Jeg har en liten favoritt. Jeg har ikke møtt han så mange ganger, men heldigvis er jeg en av de foreldrene hans deler bilder med. Favoritten min heter Theodor, og han er 2 og et halvt år. I går ble jeg invitert med på tur av pappaen hans, Adrian. I fjor hacket jeg meg inn i en av Adrians turer og fikk han med på tur til Vassfaret. Det er jo lite gjennomtenkt å si til meg at han hadde tenkt seg ut på tur, ha ha! Denne gangen, derimot – denne gangen ble jeg invitert med!

Jeg har aldri vært inne ved Væleren før. Eller, det har jeg sikkert vært med firmabil, uten å huske hvor eller hvorfor. Men jeg har aldri vært der på tur! I fjor snakket jeg med Marita, som er grunneier. Hun ga meg veibeskrivelse til fine plasser. Fikk aldri somlet meg inn dit, før nå, altså!

Adrian ga meg veiforklaring til plassen vi skulle til, og i den planen inngikk ca 20 minutters gange. Det er sånn ca 15 minutter lenger enn det jeg klarer å gå, ha ha! Igjen da så er det ikke noe å le av å ha SÅ vondt i ryggen. De siste 5 minuttene hadde jeg heller ikke klart med tung sekk på ryggen. Løsningen ble sykkelen min! Vet ikke hvorfor jeg kan sykle, men ikke gå. Det kan sikkert legen forklare meg på mandag.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Vel, allerede ved 14 tiden begynte jeg å gjøre meg klar til å reise. Det var jo så fint vær at det var fint å komme seg avgårde. Jeg har ingen innsikt i hvor populært det er å campe ved Væleren, så jeg tenkte at det uansett var fint å være tidlig ute å sikre seg en plass.

Etter en noe hasardiøs sykkeltur med bikkjer i bånd og svær sekk på ryggen var jeg fremme kvart på fire.

Jeg kan ikke kalle dem gutta på den turen her, det må bli bikkjene! Uansett – disse to var, som alltid, glade for å være ute på tur. Jeg stoppet dem fra å bade, men Sorry slapp seg litt vel langt uti for å drikke vann, luringen!

Bikkjene og jeg koste oss i sola. Det blåste en del, men det gjorde ikke noe – da. Er ikke helt sikker på hvor mye klokka var, men rundt klokka 17 kom gutta! Jeg er som regel litt redd unger, ha ha! Jeg er sikker på at de ikke skal like meg – det er vel en generell greie som ikke bare gjelder unger, ved nærmere ettertanke – men unger er så innmari ærlige. De har ikke noe påtatt filter. Jeg ble altså SÅ glad da Theodor kom først, alene nedover den lille bakken RETT bort til meg uten å nøle! To minutter senere gikk vi hånd i hånd ned til vannet for å hente kaffevann til fattern! Så stas!

Jeg hadde kjøpt noe småtteri til han. En kjærlighet på pinne og en dropseske, i tillegg til tre små lekebiler. Hadde jeg hatt et bedre budsjett hadde jeg nok gått litt berserk i en lekebutikk, ha ha! Han har alt han trenger i livet, og vel så det. Han fikk tre små lekebiler, og koste seg masse med dem!

Theodor har to egne schæfere han, så å ha kontroll på Linus var ikke noe problem for han! Linus er veldig flink med barn. Møter vi en flokk med barnehagebarn ender han gjerne opp i midten av flokken, på rygg for å få kos. Sorry, derimot. Han ble skremt av en drittunge da han var liten, og har aldri ristet av seg det helt. Får han tid er det ikke noe problem. Han har aldri vært annet enn glad og flink på tur med tantebarna mine og vennene deres. Men, kortvarige møter med ukjente barn er ikke hans sterkeste side. Han fikk selvfølgelig også hilse på Theodor og det gikk veldig fint!

Bikkjene fikk oppholde seg midt i leiren, så det var ikke veldig synd på de akkurat!

