I år, som i fjor, fikk jeg viljen min og lå ute på bursdagen min. I fjor lå vi i hengekøyer på Røsholmstranda. I år lå vi i den fine gapahuken vi får låne av Anne og Lars på Veme.

Jeg vet ikke hvor mange netter vi har tilbragt der… det begynner å bli noen! Og hver gang jeg spør får jeg et raust og rungende ja – tusen takk, Anne og Lars!

Hvem som dro ut på tur, sa du? Ha ha! Det var de samme faste det! Meg og mine, og Kristin og Sindy. En fin gjeng!

I hvert blogginnlegg sutrer jeg over denne vonde ryggen min. Disse invalidiserende smertene er vanskelig å komme uten om når det gjør så vondt og er så begrensende. Jeg kan ikke lenger gå hvor jeg vil, og gjøre hva jeg vil. Forhåpentligvis er det en ende på dette i horisonten.

Jeg tok med hengekøya i går for å sjekke om ryggen takler å ligge på den måten. Jeg har ikke ligget i hengekøye siden august, så det var spennende å hoppe oppi! Og nei, SÅ grasiøst er det virkelig ikke,  ha ha!

Men, jeg kom meg oppi, og det gjorde Sorry også – før jeg visste ordet av det,  ha ha! Han er som kjent veldig spretten – det kommer godt med når han skal entre en hengekøye. Det kjentes ikke så aller verst ut å ligge der… men jeg er ikke sikker på om det hadde holdt over natten. Når jeg ligger på benk eller bakke åler jeg rundt og sitter, står og går etter behov. Det er ikke bare bare å komme seg i og ut av denne hengekøya, ha ha!

En ekvipasje som klarte seg mye bedre er denne….

…. de kledde hverandre veldig godt, vil jeg si!

Etter å ha avsluttet hengekøyeprosjektet fyra vi opp bålet. Vi måtte ha varme for å tilberede gårsdagens måltid som jeg sto for…

….quesidilla! Det er kjempedigg,og ferdig på et minutt! Jeg har på et tynt lag med Peppes pizzasaus, pepperonipølse, revet Mozarella og mais. Et minutt på hver side i stekepanna på bålet så er det ferdig! Server med en liten håndfull tortillachips! Veldig godt!

Etter maten skulle bikkjene få røre på seg litt i skauen.

Det er det lengste Sorry går vekk fra meg. Han er veldig lojal, altså! Kristin måtte ned igjen og hente veden vår, og selvom Linus og Sindy møtte, og bjeffet på noe folk som gikk forbi forlot han ikke plassen ved siden av meg! Ikke noe rart jeg kaller dem trofast og utro,  ha ha!

Linus vil helst ligge under benken i gapahuken, og det får han ikke lov til. Han ser jo ut som en gatehund uten noe sted å bo der nede. Nei, Linus – du må legge deg et bedre sted….

…og da valgte han min nyoppredde seng, ha ha! I beinenden av senga lå hun her…

…verdens søteste Sindy! Vi fikk låne Kristins fine reinsdyrskinn. Det er finere og mer fluffy enn mitt gamle skinn. Men, mitt gjør også nytta si når det er behov for det. I går lå mitt igjen i bilen.

Etter å ha fått installert Google searchbar på sin nye telefon kom den ene Quizen etter den andre som perler på en snor, ha ha! Artig det da! Forøvrig er Kristin mye flinkere enn meg til å høre hvilke fuglelyder vi hører. I går hørte vi rødstrupa, svarttrosten og tiuren! Den siste var den eneste jeg klarte å kjenne igjen. Vi syklet på Steinssletta her en dag, og da kunne jeg fortelle at vi hørte sanglerka – den har jeg lært å kjenne igjen! På denne nevnte sykkelturen så vi en Sørgekåpe også. Og ja – jeg googlet meg frem til å vite hva vi så, ha ha! Jeg håpet det var en liten sensasjon å ha sett den jeg, men – den er visst vanlig på østlandet. Det er en sommerfugl, for de som måtte lure!

Dette var årets første natt ute med sommertid. Vi er ikke så godt vant med så lyse kvelder vi! Vi var oppe litt senere enn det vi har pleid, men det ble jo mildt sagt ikke noe natterangling! Da Kristin slukket lyset sitt 2130 var det bare å kaste inn årene!

Da jeg skulle legge meg så jeg ikke Sindy noe sted. Jeg ropte på henne…

…og da kom hun frem mellom Ajungilak og Hagløfs posen,  ha ha! Hun måtte flytte seg litt, men fikk fortsette å ligge i varmen under posene.

Jeg sovnet ikke. Skal ikke klage mer over den vel omtalte ryggen. Kort fortalt må jeg ha dubbet av rundt 0100. 0230 ble vi enig om at nok var nok, vi ville hjem!

Jeg bestilte meg nytt liggeunderlag i natt, faktisk! Kjøpet av Thermarestunderlaget har herved definisjon som katta i sekken! Nå gleder meg meg til å få mitt nye Insulated Traverse Core Standard Primaloft! Med det navnet bør det jammen være bra!

Det var 4,5 kuldegrader på Veme i natt. Det var veldig fint, for da hadde all søla frosset! Veldig fint å ikke få så møkkete bikkjer med seg hjem!

Takk for nok en superduper tur, Kristin! Du er best!

Over og ut fra Inger Mare, 49 år!