Jeg har en pågående diskusjon oppe i hodet mitt. Dette prosjektet mitt som heter netterinaturen…. ei natt på Skrukkefyllhaugen er så til de grader ei natt i naturen, men den, og tilsvarende turer, lar jeg ikke telle fordi jeg har tak over huet! Skal jeg endre på det? Jeg har, som vanlig, beslutningsvegring og tar i mot meninger med takk!

I går kjørte Unni og jeg fra Hønefoss klokken 1030 med bilen fullastet av bikkjer! Merker nå at jeg hadde bedre plass i Pajeroen, og ble det for trangt kunne Vilje være i bur med Sorry eller Linus. Det går ikke i det nye Variocageburet. Men, jeg har jo kjøpt meg takboks, og i går ble den innviet!

De gangene jeg har vært ved Nevlingen har jeg sett lengselsfullt over i den andre enden av vannet. Der ligger nemlig Vassfarplassen. Jeg visste ikke om det går sti eller vei dit så jeg sendte spørsmål til en side på Facebook som heter Vassfaret. De svarte raskt, og jeg skjønte hvor de mente vi skulle gå.

Etter å ha satt fra oss bagasjen på Skrukkefyllhaugen dro vi rett avgårde på tur. Vi parkerte, og gikk inn Skjærbergveien…

…der går veien rett inn mot Nevlingskollen før den svinger nordover.

Etter å ha forsert de første oppoverbakkene kom vi til et fint utkikkspunkt…

…. bilde av utsikten, sier du? Nei, det ble bare teit i motlys! Da måtte alle fire modellene stille opp i stedetfor, ha ha!

Det var varmt, men det var ikke noe problem for bikkjene. De drakk i bekker og fosset langs hele veien inn til plassen.

Det var masse tyttebær langs veien! Villbringebær, også! Bærene smakte vi på, tyttebærene lot vi stå igjen, selv om tyttebær kan brukes for og eller i mot flere ting ifølge gode, gamle kjerringråd! Trøske, for eksempel! Hoste og forkjølelse er et annet alternativ…da skal man tygge varme tyttebær! Te av tyttebærblader mot urinveisinfeksjoner… mange muligheter!

Etter en times gange kom vi frem til Vassfarplassen! To av bygningene minnet veldig om gamle bygg som står i Gutulia nasjonalpark – Norges minste. Der har jeg vært mange ganger! Men, det er veldig artig å komme til en slik plass, og oppleve at fotoalternativene strømmer på!

Det står en del skrevet om Vassfarplassen, eller Nevlingmoen som den het i folketellingene. Plassen skal være det eldste og største bruket i Vassfaret, og plassen er opphavet til mang en spekulasjon og spøkelseshistorie! Historiene om de som bodde der er og boplassene er historier om overlevelse, om vanskelige kår, om utvandring til Amerika. Det finnes dramatiske historier om utroskap, mistenkelige dødsfall og eiendomstvister. Og jeg har lyst til å lese alt!

Linus var førstemann ut som fotomodell i et av to hundehus på gården! Begge gutta var inne i samme huset samtidig, men de bildene blei ikke noe fine.

Her er hele gjengen samlet, og det bildet er jeg veldig fornøyd med, altså!

Det var sauer på Vassfarplassen i går. Søyer fra Hallingdal, faktisk! Vi snakket nemlig med bonden fra Bjørke, og sauene hans var merket med gult og rødt. De blå vi kom over hadde altså kommet seg så langt sør i sitt terreng. Vel, vi har ikke noe i mot sauer vi! Alle fire hundene er jo gjeterhunder, men de brøy seg fælt lite med sauene.

Gutta var blide og fornøyde på tur med favorittjentene sine! Sorry kan nok bekrefte at Vilje ikke er langt unna løpetid! Han var litt høy og mørk til tider, ha ha! Don Juan!

Det blei til og med et bilde av sjølveste blidfisen, gitt!

Vi var vel på plassen en halvtimes tid før vi startet på returen! Vi vandret med freidig mot vi, og jeg var kjapp med å overlate alle bikkjene til Unni etter at vi hadde tråkket over hun her…

Jeg har lovet meg selv å aldri plukke opp sånne igjen! Jeg leste en artikkel i sommer om en biolog som skulle kjekke seg litt og fikk et bitt i fingeren etter å ha løftet på en orm. Han holdt på å daue! Og med flaksen min……

… nei, da får jeg nøye meg med å ta bilder av dem! De er jo fasinerende på så mange måter!

Vel tilbake på Skrukkefyllhaugen hadde vi tenkt å ta ut bålpanna og sitte ute noen timer i det fine været. Men, det manglet noe vesentlig på Skrukkefyllhaugen i går…. ved! Det var noen få pinner i en pose inne i hytta, men de måtte vi spare, og bruke til å få en liten lunk inne i hytta!

Men, vi er selvfølgelig like blide! Det ble en forfriskning ute før vi trakk inn. Og trakk inn gjorde vi utover kvelden også, faktisk, ha ha! Unni hadde med et par dampere, så da liksomrøyka vi! Bare tull?Ja, absolutt!! Men, moro lell!

Vi spiste det vi alltid spiser på disse turene; pølse i brød! Ingen av oss kan se noen grunn til å gjøre det mer avansert! Og jada, bikkjene fikk også – som alltid, pølser!

I dag tidlig var det lett å kjenne at høsten har begynt å ta grep!

Det regnet, og jeg tipper at det ikke kan ha vært mer enn 10 varmegrader! Jeg må virkelig skaffe meg en gradestokk, eller tilsvarende!

Takk for nok en super tur, Unni! Vi koser oss alltid på tur med deg!