Når man jubilerer er det første som er riktig å gjøre å samle den trofaste gjengen! Det vil si at både Sindy og Kristin var med oss! Kristin har ikke vært med til Brekkebygda før, så da falt valget på gapahuken til Sokna jeger og fiskeforening ved Langvatnet. Der har jeg ligget flere ganger, men bare en gang tidligere i år.
Det er så smale benker på langsidene at det bare er fint å ligge inni for et menneske – med tre hunder, ha ha! Jeg husker jeg dro dit en gang i fjor da det regnet…. og nei, taket er ikke tett! Det gjorde jo ikke noe i går, for været var strålende!
Dette skuet møtte oss ved Breidablikk! En vakker høstdag!
Vel nede ved gapahuken utførte Kristin sitt faste ritual!
Det er å gi hundene godis. Det er ikke rart de bikkjene der er glad i tanten sin!
Etterpå var det vår tur!
Det sedvanlige turmåltidet; pølser! Og ja, det betyr jo enda mer godt til hundene – og det er dem vel unt!
En så fin kveld i oktober er jo nødt til å være litt kald! Jeg hadde vett til å ta ull under over, men ikke under, må vite. Og neste gang jeg skal ut på tur, da er det på høy tid å ta på seg Polecatstøvlene igjen! Joggeskoa jeg hadde på meg på denne turer var ikke spesielt varme. Kristin var, som vanlig, flinkere til å kle på seg, og hadde ull overalt, ha ha!
Det var tre ting jeg så frem mot i går. Jakob Ingebrigtsen sin 1500 meter, Manchester United mot Newcastle, og Real Sociedad mot Getafe.
Kristin er mer moderne enn meg og er innehaver av en Ipad! Der fikk vi se Jakob løpe inn til fjerdeplass. De andre resultatene jeg ventet på gikk akkurat like dårlig!
Disse to sørget for at hengekøya ble hengt opp på forsvarlig vis! Kristin ser ikke ut som hun ønsket den sussen veldig velkommen, ha ha!
Vi sirkulerte litt rundt for å holde varmen. På et tidspunkt mistet jeg votten min….
Tenk å få den tilbake på denne måten, da! Veldig flink gutt han, som vanlig!
Kristin hadde med en overraskelse….
Kakao! Det var godt med noe varmt!
Sindy tilbragte hele kvelden på et reinsdyrskinn i hjørnet av gapahuken, og fikk en godis i ny og ne servert på sølvfat! Så ikke ut som hun hadde noe i mot det, ha ha!
Det var tid for å kvalitetssikre hengekøya….
Se den fine gjengen der. da! Tre stykker i den køya tror jeg er maksimal utnyttelse…. vi hentet ikke flere, ha ha! Hørte Kristin si noe om at de var i ferd med å velte, men jeg sa bare neeeeeeeida, og fiklet med telefonen for å få frem kameraet, ha ha! De tok seg fint inn igjen da!
Etter at solen gikk ned åpenbarte det seg en vakker solnedgang!
Alldeles nydelig!
Klokka var ikke mer enn 1930 da vi pakket oss ned i posene fordi det var kaldt. Vi som lå ute i minus 18 i fjor vinter….. og vi er pysete allerede nå?! Kanskje vi herdes utover høsten? Det vil jo tiden vise! Vi gir ikke opp!
Jeg lå og leste Kepler’s Lazarus en stund, men mine vonde armer orket ikke holde boka så lenge. Jeg sykler mye for tiden, og det blir ikke armene bedre av, akkurat…. Men, hvordan skal jeg prioritere da? Jeg har aldri hatt troen på å legge seg ned og håpe ting går over. Jeg gjøre heller for mye i den enden av skalaen, ha ha!
Vi sovnet etterhvert, og vi våknet samtidig utpå natten. Vi trodde det var morgen, men klokka var 0030, ha ha! Hadde igjen noen timer før vi kunne pakke sammen! Jeg fikk varmen, jeg – men, Kristin hadde vært kald.
Nå skal jeg unne meg en dupp i badekaret – det unner jeg meg svært sjeldent…. det er dyr, må vite! Jeg har blitt gjerrig …. men, bare på egne vegne – da er det vel innafor!
So long!
