Luftig døgn! Natt nummer 14 ute!

Før jeg forteller om natten ute MÅ jeg fortelle om turen vi gikk på dagen i går. Vi fikk en invitasjon fra Elizabeth vi ikke kunne si nei til. Tilbudet var å gå en tur det er plett umulig å gå når det er normal vannstand i Tyrifjorden. Nå er det så lavt at det er mulig å manøvrere seg langs land!

I går formiddag kjørte vi opp i Lihøgdaveien og hentet Elizabeth før vi kjørte et lite stykke retning Sollihøgda og parkerte langs veien. Resten av stykket opp til Sønsterudtunellen gikk vi. Jeg vet hvor veien ned til den vakre Sønsterud gård ligger, men vi skulle ikke gå veien, må vite! Plutselig gikk guiden vår av veien og stupte nedover i skogen, ha ha! I beste fall kan vi si at det har vært en kjerrevei der en gang, og eller et dyretråkk!

Vi kom oss ikke akkurat dit vi skulle fordi en bekk vi skulle ha krysset hadde utviklet seg til en elv! Derfor gikk vi litt på kryss og tvers for i det hele tatt og komme ned en annen vei. Det ordnet seg til slutt, og vips, så var vi på stranda til nevnte Sønsterud gård. Der kunne jeg fint ha tilbragt mer enn ei natt, altså!

De bortskjemte bikkjene mine fikk servert egen matpakke av Elizabeth; kom ut av tellinga jeg, og er ikke sikker på om de fikk to eller fire skiver hver med leverpostei! Ikke rart de er så glad i den tanta!

Det var fint å sitte der en stund. Jeg synes det er veldig fint å bli tatt med ut på tur på helt nye steder. Ellers går man jo ofte de samme turene av gammel vane. Og det er nå klinkende klart at jeg aldri hadde vært akkurat her, og gått den traseen ned.

Vi gikk videre nordover, og det var mye stein å forsere i vannkanten. Ja, hundene gikk løse – det hadde vært bortimot umulig å forflytte seg bortover der med økt risiko. Det hadde ikke vært lettvint for noen med en brukket ankel akkurat der vi var, ha ha!

Modellene mine poserte villig vekk så fort de fikk sjansen, og sjanser var det mange av!

Det gikk ikke så fort med meg bortover i steinura. Jeg har ei betent tå. Den har verket en ukes tid nå, og det er ille nok å gå på flatmark. Jeg sendte en bilde av den til Elizabeth da jeg kom hjem i går, men det er så vemmelig at jeg ikke på noen måte kan publisere det her, ha ha! Når man har tilbragt sitt yrkesaktive liv i helsevesenet slutter man jo å grine på nesa av sånt!

Disse to koste seg og nøt været og omgivelsene!

Slenger med et bilde til fra turen…

Sånn! Nå kan det se ut som vi har besteget et lite fjell i påsken også!

Vi var ute i om lag tre timer. Det er jo klart, at når man har brukt rikelig med tid nedover, må man nødvendigvis forsere de samme høydemeterne opp igjen også! Jeg var utrustet med Ventoline, men var allikevel marginalt nære et nytt astmaanfall oppe i lia der. Det var godt å se igjen min gamle, gode Pajero på toppen av bakken!

Jeg var svett og varm, og da jeg nærmet meg Garntangen på tur hjem bestemte jeg meg for at det var innafor med årets første softis! Kjøpte med til mutter’n – hun blir så glad for noen små overraskelser i ny og ne!

Jeg gjorde ikke så mye annet enn å skifte og pakke sekken før jeg satte kursen mot Åsa, der jeg skulle tilbringe natten. Jeg fikk en snap her om dagen fra Gro, og det så så fint ut der de var at jeg måtte spørre hvor det var. De var da nede på disse svabergene som jeg aldri har tenkt på som tilgjengelige. Men, det var de jo! Gro og Jose hadde reist derfra da jeg svarte på Snappen, men de var så greit at de snudde og tok bilde av hvor de hadde parkert, og hvor stien gikk ned. Tusen takk skal dere ha!!

Der den blå flekken er var jeg. Helt nede i vannkanten! Det er forøvrig ikke langt fra der Kristin og jeg kløna rundt i forrige uke, ha ha!

Jeg var der før klokken var 16, så solen varmet godt. Det blåste så friskt at det var akkurat passe, spør du meg. Frisk luft, varm sol og ingen insekter… er ikke det optimalt da?

Jeg distribuerte en Snap av omtrent det samme bildet som det ovenfor, og det viste seg å gi resultater!

Åse Ragnhild tok sykkelen fatt og kom på besøk til oss! SÅ koselig!! Gutta var også begeistret for å få besøk og røytet henne ned på et blunk. Skal si den badingen i går satt fart på den prosessen….! Det var hyggelig å se deg, ÅR – håper vi sees igjen snart!

Jeg hadde gledet meg til en pose REAL turmat med pasta bolognese. Hadde pakket alt jeg trengte i en pose…. unntatt gassen. Jeg ga jo bort den ene jeg hadde til de gutta jeg traff forleden natt, og den nye sto i bilen – trodde jeg, den gjorde ikke det. Jeg har riktignok ryddet i det siste i håp om å være flinkere til pakke. Det har helt opplagt ikke hjulpet, enda!

Nå er jeg litt lei av å lese om maltrakterte lik, så i går holdt jeg meg til Jojo Moyes, og hennes bok “Fremdeles meg”. Det er jo ikke nevneverdig fengende lektyre, men det får da tiden til å gå, og i går hadde jeg jo rikelig av akkurat det! Innimellom lot jeg meg avlede av spretne linerler, hurtigflyvende svaler, sultne svaner og skravlete ender! Solen varmet til klokken 20, da kom ullgenseren på, og sengen ble rigget

Sengekameratene mine lurte nok på om jeg ikke skulle legge meg snart, ha ha!

Jeg leste til solen gikk ned før jeg pakket bort brillene. Jeg slapp å ha bikkjene bundet til meg…

Det var egen fortøyningsbøye til dem rett ved senga! Akkurat det burde det vært flere av – det er så deilig å ligge uten det beltet på seg.

Sorry sovnet tidlig til seg å være i går. Og tro det eller ei, men det kom ikke så mye som et eneste bjeff fra noen av dem etter klokka hadde passert 20! Det er en milepæl! Får håper det ikke var et engangstilfelle! Vi lå jo ikke tilknyttet noen livlig skog, alt liv vi hørte var fra dyrene på vannet!

Jeg var litt skuffet over solnedgangen i går, men fargene tok seg opp utover kvelden, og fargene la seg som et dekke over Steinsfjorden!

Jeg var optimist med tanke på søvn. Bikkjene sov, jeg var trøtt, det var deilig å ligge å høre på litt bølgeskvulp! Det var godt og varmt under soveposen, tross mitt antrekk som besto av t-skjorte, ullgenser, shorts… og ja, det var vel det, ha ha! Men, jeg sovnet ikke. Kjente ved midnatt at jeg burde vært oppe å tissa – ventet til klokka 02 med det!

0230 begynte noe å spille veldig høy musikk. I og med det vedvarte så lenge, og det faktum at lyden ikke flyttet på seg trodde jeg det kom fra et bolighus. Hvis så var kunne den beboeren ikke ha noen høy stjerne i nabolaget, tenkte jeg, ha ha! Men, så begynte lyden å rulle… som det nå heter at russen gjør, har jeg lært! Men de rullet dessverre ikke så langt, så lyden forble et irritasjonsmoment, og det var rett og slett umulig å sovne! Neida, jeg skal ikke være ei gammel hurpe som ikke unner ungdommen litt moro nå heller! Meeeeeeeeeeen, hva kan gleden være med alt det bråket? Skjønn det den som kan, og vil!

0430 gadd jeg ikke være ute lenger, så da pakket jeg sammen og dro hjem! Fremdeles i denne shortsen da, i 2 varmegrader,  ha ha!

Nå skal jeg lene meg tilbake å lukke øynene et par velfortjente timer!

#hektapåtur #turistforeningen #liveterbestute #nattinaturen #netterinaturen #nordiclife #friluftsliv #mittnorge

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg