Nå fant jeg ut at det var på tide å dra ut alene! Nei, ikke fordi det er det jeg aller helst vil, det er selvfølgelig koseligst å ha selskap! Jeg har av en eller annen grunn vært svimmel helt siden romjula, og har kjent på at det ikke har vært så lurt å være snublefot alene ute ute på tur! Men, nå er jeg blitt så vant til at det er mye lettere å leve med! Så, da trenger ikke lenger prosjektet mitt følge turnusen til Kristin, haha!
Før denne første natten ute alene i år har jeg forberedt meg grundig! I går leste jeg ut Unni Lindells siste bok; Dronen. I boka hugger folk hverandre i hjel med kniv, i telt ute i skogen. Den siste serien jeg så på Netflix er fransk og heter La Foret, med tøddel over e’en! Den norske tittelen er Skogen, og det finnes jo ikke grenser for hvor mange lik det dukker opp blant buskene der! Det har jo vært relativt oppløftende, ha ha!!
Vel vel! I går kveld valgte jeg meg Rytterager som mål for turen. Det lar seg gjøre fordi jeg får lov til å parkere hos Anne Sofie, da er det ikke langt å gå med sekk. Tusen takk for det, og takk for lånet av Sindy igjen – dette er jo på hennes hjemmebane!
Klokken var ca 18 da vi kom oss ned til der vi skulke campe.
Jeg har ingen gradestokk hjemme, så jeg vet ikke akkurat hvor varmt det var i går, den eneste målestokken jeg hadde var at jeg satt i solen kun iført shorts og singlet og leste på dagen. Det gjorde meg litt ekstra kjekk da jeg skulle pakke sekken. Det var jo ikke snakk om å bære med seg vintersoveposen…. og jeg la like så godt igjen den lette dunposen også! Og da jeg kom frem var det ingenting som tilsa at det var gale valg!
Det var tre stykker som tilsynelatende var fornøyd med at jeg skulle ligge på bakken sammen med dem….
…. det er jo tullete å si at jeg er på tur alene!
Jeg lå og koste meg med min mye hyggeligere bok, “Fremdeles meg” av Jojo Moyes.
Der herske det fred og ingen fare – kun mellommenneskelige utfordringer og gleder! Jeg må kanskje finne meg en god krimbok å lese parallelt nå som det er påske! Det fikk meg til å lure på hvorfor krim og påske hører sammen!? En teori om denne særnorske tradisjonen er at den har sin opprinnelse i 1923. Lørdag før palmesøndag i 1923 trykket nemlig Gyldendals forlegger, Harald Grieg, inn en noe utradisjonell annonse på forsiden av Aftenposten. Annonsen lignet et vanlig nyhetsoppslag med tittelen “Bergenstoget plyndret i natt”.
Annonsen trakk stor oppmerksomhet og reklamerte for den nye spenningsromanen til Nordahl Grieg og Nils Lie, gitt ut under pseudonymet Jonatan Jerv. Denne boken regnes som Norges første “påskekrim”, og boken ble solgt både i Norge og Sverige. Det var tydelig at folket likte ideen om påskekrim. Året etter fokuserte også Aschehoug på krim ved påsketider. Siden har påsken blitt innarbeidet som høysesong for krim.
Vi kjedet oss litt uten Kristin, vi er jo så godt vant med selskap på turene våre. Men, med så kjekke modeller kan man jo lett finne på å ta noen bilder…
Han her er ikke vond å be. Aldri, faktisk! Han er nå vakker!
Det var jo varmt, men klokken 20 kjente jeg at det begynte å bli kaldere, så da rigget jeg meg til med soveposen innen rekkevidde. Jeg lå og nøt stillheten som bare ble avbrutt av lyder fra svaner, måker, kanadagjess og grågjess. Linerler flakset også rundt oss. 2030 satte bikkjene i gang å varsle, og vi fikk besøk av ei jente som leita etter setteren sin. Den kunne jeg sverge på ikke hadde vært i nærheten av oss, da hadde folk hørt det på GOD avstand.
Jeg pådro meg noen blålige tendenser da Sorry oppdaget at vi fikk besøk. Da er nemlig løsningen å ikke ha armen kveilet inn i båndet hans. Learning by doing!
Fargen endret seg på himmelen også! 
Vi fikk ingen spektakulær solnedgang, men det er fint å følge med på uansett. I det solen dukket ned bak Røyse var det bare å dra soveposen over hodet og håpe på det beste, ha ha! Jeg hadde med reinsdyrskinn i tillegg til liggeunderlaget for at både bikkjene og jeg skulle ha noe varmt å ligge på.
Han her så bare dumt på meg, og ville ligge der han lå. Han har ikke begynt å røyte enda, så han er full av ull! Det er Sindy også. Jeg hørte hun gryntet av velvære nede i beinenden min, så jeg var ikke spesielt bekymret for at hun skulle fryse. Sorry lå inntil ryggen min, og det var deilig.
Det var så stille og fint i går kveld. Tyrifjorden lå blikk stille, og vi hadde det så fredelig og fint – mellom bjeffingen. Bak oss der vi lå er det hi som jeg tror tilhører reven. Det må ha vært noe aktivitet oppi der som trigget bikkjene, jeg kan ikke skjønne hva annet det skulle vært.
Jeg så ikke på klokka mellom 0030 og 0530 så da var jeg nok i drømmeland. Når du våkner av at en hund som antagelig er tørst står og slikker på soveposen din vet du jo at du har fått en smule kondens, ha ha! Så nå er vi der igjen, pakke opp, pakke ned – og opp igjen, før den siste ned før ut igjen…. haha!
Vi lå å koste oss en stund og nøt lyset og stillheten…
Det var en magisk morgen på Rytterager!
Jeg pakket sammen og klokken 0600 var vi tilbake ved bilen! Naturopplevelsen var på ingen måte over av den grunn. Jeg så to rådyr på jordene mot Blomshøgda. Og da jeg kom til Vik fikk jeg se Tjelden i rundkjøringa! Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl, og heter Tjaldur på færøysk, for tenk, ha ha! Den er forøvrig rødlistet som nær truet.
Slik ser den ut! Jeg hadde gleden av å fotografere den selv en gang oppe på Trøndelagskysten, der var det flere av de som hekket. Fasinerende pipipp!
Jeg ser alltid etter rådyrene “mine” når jeg kjører opp bakken. Jeg har fire “egne” som holder til rundt hushjørnene her. I dag så jeg derimot ingen før jeg kom inn på gårdsplassen – da sto bukken og snuste etter mer snop i blomsterbedet mitt ved trappa. Og nei, han fant nok ikke mye spennende å spise der, ha ha!
Det var nummer 12, det! Kan ikke bli lenge til nummer 13 i dette været!
God påske fra oss!
#hektapåtur #nattinaturen #netterinaturen #outoorlife #nordiclife #fjelltid #turistforeningen #liveterbestute #ajungilak #natur #komdegut #friluftsliv #mittnorge
