Wenche har lenge tilbudt meg en natt i gapahuken på hytta deres, og vi har også snakket om å reise opp dit sammen. Nå har de bestemt seg for å bytte ut denne hytta med ei på Golsfjellet. Hvis vi skulle klare å komme oss opp til Skjenfjell samtidig måtte det bli denne helgen!

Jeg reiste hjemmefra i 12 tiden, og været så ganske bra ut!

Dette bildet tok jeg fra Hedalsvegen i den retningen vi skulle, til de vestlige traktene av Vassfaret, nærmere bestemt Skjenfjellet. Jeg finner ikke mye informasjon om dette fjellet, men jeg kan opplyse om at det ligger i Oppland fylke, og at det er sørvest for Djupedalsberget, og nordøst for Godvasskollen. Skejnfjellet ligger ved Klypa og befinner seg 1000 meter over havet.

Jeg var i nærheten i fjor sommer da jeg tilbragte en natt ved Strøen og Fønhuskoia. Denne gangen svingte jeg inn Skjenfjellveien, og der møtte jeg Wenche som geleidet meg frem til den fine hytta deres.

Bagasjen min bare jeg rett bort i gapahuken. Tross flere invitasjoner til å ligge inne valgte jeg uteversjonen!

Det ble en liten fjelltur på oss og hundene. Wenche har også en hannhund, så det gikk ikke så bra som jeg håpet. Det er mine gutter som tuller, ikke han – han oppførte seg eksemplarisk!

Vi måtte ha en “liten” fotoshoot! Wenche er omtrent like glad i å være foran kameraet som meg, ha ha! Det var hun som ga meg en selfiestang i fjor, med et klart hint, ha ha!

Enhver topp på et fjell skal ha en varde, så også her!

Vi bare nøt å være der oppe en stund. Wenche pekte og forklarte alt hva jeg så, men alt festet seg nok ikke.

Jeg husker at disse tjernene heter Huldretjern…. eller var det bare det ene? Eller, ingen av dem, kanskje? Ha ha! Er ikke så lett!

Samma det! Bikkjene var som alltid glad for å være på tur, og var flinke modeller!

Etter en stund gikk vi tilbake til hytta. Vi satt oss i gapahuken med hver vår forfriskning.

Denne gikk på rundgang…

…. men ingen av oss klarte mange slurkene. Beklager Nøkk – det smakte virkelig ikke godt! Og der avsto jeg fra å rime med noe som begynte på m! Ha ha!

Etter en stund begynte det å vrimle av veps rundt oss! Wenche er allergisk, så hun overlot jobben med å kartlegge hvor de kom fra til meg…

Her er svaret, de hadde bygget seg et bol bak ei pute. I påvente av at de skulle forsvinne gikk vi inn en stund.

Fru Olsen fyret opp i peisen, og det var digg å sitte i varmen fra den!

Det så ikke ut som Sorry hadde noe i mot å være inne en stund heller.

Men, vi måtte jo ut å fyre i bålpanna! Vi skulle jo steike pølser på bålet også!

Med oss ut da var Wenches bordercollie, Ice. Han er den aller vakreste bordercollien jeg noensinne har sett og møtt. Han er den greieste også! Ikke nok med at han er pen og grei, han er godkjent redningshund også! Du skulle bare sett han rundere – rett fra læreboka!! En fantastisk hund! Det sier jo mye om eieren også!

Vel, vi satte oss inne litt igjen, men da klokken hadde passert 23 gikk jeg ut for å rigge meg til i gapahuken! Det var litt surt, og med regn i tillegg valgte jeg vinterposen min i går. Wenche hadde rigget til med tepper og puter, så det var bare for meg å blåse luft i liggeunderlaget og hoppe til sengs. Jeg fikk til og med sekken som sengehest mellom benken og bordet så jeg ikke skulle falle ut, ha ha!

Jeg sov til 0500! Da var det noe sau som gikk å breka rett nedenfor der vi lå, det må jo selvfølgelig gjeterhundene mine si ifra om! Det kom flere sauer, så det ble ikke mer søvn.

Jeg hørte fru Olsen var oppe ved syvtiden, så da pakket jeg sammen sakene mine og sto opp. Etter en kjapp frokost takket jeg for meg og mine og satt kursen hjemover. Tusen takk for at vi fikk komme, og tusen takk for en hyggelig kveld, Wenche – og Ice!

Da jeg kjørte oppover i går så jeg et sted som heter Bautahaugen samlinger. Jeg er litt over gjennomsnittet glad i gamle byggverk med mye sjel i. I går var det masse folk der, så jeg kjørte videre. I dag, derimot – i DET været klokken 08 en søndag morgen, da var det ingen andre der.

Bautahaugen samlinger er et friluftsmuseum, og en del av Valdresmusea. Alle bygningene på museet er hus fra gårder i bygda, og hus brukt i forbindelse med jakt, fiske og seterdrift i fjellene rundt Hedalen og inne i Vassfaret og Vidalen.

Vi gikk først ned til ei fiskebu fra Vassfaret. Jeg glemte å ta bilde av hele hytta, fikk bare en brøkdel av den med sammen med disse to…

Regnet høljet ned, så jeg klarte ikke å bruke så mye tid der, dessverre.

Her, ved dette stabburet fra Bergsrud, datert tilbake til 1650, tok vi det siste bildet før vi beinet ned til bilen for å komme unna regnet!

Vi har hatt nok en kjempefin tur, og ser med glede frem til neste – hvor enn det blir til!