Så fort jeg ser noen oppholder seg på et sted som ser fint ut på Snap eller Instagram er jeg på og spør hvor de er! Ja, ihvertfall de som befinner seg på det sentrale østland, ha ha! Ok ok, på det noe perifere østlandet da – som i Hole, Ringerike og Jevnaker!

Som i dette tilfellet. Det var Wenche som sendte snap fra et sted inntil et koselig tjern! Da hun svarte at hun var på Hen, og med t-skje hadde gitt meg informasjon om hvor stien gikk ned, var jeg sikker på at jeg jeg ville ta en tur dit! I går hadde jeg ingen andre planer – det har jeg ikke ellers heller, ha ha – så da pakket jeg med meg det jeg trengte og dro. Både soveposen og liggeunderlaget lå i bilen – uten å ha bli pakket ned fra forrige tur med masse kondens, og jeg lot det forbli slik fordi vi etter alle solemerker skulle gå rundt 100 meter.

Jeg er ganske godt kjent i terrenget innenfor der etter mange fine treninger med Redningshundene,Ringerike og Modum lag. Det er en veldig fin gjeng jeg savner å tilbringe tid med. Og jeg er HELT sikker på at Sorry savner å rundere, altså å drive søksarbeid. Linus hadde det også trivelig på trening og fikk seg noen nye kompiser. Kanskje jeg en vakker dag kan bli med dem igjen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vel, jeg gikk ned denne fine, brede stien ned mot Storetjern. Det var idyllisk det! Da jeg kom ned til stedet jeg hadde sett bildet fra skjønte jeg at jeg kom til å bli der en natt – totalt i livet, ha ha! Jeg kunne ikke legge meg inntil vannet; da hadde bikkjene vært mer til vanns enn til lands – og SÅ varmt er det ikke at det er nødvendig. Tett inntil på den andre siden var stien – og der kom det en sti ovenfra også. Jeg innså at jeg måtte tilbringe natten i hengekøye, og krabbet litt oppover i lia utenfor sti.

Det ser jo ganske idyllisk ut det der!

Jeg rakk ikke opp i køya før førstemann passerte oss. Med meg på bakken med dem oppfører de seg når det er snakk om gående og syklende – uten hund.

Jeg hadde gledet meg til å ligge å lese. Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg av denne boken etter å ha lest hennes to, eller er det tre, siste. Det handler om noe HELT annet ihvertfall – uten at det gjør noe!

So far – so good!

Og så begynte det! Hund ovenfra og fra venstre – samtidig. Fordelen med det var de ikke helt visste hvem av dem de skulle bjeffe mest på! Og slik fortsatte det med jevne mellomrom. Mann til fots, til sykkel – med og uten kone, og eller med og uten hund. De uten hunder sa noen hyggelige ord og ønsket meg en fin natt! Takk for det! De med hund…. hadde de sagt hadde jeg ikke hørt hva det var. For et leven. Det verste er – eller – det beste! Det er at når de var med Anita og Per Kristian på tur forrige søndag oppførte deg seg som søndagsskolebarn! Det er jo ikke noe bedre enn det! Jeg hadde jo gitt dem advarsler opp og ned om hvor tullete de oppfører seg i møte med andre hunder, selvfølgelig. Skal se de oppførte seg så fint at de kanskje får være med dem på tur igjen! Nå har de oppført seg med Anne og Per også. To ganger med Anne! Jeg krysser fingre og håper det vedvarer!

Her sitter Sindy og Sorry og patruljerer stien, ha ha!

Jeg hørte noe fugl, men i et så befolket område forventet jeg ikke andre tegn til dyreliv heller – ikke annet enn det vi hadde med oss selv! Etter forrige bloginnlegg hvor jeg skrev om Linerla har jeg fått flere snapper av den i forskjellige vinkler, ha ha! Veldig morsomt!! I tillegg har jeg jo sett dem selv, nær sagt overalt, etter jeg så den første ved Skogstjern! Alle som har sendt meg Linerlasnapp er spådd et godt og innholdsrikt år, ha ha!

Han her ville stadig oppi køya en tur, men da hadde vi nok trillet ned bakken begge to. Jeg holdt på å fare over kanten på et av forsøkene hans. Han pleier jo å få lov, og jeg forventer ingen geotekninske utregninger, selv om jeg anser han som en meget klok hund, ha ha!

Solen gikk ned, og folkene sluttet å komme! Det ble merkbart kaldere, og jeg var glad jeg hadde vinterposen!

Det var slik jeg så for meg bikkjene ligge! På reinsdyrskinn rett under hodeenden på køya. Sindy gadd ikke ble med på bildet engang, ha ha!

Linus gjorde som jeg hadde tenkt! En av tre er ikke så verst! Etter et nødvendig ærend oppe etter at folk hadde sluttet å valfarte forbi oss sto jeg ikke opp igjen før vi reiste hjem! Jeg sovnet tidlig, og valgte å dra hjem 0330. Kjente hvor jeg hadde ryggen – og med de ordene kom jeg meg nesten gjennom et innlegg uten å sutre pga den!

Det var stille på veiene hjemover. Slo følge med en ambulanse et stykke – nei, uten blålys, ha ha! Jeg har savnet jobben min veldig. Jeg skjønte jo at jeg var nødt til å gi den opp flere år før jeg faktisk gjorde det. Helt fra den tid har det vært noe trist med hele jobben. Med unntaksvise øyeblikk er jeg endelig over i en ny fase. Nå er jeg endelig over i en tid hvor jeg evner å minnes den fine tiden det var, uten å kjenne på det triste – og det er deilig! Også er det jo sånn, at jeg er så heldig at jeg har med meg alle de vennene fra sykehuset jeg bryr meg om videre i livet – og DET setter jeg enormt stor pris på!

Vel – siden det er lørdag og “alle” andre skal ligge ute nå for tiden holder vi oss hjemme i kveld! Her snorkes det fra flere sofaer – ingen hunder har utpreget utferdstrang – før jeg reiser meg opp – da er de nok klare igjen!

God helg!