Da klokken var 19 ville Theodor legge seg han! Jeg hadde lyst til å overtale han til å være lenger oppe, ha ha! Jeg kom på bedre tanker etter å ha fått en inderlig god nattakos! En sånn klem av en toåring som kommer mot meg meg åpne armer…. smelt! Theodor har blitt veldig flink til å prate, men navnet mitt er jo en håndfull – og eller en munnfull. Jeg foreslo at han kunne kalle meg Immi, det har funket for andre barn. Men det går jo ikke, for mormoren til Theodor kalles Mimmi. Adrian foreslo at han kunne kalle meg tante Maja! JA!!!! Jeg vil MER enn gjerne være tante Maja!!

Theodor hadde fått egen hengekøye fra Ticket to the moon! Hvis ikke den kommer i to størrelser og dette er den minste er det ikke noe å reklamere for. Hadde han blitt liggende dypere hadde det ikke vært noe problem, men i denne ble det for overfladisk.

Theodor sovnet med en gang han, med pappaen sin ved sin side!

Adrian hadde begynt å varme seg et pizzastykke…. det ble vel kanskje mer røkt, enn stekt, ha ha!

Det var en fin kveld ved Væleren, men… jeg må nok krype til korset og komme med noen innrømmelser : Det ER ikke sommer enda. Jeg BURDE hatt mer klær på, og med meg! Nei, det er ikke ok å ha sommersoveposen som eneste alternativ, enda! Så der fikk du det svart på hvitt, Kristin! Ha ha! Den tynne dunsoveposen som ikke veier noen ting, sier du? Ja, den lå også igjen i bilen!

Ja, jeg vet det er bålforbud – men dette i vannkanten var helt innafor. Det beskrives også i forbudsteksten – at bål kan tennes der det ikke er foreligger noen fare. Det oppgis et telefonnummer du kan ringe hvis du fyrer opp et bål på sikker grunn. Det gjorde Kristin og jeg i fjor. Vi hadde et bål ute på steinene i vannkanten på Lemostangen i fjor. Han som svarte var bare sur og spurte om det var så lurt. Skal nok mye til før vi ringer det nummeret igjen!

Det var når denne vakre himmelen åpenbarte seg jeg begynte å bli ordentlig kald! Før jeg legger meg henger jeg på siden og støtter meg på soveposen med den vonde ryggen. Jeg måtte pakke den ut og tulle den rundt meg da sola gikk ned.

Jeg må gjenta meg selv og si at det var en vakker kveld i går! Den ble ikke så lang ved bålet, for tante Maja måtte gå og legge seg for å prøve å få varmen,  ha ha! Klokken 2130 blei det kvelden!

Jeg fikk lagt meg, men det tok lang tid før meg begynte å få varmen! Den kalde vinden gikk ikke bare gjennom marg og bein, det kjentes ut som den gikk gjennom soveposen også, ha ha!

Jeg så ikke på klokka, men på et tidspunkt stakk gutta hjem. Jeg synes Theodor var flink jeg. Han holdt mange timer i hengekøye og kommer sikkert til å bli en naturens mann, som sin far!

Timene gikk, men begeret mitt rant også over! Det hjalp at bikkjene la seg tett inntil meg på hver sin side, men det hjalp ikke nok. Jeg pakket sammen og gjorde meg klar til en hasardiøs sykkeltur i mørket. Joda. jeg hadde hodelykt, og da jeg kom til bilen fant jeg ut at den kan lyse bedre enn den gjorde, ha ha! Sorry vil helst være foran sykkelen, og Linus på siden. De hadde så korte bånd at jeg ikke turte annet enn å slippe Sorry løs. Vi kom oss på mirakuløst vis ned til bilen uten skader, ha ha! Men, det der, det var risikosport! Må bare nevne at det var 2 kuldegrader…. det og den sure vinden… brrrr!

Jeg var hjemme 0330, så vi klarte ikke å tangere persen fra de to siste nettene. Samma det – vi skal nok sette noen nye rekorder også!

Adrian og Theodor; tusen takk for turen! Jeg er veldig glad jeg fikk være med dere!! Det er vel ikke til å misforstå, men – for sikkerhets skyld ; tante Maja blir GJERNE med dere på tur igjen!