Med Kristin og Sindy med på laget satte vi kursen mot Gran allmenning på Jevnaker i går. Jeg husket ikke engang hva tjernet het, jeg som var så kjent for min gode hukommelse. Jeg har forandret meg…. jeg husker bilnumre fra 1975, men… hvor jeg var i fjor, ha ha! Så lenge jeg husker hva vi gjorde i går får jeg vel være fornøyd!
Jeg hadde på forhånd sjekket at tjernet heter Flåtjern. Da jeg googlet det var det mine egne bilder som kom opp, og da er jeg på veldig mange måter på stedet hvil, altså! Det hadde ikke gjort noe om jeg ikke husket veien, det er godt skiltet der oppe!
Og her er leirplassen vår! Veldig fint for oss med hengekøyer! I fjor var vi ikke så moderne, da lå vi på bakken, det er like fint det!
Jeg skal ikke klage på været, jeg skal bare konstatere at det var veldig varmt, og som tilleggsinfo kan jeg jo si at 18-20 grader er sånn jeg liker det. Derfor ble det altså litt klamt og varmt i går.
Kristin valgte å hoppe rett i badedrakta og ut i vannet! Det må ha vært minst 20 grader i vannet, og DET liker jeg, skjønner du! Og – hvis det er sånn jeg vil ha det, med varmere temperatur i vannet enn i lufta – da kan jeg aldri irritere meg over kondens igjen, ha ha!
Linus ble med Kristin ut og badet. Sindy og Sorry hadde allerede vært uti. Det så veldig forlokkende ut! Men, jeg måtte allikevel tenke litt på det!
Det var et irritasjonsmoment ved dette tjernet, og det var Blindinger, og eller Klegg. 
De små jæ….e her! De tilhører kleggfamilien, og er en familie av middelsstore til meget store fluer som særlig utmerker seg ved at hunnene suger blod.Hannene er fredelige og langt sjeldnere enn hunner og oppsøker ikke mennesker eller dyr fordi de lever av nektar og pollen fra blomster. Da vet vi det! Kjerringer, altså!! Ha ha!
Det har seg sånn at Kristin har veldig lav toleransegrense hva summende insekter angår, ha ha! I går – når hun ENDELIG hadde latt ulla være hjemme, da ble hun så irritert at hun tok på seg langbukse og jakke etter badet på grunn av disse fluene!
Hun var HELT med på å ta en lesestund i køyene etter badet sitt – og da pakket hun seg inn under myggnettingen og slappet av!
Men, så hadde det seg sånn at jeg, etter nøye overveielse, bestemte meg for å bade! Alt må jo loggføres for bloggen, så da måtte hun ut blant fluene igjen!
Om jeg ikke har noe mot å la meg avfotografere i badetøy? Pøh! Er det noen grunn til at jeg skulle bry meg om det, kanskje?
Se der ja – der er beviset! Ha ha ha!
Da jeg så det bildet kom jeg på en roman av Anne B Ragde som heter “Jeg vinket ikke, jeg druknet”! Ha ha!
Jeg forble der ute på dypet en god stund, jeg! Det var kjempedeilig å bade!! Begge gutta var med meg ut til å begynne med, men ble ikke med så langt ut. Jeg husker engang jeg var på kurs med en av leonbergerne mine. Temaet var SOR, svømme og redning! For store hunderaser er det faktisk en konkurransegren. Vel, vi var en fin gjeng samlet ved Skumsjøen på Gjøvik. Med min hund var det bare et lite problem; han ville ikke bade, ha ha!! Ikke tale om sa han – helt til vi hadde lunsj. Da svømte han villig avgårde med noen søte tisper! Kom på han i går da bikkjene mine sto på land å så meg forsvinne, ha ha!
Når alle hadde badet måtte vi ha mat!
Det ble en enkel rett alle liker! Og alle vet at alle får, så det er jo med en viss forventning hundene ser oss spise våre pølser. Jeg tror at ingen var skuffet da måltidet var over.
Vi gikk en liten kveldstur bort til tjernet som ligger i umiddelbar nærhet; Lomtjern. Der oppdaget vi ikke noen ny perle, akkurat. Såvidt vi kunne se var det i all hovedsak sump rundt hele.
Fornøyd gjeng etter en spasertur, og enda et bad.
Det var et par ungdommer på badetur til Flåtjernhytta i løpet av kvelden, ellers så og hørte vi ingen. Da får bikkjene ligge løse i leiren så de kan gå og drikke og eller bade når de føler for det. Gutta går aldri noen steder, men – det hender seg at Sindy rusler avgårde i sin egen lille verden, ha ha! Derfor er jeg alltid på utkikk etter henne. I går trodde jeg hun lå i gresset ved vannet, men neida….
Hun synes bålplassen var fin å ligge på! Kanskje en fordel at hun allerede er svart, ha ha! Da trenger du ikke lure på hvorfor hun eventuelt etterlater seg kullspor når hun kommer hjem, Anne Sofie!
Kvelden gikk sin gang, og når vi ikke lå nede i køyene var det aller best å oppholde seg helt nede i vannkanten. Det var ikke bare vi menneskene som var irriterte på disse fluene…
Det her er jo bare idyllisk…
…helt til Linus i neste øyeblikk kaster seg etter ei flue! Han tok mange i går, han!
Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg på bakken med bikkjene, da holder de fred lenger etter det har blitt lyst. Men, i går lå jeg så godt i hengekøya at jeg lot det stå til. Jeg forankret dem i det ene treet køya mi var festet til, så da hadde de god tilgang til meg.
Vi må ha sovnet ganske tidlig, men våknet av at Linus satte i gang et leven, og de to andre stemte i rundt midnatt. Vi sovnet igjen, helt til neste utbrudd – rundt klokken 03. Og så vekket bikkjene meg litt over 04… da var vi enige om å gi opp. Det høres kanskje ikke bra ut, men vi har ihvertfall sovet 5 timer i natt…. og det er til meg å være ikke så verst det, altså! Jeg hadde ikke noe behov for å sove når jeg kom hjem, og klager derfor absolutt ikke.
Det åpenbarte seg en blikk stille, vakker morgen! Fluene hadde ikke våkna, så da hadde vi det fint! Vi pakket sammen og kjørte avgårde litt før klokken 05!
En villmarkens mann fra Jevnaker mener det er fint å ligge ved Buvatn også. Vi reiste bortom for å se, men gikk ikke innover skogen for å finne ut av det. Jeg er redd noen mistenker meg for å være ute på tjuvtokt når jeg farter rundt på den tiden av døgnet…. seriøst – jeg vil ikke at det skal begynne å versere rykter om denne noe tilårskomne, men allikevel så kjære Pajeroen min! Det hadde nemlig jeg trodd hvis jeg observerte tilsvarende adferd rundt noe som var mitt på den tiden av døgnet!
Vel – uten å stjele noe som helst fikk vi noe til odel og eie…
Denne vakre soloppgangen!
Det var ordentlig trolsk stemning i dag tidlig…
…. ved disse tåkelagte myrene som fint kunne illustrert flere av Mikkjel Fønhus sine fortellinger. Jeg kom også på en barnebok som heter “I Morgentåkedalen”, skrevet av Jan Deberitz. Jeg var så heldig å kunne kalle han en venn før han gikk bort i 2014. Han trollbandt meg flere ganger med sine fortellinger om møter med nettopp; Mikkjel Fønhus! Jeg sendte en beundringsverdig varm tanke til begge disse mennene!
Det er jo ikke bare dem jeg beundrer. Når noen beskrives som beundringverdig må også Kristin nevnes, altså! Jeg gir meg ende over for hennes entusiasme og engasjement når hun blir med meg på tur! TAKK!
Nå lurer jeg på hvor jeg skal gjøre av meg kommende helg når det er spådd så varmt vær – det vil jo tiden vise, og bloggen fortelle!
God sommerhelg!
