ned samme vei som i går. Da skulle hundene bade etter trening oppe i skogen til Anne og Lars.

Og disse, Anne og Lars, det er de som er så snille og låner oss den fine gapahuken på Veme. Denne gangen sa de som alltid ja, og låste opp bommen så vi kunne kjøre ned til tjernet. Tusen takk!!

Vi, det er denne gangen Sander og jeg! Sander har jeg vært så heldig å være fadder for. Den oppgaven kan man jo si mye om, og jeg kan kanskje ikke si at jeg har lyktes helt da han valgte en borgerlig seremoni,  ha ha! Uansett – jeg HAR gjort et forsøk på å få han med i kirken! Dengang handlet det om kirkeboken som deles ut til 4 åringer. Det passet dessverre ikke den dagen, så jeg tenkte kanskje at det ikke passet de kommende 10 årene…. ha ha!

Vel, Sander hadde lyst til å være med meg ut å ligge i hengekøye – og når en kjekk ung mann sier det, da må man jammen finne en dag det passer!

Vi reiste fra Vik klokken 1630! Da hadde vi vært innom og proviantert, og det var bare å stake ut kursen. Sander visste ikke hvor vi skulle, han ville overraskes! Fikk ikke noe inntrykk av at han var annet enn fornøyd da vi var fremme!

Så kjekt å ha egen sherpa!! Ha ha! Han slapp å bære alt, altså! Vi hadde ikke stort mer enn 100 meter å gå, så det gikk fint, og vel så det!

Bikkjene hoppet rett til vanns, selv om det ikke var så varmt! I tjernet vokste noe av det vakreste jeg vet…

Vannliljer! De tilhører Nøkkerosefamilien, og finnes i ferskvann over hele verden, sier Wikipedia. Da får vi vel tro på det, ha ha!

Det første vi gjorde var å henge opp køya Sander skulle ligge i. Jeg måtte jo for skams skyld gi han den grønne og ta den rosa/lilla sjøl, ha ha!

Jeg måtte jo prøve den jeg også!

Vi ble enige om å lage mat, og det enkle er som kjent det aller beste! Derfor hadde vi med oss ei pakke grillpølser og pølsebrød. Vi stekte pølsene i panne på Primusen…

Og til hundenes store glede ble det noen til overs – som det pleier å gjøre!

Jeg sendte gutta avgårde for å ta oppvasken! Veldig flinke, alle tre!

Jeg måtte jo ta en fint bilde av alle gutta! Fin gjeng!!

Selv om bikkjene hadde fått pølse lurte de nok på hvor den tradisjonelle pakken med godis befant seg…

Den som leter finner! Ha ha!

Sandre ville prøve køya, og det var det siste jeg så til han, ha ha! Jeg hadde advart han om at vi kanskje ikke hadde dekning der vi skulle være…

Jeg tenkte ikke på at det var mulig en gang, men han hadde vært litt lur, han, og lastet ned 6 Podder… hvis det er det det heter i flertall. Han roste køya opp i skyene, og lå så godt! Det er jo en befrielse å høre han si siden klokka ikke var mer enn 19, og vi hadde en lang natt foran oss.

Vi ble liggende i hver vår verden. Han med denne Podden, og jeg med evighetsprosjektet mitt…

Neida, det går jo fremover! I går kveld var det en viss spenning i om SSSR (Sovjet) og USA skulle utslette hverandre med atomvåpen. Fordi det ikke skjedde er jo selvfølgelig spenningen moderat, ha ha! Men, det er nå allikevel  moro å lese det som om man faktisk skulle befinne seg på kontorene til både Khrusjtsjov og Kennedy.

Klokken ble 21, og jeg bestemte meg for å sove på bakken sammen med bikkjene. Da er muligheten for å ikke bli vekket midt på natten betydelig mindre. Jeg måtte gjøre mitt aller beste så Sander ikke skulle mene at jeg er riv, hakkende gal, ha ha!

Ikke bare er han vakker, han var fornøyd også! Så fornøyd med å få meg ut av køya at han prøvde å lokke flere ned på bakken…

Han lyktes ikke med det, men han lå ihvertfall der og røyta og koste seg en stund!

Jeg fant en fin plass å ligge, og det var som å skru av en bryter da vi sa god natt. Vinden stilnet helt… og da skjønner jo alle hva som blei problemet.

Frem med denne! Den skal angivelig rekke i en omkrets av 20 kvadratmeter. Den gjorde ikke det i går, ihvertfall. Den gjorde nytta si hos meg, meg jeg skrur den alltid av når jeg legger meg for å prøve å sove…..

Da går jeg i dekning med hetta over huet!

Sander sovnet heldigvis først, ha ha! Og han sov godt, for vi ble enige på tur hjem om at jeg ikke snorker, ha ha! Jeg plaget ikke han med det da, ihvertfall!

Søvn ble det brått slutt på klokken 0500 – da begynte det å regne. Vi var kjappe til å pakke og komme oss bort til bilen!

Sander, du er en omsorgsfull, raus og snill ung mann – fortsett å være som du er!! Takk for at du gadd å bli med meg ut på tur!

Anne og Lars; takk, nok en gang, for lånet av deres eiendom! Det sette jeg stor pris på!

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg