Igjen var det denne fine gjengen her som dro ut på tur i går, og igjen falt valget på gapahuken ved Tverrsjøen på Jevnaker. Vi er nok ikke tøffe nok til å gå ut og legge oss i en snøhaug midt ute i skauen, så det må bli gapahuker en stund fremover nå. Det får holde at vi må måke, for gulvene i gapahuken vi lå i i natt var dekket av snø da vi kom!

Bikkjene var yre av glede over å være ute på tur igjen, som om vi ikke går tur når vi ikke tilbringe natta ute! 🙂

Trenger ikke be vakre Sorry to ganger om å posere, han veit hva han gjør den gutten der!

Vi fyra opp bål med en gang. Det er godt vi vet hvor bålplassen er, for vi vasset i snø opp til knea her og der. Vi skjønte fort at det kom til å bli fine farger i solnedgangen…

…. og, som alltid er det umulig å gjenfortelle hvor fint det egentlig var! 🙂 Det er flere som sier at de kunne tenke seg og bli med meg ut for å oppleve dette. Det er virkelig bare å si ifra, det er ikke et kølappsystem, for å si det litt forsiktig, ha ha! Jeg er evig takknemlig for at Kristin vil og kan være med meg ut, det er alltid mye hyggeligere med selskap!

Jeg var så heldig at jeg fikk en Furnobrenner med tilbehør av min bror og hans kone til jul!

Min eneste erfaring med Primus er relativt gode minner fra campingferie med gamlingene i nitten hundre og pil og bue. Dengang var det selvfølgelig ikke vi ungene som betjente det maskineriet som endte opp med varme… det var ihvertfall ikke så lettvint som dette er! Jeg trodde virkelig at det var mye mer styr, men det er det jo virkelig ikke!

Vi bestemte oss for å begynne å lage mat mens det fremdeles var litt dagslys. Jeg hadde kjøpt stekepanne, og Kristin hadde med pannekakerøre.

To assistenter meldte seg til kjøkkentjeneste med en gang! En ny dimensjon for dem også dette, hittil har jo menyen de kan tigge fra vært svært begrenset, ha ha! 🙂

Det tok litt tid å få dreisen på steikinga, fordi varmen kun kommer sentrert i pannen. Men bikkjene hadde ingenting i mot et par svidde forsøkspannekaker!

Røyken og blitsen minimerer omdømmet til denne lekre utgaven! God var den!

Det var ikke kjørt løyper etter snøfallet, men allikevel dukket det opp en og annen ihuga skientusiast med hodelykt! De skal ha masse kreditt for innsatsviljen, altså! Gutta fikk altså  litt å passe på, i mens denne lapphundfrøkna….

…. hun la seg under liggeunderlaget! Og det inviterer jo til en og annen grammatisk morsomhet! Jeg er bare ikke skarp nok til å komme på alle! Ligge-underlaget, ligger under laget, ligge under underlaget, ligge under liggeunderlaget, ligge-under-underlaget…. dere som kan kommaregelen komme sikkert på enda flere varianter! Morsomt var det, uansett! 🙂

Vi gikk en tur retning Kolleren, Det var godt å bevege seg litt, det var faktisk bitende kaldt. Ikke så mange kuldegrader, men en nordavind som gikk gjennom marg og bein! Jeg hadde på meg en ny hettegenser fra Aklima!

Den er jeg den lykkelige innehaver av fordi jeg fikk gavekort på Magasinet til jul. Tusen takk, Hilde! I hetta er det faktisk en ballaklava! Jeg tok et bilde, men det skal jeg spare dere for. Med den på så jeg ut som en forvokst barnehageunge, haha! Men, jeg hadde den på i natt, og det var vel så bra som å ha på lue!

Med kulden kom en stjerneklar himmel! Jeg kan ikke huske å ha sett Orions belte og hele Storebjørn så tydelig noen gang! Merkelig nok så vi ikke Karlsvogna, men vi hadde Kasiopeia rett over hodet, og vi tror kanskje vi så Sørstjernen! Vi fulgte den med bikket hele veien hjem. Jeg Googlet den, og resultatene er lange avhandlinger av Knut Jørgen Røed Ødegård…. og jeg er ikke helt der at jeg engang prøver å skjønne verken hans engasjement, eller hans utredninger!

Etter å ha gått tur laget vi kakao!

Jeg vil selvfølgelig helst ha en skikkelig svartkjele med masse sjel, men – jeg drikker jo ikke kaffe! Da er det jo høyst unødvendig å plante kjelen midt oppi bålet for å koke en skvett med vann. Derfor kjøpte jeg med en søt liten kjele som egner seg til Primusbruk! Den rommet akkurat nok vann til to store kopper med kakao!

Jeg brukte selvfølgelig koppen jeg fikk av Sander til jul! Den koppen kan nok ta over funksjonen en svartkjele ville hatt til å utvikle sjel! 🙂

Det er ikke sånn at klokka løper avgårde rundt bålet, ha ha! Vi var skjønt enige om at det var kaldt, og fordi det var nordavind fikk vi ikke spesielt mye le for den sure vinden! Klokken var ikke mer enn 1830 da jeg fikk nok og søkte tilflukt ned i dunposen under vinterposen! Jeg er veldig imponert over den 475 gram lette dunposen fra Hagløfs. Det er en tre-sesongs pose, og den er på ingen måte nok i slike temperaturer, men det er et deilig supplement! Kristin og jeg kjøpte like soveposer som hete Ajungilak Mammut Tyin vinter, som angivelig skal holde ned til – 18…. det er nok ikke tilfelle. Vi er faktisk skuffet over dem allerede nå, så det blir ingen netter ute når det blir ordentlig kaldt.

Vel, denne nordavinden kan jeg fortelle mer om, ha ha! Kristin lå litt bedre i le enn meg, så jeg var avhengig av å ha dekke foran fleisen! Jeg måtte le, det kom et vindkast så hele ballaklaven og jeg fikk oss en dusj midt i trynet! Vi var litt kalde, men ble 2130 enige om at vi skulle prøve å holde ut! Og det gjorde vi, til bikkjene vekket oss klokka 0600! Det var ikke sånn at ingen hadde vært våkne i løpet av natten, men da var vi enige om at nok var nok! Det første jeg gjorde var å starte min Webasto, en luksus jeg unne alle og enhver! Det var en kald morgen, bilen påsto at det var -6… og innen vi kom til Vik var det blitt -11!

Takk for hundematen, www.landstrykern.no

Og takk til Shoeday for nok en kveld med varme bein takket være Polecat!

#netterinaturen #nattinaturen #liveterbestute #hektapåtur #gapahuk #hagløfs #primus #furno #nordiclife #medhundpåtur #stjerneklart #natureperfection #winterwondeland #frilutsliv #utno