Det er ikke mer enn et par uker siden jeg sist leide Skrukkefyllhaugen. Jeg synes nå jeg kan si at jeg vært en tur på hytta, ha ha! Neida, men det er fantastisk fint der, og at høsten har begynt å ta tak gjør det. om mulig, enda finere!
Jeg er heldig som har så mange sporty venner, og denne gangen var det Anita som ble med meg! Anita er ikke bare en god venn, det er hun som sponser meg med de deilige Polecatstøvlene fra Shoeday! Ikke lenge til det er sesong for å ta i bruk de igjen!
Vi reiste fra Hønefoss klokken 10, og ankom bommen ved Nevlingen 1115. Det blåste veldig mye, det visste vi jo. Vi hadde sett både Sperillen og Aurdalsfjorden med skumtopper på. Vi fikk litt le fra vinden da vi gikk inn Skjerdalsveien inne i skogen.
Jeg vet ikke om det skyldes all syklinga i forrige uke, men jeg hadde innmari vondt i ryggen! Derfor var det godt å gjøre seg ferdig med oppoverbakkene. Ja, altså – jeg er alltid glad når det flater ut jeg altså, ha ha! Opp mot toppen av veien møtte vi en familie, der mannen gikk og dro på en kano! Han var veldig interresert i å vite om han snart hadde nådd toppen, og vi kunne trøste han litt, ha ha! De hadde sett for seg en fin padletur, men gjorde garantert klokt i å avbryte det prosjektet. Lurer på hvordan den kanoen så ut etter å ha blitt slept avgårde på grusvei i flere kilometer!
Vi hadde en fin spasertur inn til Vassfarplassen, og der var det ikke en sjel å se! Ingen beitedyr i sikte heller, så bikkjene fikk være løse og kose seg!
Selv om det blåste så mye var det godt å være i sola på vollen! Her koser familien Glum seg veldig! Det beste Linus veit er å ligge på rygg og bli klappet på magen, så da ordnet jeg selvfølgelig det!
Sorry fikk selvfølgelig også kos, mens Sindy satt hos fotografen og fikk kosen sin der!
Vasfarplassen var det største av bostedene i Vassfaret, og er også den av plassene der vi kan følge bosetningen lengst tilbake, til 1760 åra. Plassen ble ryddet i 1748 av et par fra Flå, Erik Tolleivsen og Margit Halvorsdatter.
Under andre verdenskrig ble stedet benyttet til kursing av motstandsfolk i regi av base ELG. Da fikk et av husene unngjelde som øvingsmål for en panservernrakett.
Vel, det er utrolig fint der! Men, etter å ha kost oss lenge i sola var det på tide å begynne på returen i det vakre høstværet!
Fargene begynner å ta ordentlig tak, og det blir jo bare finere og finere utover høsten! Det er nok ikke lenge til første frostnatta…. på Veme lørdag morgen var det tre grader, og seks grader i Vassfaret i dag tidlig!
Vel tilbake fra tur flyttet vi inn på Skrukkefyllhaugen! Vi gikk inn og fyra opp i ovnen, men ble sittende ute en stund til!
Anita hadde med seg ei lommelerke med lurium, og jeg ble presentert for en slags drikk og en kombinasjon jeg aldri har hørt om! Kakao med brandy!! Den var ny! Jeg syntes det smakte som en dårlig konfekt med brennevin i, så jeg avsto fra å tømme koppen min.
Det er godt å være både menneske, og ikke minst å være hund på Skrukkefyllhaugen! Bikkjene blir helt yre når jeg slippe dem ut av bilen og de oppdager hvor vi er! Her har Linus og Anita hentet en kald øl til undertegnede, jeg ble skjemt bort!
Det bugnet av tyttebær stedvis langs veien vi gikk i går. Bærplukkerne lå igjen i bilen, men Anita fikk meg seg nok bær til julemiddagen allikevel!
En smal sak å plukke for hånd når det er så mye bær!
Vi ble sittende ute i vinden til klokken nærmet seg halv fem, da trakk vi inn i hytta som da hadde fått en god lunk!
Bivånet av Berthe på veggen spiste vi pølser til middag, drakk litt øl, og enda mer lurium, som faktisk smakte litt bedre utpå kvelden, ha ha! Vi hadde det veldig koselig, men klokken var vel ikke stort mer enn 23 da vi la oss – vi, eller spesielt jeg, begynner å eldes!
Vi vasket oss ut av hytta i dag tidlig, og satte kursen hjemover igjen! Jeg håper jeg snart skal tilbake!!
Takk for en finfin tur, Anita!
