Jeg har to gode, rause og gjestfrie venner i Oslo; Mona og Hege. De inviterte ikke bare meg, men også gutta på besøk! På denne årstiden er det ekstra raust. Røyteprosessen er såvidt i gang, og selv om jeg børstet masse og sprøyta dem inn med tørrshampo klarte vi nok ikke å lure noen til å tro at de var nybada, haha! Det hadde faktisk gjort det enda verre. Et ordentlig bad med varmt vann hadde speedet opp røytinga betraktelig. Jeg tror forøvrig Sorry sitt bad i Tyrifjorden her om dagen ikke utgjorde noen forskjell, haha!

Vel, vi ankom hovedstaden ved 18 tiden i går. Vertskapet ville ha hundene inn for å hilse på med en gang, og det er mulig at flere i det leilighetskomplekset hørte akkurat det, altså! Spesielt Sorry er en smule høylytt når han blir glad, og det var ikke noe å utsette på gjensynsgleden. Jeg er ikke helt overbevist om at det var utpreget parkettvennlig heller, men…. jeg får håpe de ikke etterlatte seg andre spor enn hår…. mye hår!

Etter endt velkomstsermoni gjorde menneskene seg klare til å gå ut på byen! Bikkjene ble lufta, fikk vann og ble plassert i bilen som sto i skyggen rett ved leiligheten. Vi skulle ta bussen opp til Nydalen. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan folk skjønner hvilke busser de skal ta, og eventuelt også bytte underveis…. Det er vel lettere å skjønne hvis man hadde vært opptatt av litt annet enn lengden mellom trærne man skal henge hengekøya i, haha!

Jeg hadde stor glede av å kringkaste på Snapchat et synlig bevis på at jeg faktisk gikk på rød løper!! Det kan være jeg slang på noen symboler som ikke passet helt inn i bildet….som høyhæla sko, lang kjole og noe med en tiara, haha! Alle som responderte på det fikk bare et duckface som svar, og det synes jeg altså var moro, etter den fjerde ølen! Sannheten er at Peppes i Nydalen serverer kundene rød løper med tilhørende fakkelbokser…. 🙂

Etter at vi hadde spist oss mette på god pizza satte vi kursen mot en pub Mona hadde lyst til å besøke; Nabopuben Frysja. Det kalles visst også en bygdepub, og på mange måter er det strategisk riktig å ta med meg dit, haha! Og det var helt innafor det!

Humøret var på topp…

…..ølen var kald, og det smakte chili av nøttene! Da kan jeg bli der en stund, jeg! Og det ble vi! Vi så ingen grunn til å dra til andre steder, så vi satt til rundt midnatt, da fant de en buss til oss igjen, og plutselig var vi “hjemme” igjen! Mona og jeg gikk rett inn, mens Hege meldte seg frivillig til å hente bikkjene i bilen.

Under Linus der et sted er Hege! De to der har en greie seg imellom, altså! Han sitter ikke på noen andres fang på den måten! Linus ville dele mer enn fang, han ville dele seng også! Så da fikk jeg klare meg alene med Sorry jeg! Det går fint det – i en natt, ha ha!

Det var planlagt at vi skulle ut på Hovedøya på lørdagen. Hege er intet mindre enn havnesjef der!

Jeg har vært på Hovedøya et par ganger tidligere, og da har båten gått fra Vippa. Nå derimot, nå går den fra Rådhuskaia, og det er ikke lenger så lett å finne parkering. Uten Hege med i bilen hadde jeg lett etter et sted å stå enda, antagelig, ha ha!

Jeg stappet maaaaange bæsjeposer i lomma, og myyyyyye godbiter i ei annen lomme, og følte meg så forberedt som jeg kunne bli på å møte utfordringene man kan møte med disse bikkjene på tur i så folkerike strøk, haha! Vi kom oss greit ned til køen på kaia der båten skulle komme…. men plutselig sto vi tre meter fra en annen hannhund bak oss. Hege løste det på en glimrende, ikke viljestyrt måte! Hun glapp båndet så Sorry dura bort for å hilse på. Og da er jo alt greit! Det er alltid det, faktisk! Problem solved!

Den andre hunden på båten var en liten lagottovalp! En veldig søt, brun liten sak! Linus fikk hilse på den, og valpen fikk et hyggelig møte med en voksen hannhund.

Da vi kom i land på øya gikk Mona og jeg retning kanonbatteriene. Østre og Vestre kanonbatteri ble oppført i 1808. På denne tiden var Norge og Danmark i union, og i 1807 ble Danmark/Norge trukket inn i Napoleonskrigen. For å sikre Christiania mot invasjon fra fiendtlige sjøstyrker, ble det bygd to kanonbatterier på Hovedøya, som dermed ble en del av forsvarsanlegget omkring Akershus Festning. Kanonene ble forøvrig aldri brukt.

Kjekkere kanonguider enn de her får du garantert ikke tak i

Vi gikk videre sørover på øya, retning badeplassen. Våren har tatt tak og sluppet frem blåveisen og snøklokkene. Og det glemte jeg jo HELT å fortelle om : jeg så linerla i Nydalen i går! Det er jo en viktig begivenhet… for noen; eller ihvertfall for sånne som meg, haha!

Tre gode venner tok seg en pause på en krakk!

Vi gikk videre ned til Klosterruinene.

Hovedøya kloster ble grunnlagt den 18. mai 1147 av cisterciencermunker fra Kirkstead i England. Cictercienserordenen er en romersk-katolsk klosterorden grunnlagt i 1098, oppkalt etter moderklosteret i Citeaux.

Da munkene kom til øya var det allerede en kirke på øya, St.Edmundskirken. Munkene overtok denne og bygget et stort, korsformet kor. I 1532 ble klosteret brent og plyndret av høvedsmannen på Akershus Festning.

I århundrene som fulgte ble det tatt ut tilhugget stein fra ruinen til blant annet utvidelsene av Akershus festning. I 1845 startet Fortidsminneforeningen, som sin første oppgave, arbeidet med å grave frem og sette i stand klosterruinen.

Det var beviselig en arrest i klosteret, og generelt mange fine steder å ta bilder for meg!

Etter at jeg var ferdig med å fotografere disse fine modellene mine gikk vi ned i båthavna til havnesjefen. Jeg har gledet meg til å se den flotte båten de har kjøpt seg, en 31 fots stor! Den hadde vært litt vel stor i pytten vår; Steinsfjorden, haha!

Igjen da ble hundene også ønsket velkommen ombord. Og Linus ser jo ut som han er skapt for båtlivet!

Etter et par timer avgjorde vi at Mona og jeg skulle ta båten tilbake til land.

Jeg må jo innrømme at jeg tenkte litt på bilen som sto parkert for kroner 45 i halvtimen! Det er jo ikke ofte jeg tar meg råd til slike utskeielser så det går fint, altså!

Tusen takk for gjestfriheten og det gode selskapet, Mona og Hege!

Og, Unni – vi savna deg!

Bikkjene hadde med seg matpakke fra Lady & Landstryker’n! Tusen takk!