Det er ikke så lett å finne en dag som passer for alle i vår lille klan; gamlingene fra ambulansen, og Einar fra akuttmottaket! For å gjøre historien kort bestemte Håvard, Einar og jeg oss for å møtes og ta en øl, eller ti, selv om den opprinnelige planen havarerte,
Møtestedet ble i min absolutte favortittgapahuk på Veme som vi var så heldige å få låne, igjen! Den gaphuken er så fin at vi ikke måttet ha avlyst hvis det skulle bli dårlig vær. også er det veldig fint å være hund der!
Disse to har jeg holdt i karantene hjemme på grunn av sykdomsutbruddet på hunder her til lands. Jeg tør ikke ta sjansen på at det ikke er noe smittsomt, og så lenge det ikke foreligger noen svar komme jeg til å fortsette å være forsiktig med de kjæreste jeg har!
De raste rundt i skogen for å ta igjen litt av det tapte, ha ha! Sorry har heldigvis roet ned energibehovet en smule. For et par år siden hadde det ikke vært greit å dele hus med han i en så lang periode med ro. Men, nå blir han straks 7 år, da er det vel på tide å roe litt, ha ha!
Og, joda – Sindy var med! Som vanlig koste hun seg også! Hun raste også fra seg litt sammen med gutta, men da jeg trakk inn i gapahuken bant jeg henne. Hun stikker ikke av, men hun liker seg utenfor synsfeltet mitt, ha ha! Tror ikke hun hadde det så verst på denne fellen heller!
Bikkjene satte i gant et lurveleven uten like, og da jeg rundet hjørnet fikk jeg se disse!
Anne og Lars sammen med de supersøte ungene, Olea og Kristian! Det er de som eier gapahuken og er så snille og rause at de låner den bort så ofte til meg! Det var veldig hyggelig at dere kom oppom på besøk til meg!
Linus klenget og klinte med alle, tror jeg. Ikke lett å komme seg unna når Nussenuss er ute i det ærendet….. og ja, Nussenuss kaller jeg ham rett som det er, ha ha!
Mens vi satt og pratet dukket Håvard opp!
Håvard og jeg karret oss inn i ambulansjebransen samtidig, i 1993/4. Han hospiterte på Ringerike, og jeg i Hole. Da ambulansen i Hole ble flyttet til Ringerike noen år senere ble jeg med og fikk jobb i dette fantastiske miljøet vi hadde på sykehuset. Det ble mange fine år med mye moro og gode minner!
Håvard og jeg tok fagprøva sammen, og det er 20 år siden! Tiden går helt sjukt fort! Håvard jobber fremdeles der han, mens jeg dessverre måtte gi opp det faget – jeg brukte forøvrig 11 år på å slutte, ha ha! Snakk om å klamre seg fast!
Selv om vi ikke sees så ofte er vi veldig gode venner, og vi mangler ikke akkurat noe å snakke om! Etter en times tid fikk vi fint besøk….
Einar kom! Det var veldig hyggelig!
Einar er ingen ringere enn mannen til hun jeg turer mest med, Kristin! Med henne som sjåfør trengte de ingen veiforklaring!
Jeg husker ikke hvor mange år Einar jobbet i akuttmottaket på Ringerike, men det var veldig mange. Når han var på jobb skjedde alt så stødig og rolig. Definitive rett mann på rett plass.
Når han kom fikk vi jo enda flere historier – fantastisk moro å høre på!
Gutta dro etterhvert hjem til sine bedre halvdeler, mens jeg rullet ut soveposen og ble over natten!
Takk for en fin kveld, Einar og Håvard! Håper vi får til en tilsvarende kveld med hele gjengen samlet snart!
