Denne gangen ble det MYE om og men før vi til slutt landet på Veme som destinasjon. Den opprinnelige planen var å ligge ute på Holleia. Ettersom YR endret sine spådommer utover i uka skjønte vi fort at det ikke kom til å gå. Derfor spurte jeg Anne og Lars om å låne den fine gapahuken dems, igjen! Der var veien stengt, så vi måtte vente og se.
Plutselig dalte det ned et tilbud fra en av mine gamle klassekamerater; han har tilgang til ei jakthytte inne ved det øverste Vælsvannet vi kunne få låne ei natt. Jeg avtalte med han at vi skulle reise inn tidlig torsdag ettermiddag. Snill som han er dro han avgårde for å inspisere på onsdag, og da fant han ut at veien inn dit var ødelagt av skogsmaskiner, og ville bli reparert av gravemaskiner noen uker frem i tid. Takk for at du tok turen for å inspisere, Hans Kristian; du reddet oss fra å være uten tak over hodet!
Det endte jo i at jeg måtte mase på Anne og Lars – IGJEN!! Det endte jo opp med åpnet vei og fritt frem for oss i den fine gapahuken dems på Veme. Takk, takk, takk, takk osv osv osv!! Dere er enestående rause!
Anne var bare hjemom og dusjet og pakket før hun kastet seg ut på tur etter jobb! Veldig sporty! Det kunne se ut som Per hadde brukt store deler av dagen på å pakke. Det var ikke småtteri som kom ut av sekken hans! Alt fra ytrefileter, til lyslykter i flere former og fasonger. Håper du kom på å plukke dem ned før vi gikk!
Per fikk kjapt start på bålet, og da ble det enkle måltidet presentert og fremvist.
Det ble preparert et nydelig måltid pølser! Det er så lenge siden jeg har spist pølser på tur, så jeg synes det var godt, jeg!
Sorry serverte drikke til maten! Arctic Beer Limited edition. Denne versjonen er en fargerik hyllest til mangfold, sier de på Mackøl sine nettsider. Det støtter vi gjerne opp om og tar en, nei vent… 8 for laget, ha ha!
Det begynte å duskregne allerede da vi kom, så skulle bilde taes ute var det ikke noe å vente med.
Gjengen stilte velvillig opp! Anne og Per er venner jeg har fått gjennom korpslivet i Hole. Det har alltid vært et trygt og godt miljø for meg, og for så mange andre. Det er synd at vi er så få som spiller i korpset i Hole, det hadde selvfølgelig på mange måter vært morsommere og spilt i et større korps, Hønefoss ungdomskorps eller Ringerike janitsar. Men, jeg er tro til Dovre faller og blir i Hole. Det er der jeg hører hjemme, basta!
Vi hadde tenkt å spille på denne turen, faktisk. Det var da vi fremdeles hadde planen om å være på Holleia det var aktuelt. Henning og Ulf var klare til å komme å spille sammen med oss! Det hadde vært gøy det! Men, været og vinglinga ødela det prosjektet.
Anne og jeg ble hysjet på da han fikk en telefon som visstnok var viktig. Vi måtte jo fnise når han ble så ren i målet. Der var det ikke klokka, men klokken… osv! Artig at du har det i deg, Per! Hihi!
I mangel av instrumenter sang vi noen marsjer, ha ha! Jeg har dessverre beviset lagret på Snap! Kanskje kleint, men vi fikk tubastemmen på King Size i retur! Det var moro, Svein, og ekstra stas at den kom fra deg!
Kvelden gikk, og det ble mørkt. Praten går lett etter å ha kjent hverandre i så mange år. Mange gode minner som må rippes opp i!
Plutselig rundet en kar hjørnet og kom inn i gapahuken med en øl i hånda! Det var en av Vemes store sønner, tror jeg, ha ha! Tilfeldigvis kjente han og Per hverandre fra tidligere. Verden er ikke stor.
Det ble sunget flere sanger, og denne gangen var det bare Tormod som kunne tekstene, ha ha!
Da han ble hentet av noen snille naboer fant vi ut at det var på tide å ta kvelden! Vi hadde ikke mer ved igjen. Vi hadde brent opp to svære sekker Per hadde med seg. Det var ingen varm vårnatt, for å si det litt pent. Veden varmet godt, den!
Anne fikk låne vinterposen min, og måtte ha hjelp med glidelåsen. Kan være den er ødelagt, det samme har skjedd med Kristins like pose. Hun har akkurat fått tilbake sin fra reparasjon hos Friluftsmagasinet.
Den første delen av natten husker jeg som kald og fæl, ha ha! Men, Per må ha hatt det verre der han lå, uten liggeunderlag med en sovepose som ikke så vinteraktig ut, ihvertfall.
Så ikke ut som det hjalp at Linus hadde varmet opp posen hans først, heller!
Anne sa før vi dro at det skulle snø. Det avfeide jeg som rent oppspinn, ha ha! Uansett hvor mange ganger jeg sjekket YR sa de da ikke det. Men, Annes spådommer var det ikke noe i veien med!
Kom mai, du skjønne milde – liksom!
Ikke rart det var litt uggent!
Samma det! Humøret var på topp, og da vi hadde skrapet snø av bilene var alle enige om at det hadde vært en fin tur!
Per har alkometer, det er veldig fint å ha med seg, Man føler seg så edru, men så stemmer vel ikke det alltid, kanskje! Anne og jeg var innafor, men Per måtte sitte ved siden av til Hønefoss denne gangen!
Takk for turen, folkens! La oss gjenta dette – snart!
Ups.. Ble sendt litt tidlig. Denne turen gav virkelig mersmak. Håper ikke det blir lenge til neste gang. Men får bare håpe at snøen uteblir. Takk igjen, Inger Marie, Anne, Linus og Sorry. 👍😀 Per.
Jeg er klar når som helst, Per! Du må jo komme deg ut å prøve hengekøya!
Hei. Takk for en kjempefin tur.