Som tidligere nevnt kaster jeg meg på når jeg får snapper eller ser bilder av lokale steder jeg synes ser fine ut, og som jeg tror er innafor å overnatte på, eller ved. Igjen var det Wenche som hadde satt griller i hodet på meg ved å nevne at det i en eller annen sammenheng var fint ved Grytingsvollen. På tur innover mot Skogstjern og Hovinkoia har jeg sett skilt mot Grytingsvollen uten å gjøre noe mere med det. Men, tanken på denne vollen ville ikke slippe taket, så da måtte jeg spørre Wenche først om alle disse spørsmålene jeg må ha svar på. Er det langt, er det bratt, er det fint, osv osv! Hun hadde kommet dit fra blåmerka så hun visste ikke hvor langt inn det var fra veien. Jeg måtte spørre fru Gruer, sa Wenche – og øyeblikket senere hadde fruen, som jeg kaller Halldis fått de samme spørsmålene. Hun svarte at det nok var ca 2 km å gå, og at det ikke var bratt før det, ved en benk, gikk en bratt sti ned til vannet. Det hørtes så greit ut at jeg pakket og dro!

Jeg så for meg en sti inn fra Ullernveien, men da jeg svingte av gikk det en vei inn der. Jeg tenkte at det måtte være en bomvei, men jeg kjørte inn allikevel. Og jeg møtte ingen bom, og kunne parkere ved det som måtte være grinda til Gryingsvollen, tenkte jeg. Jeg tok med sekk, sovepose og reinsdyrskinn og gikk inn porten. Det første jeg kom til var en murhus som nesten så ut som et vanlig bolighus så jeg gikk rett forbi det. Jeg så tre andre kandidater til å bli Grytingsvollen og valgte å gå til den øverste.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da endte jeg opp på feil sted. Det var en fin setervoll det, men jeg kunne ikke legge meg til på tunet der! Dessuten ville jeg jo se denne Grytingsvollen!

Her er vi på den første vollen! Derfra sendte jeg snap til Halldis – det var da jeg fremdeles hadde dekning. Svaret var at hun ikke visste, hun kjente seg ikke igjen det bildet.

Dermed gikk jeg et stykke nedover i retning av neste voll. Jeg kom inn på en sti som gikk retning vannet og lot gutta bestemme. De ville helt ned til vannet de, så da ble det sånn!

Jeg er en ganske ivrig Instagrammer, og i fjor screenshotta jeg et bilde fra Grytingen….

Jeg ønsket meg dit, og det var akkurat der jeg plutselig var! Da fikk denne Grytingsvollen være i fred for oss! Det hadde den sikkert ikke noe imot, ha ha!

Jeg slapp bikkjene mens jeg fikk av meg bagasjen. Jeg ba Sorry om å ikke bade, og ønsket meg et svar som sa ; Neida, jeg skal bare drikke vann….

Ha ha! Så var badesesongen ordentlig i gang! Linus sto og så på og fulgte heldigvis ikke etter. Det er ikke digg med to våte hunder inntil seg om natten.

Det blåste en innmari sur nordavind i går. Jeg holdt på å gå på en stjernesmell igjen. På radioen har jeg hørt noen som sa at varmen kommer igjen nå. Dermed var jeg på tur ut døra i t-skjorte!! Snudde på trappa og gikk inn og hentet meg en genser, takk og lov! Og ja, jeg hadde selvfølgelig et par gode ullsokker i sekken! Ha ha!

Mens jeg satt der fikk jeg øye på en fugl. Den var svart og hvit, og jeg ble veldig nysgjerrig på hva det var. Jeg fikk fanget den på et forferdelig dårlig mobilbilde, men bra nok til at min venn Henning kunne fortelle meg at det er en svart og hvit fluesnapper!

Tror jeg aldri har sett en før – eller, ikke lagt merke til en. Kjempemoro, synes jeg! Verd hele turen!

Her endte vi altså opp, og vi er fremdeles bare gutta og meg. I morgen er vi 5 igjen!

Dette kartet får jeg frem i appen som heter DNT Sjekkut. Jeg vet jeg har nevnt den før, og jeg vet jeg kommer til å gjøre det igjen, ha ha! Kartet fungerer uten dekning også!

Jeg satt nå der med boken min…

… den kan virkelig anbefales! Det er så deilig å lese en fin bok. Så fin at du gleder deg til å lese, og siden jeg for tiden bare leser på tur er det en motivasjon i å komme seg ut det også! Verre hvis jeg ser en fin serie på TV, da er det verre å komme seg ut, ha ha!

Jeg har alltid med hengekøya, og var i går litt i tvil om jeg skulle ligge i køya, eller på bakken.

Hvis ikke Ticket to the moon kan bruke dette bildet til reklame skjønner jeg ingenting! Har du sett noe så søtt da!

Jeg kjente egentlig umiddelbart at det ikke var mulig å bli liggende der med min rygg, Ga det ti minutter, men det hjalp fælt lite.

Jeg synes det er deilig at våren har kommet til kort oppe på skauen, foreløpig. Etter siste regnvær her nede i lavlandet ble det plutselig veldig grønt! Det er bare å nyte, for før vi vet ordet av det er myggen plagsom,

Blei fint dette bildet tatt på og eller ved Grytingsvollen, ha ha! Lurer på om jeg finner ut om jeg har vært der, eller ikke. Nå håper jeg at noen som leser dette og vet svaret gir meg det! Jeg venter i spenning!

Timene gikk der nede ved vår fine plass i solen! Hadde det ikke vært for genseren og solen hadde jeg måttet legge meg klokken 1430, ha ha! Jeg klarte å vente til 1930, da var jeg så kald at jeg ikke orket å sitte der lenger.

I og med jeg ikke skulle ligge i køya måtte jeg finne meg et fint sted på flatmark, og det ble på blåmerka sti! Jepp, midt i stien! Kan vel si det slik at jeg håpet alle disse spreke folka på Tyristrand skulle finne seg et annet sted å gå akkurat denne kvelden, ha ha! Og det gjorde de. Jeg så ikke et menneske på hele turen, faktisk!

Klokken 03 var det nok! Da var det bare å ta med seg ryggen å stå opp. Hodelykta mi lå igjen i bilen, men jeg hadde en svær fin måne som lyste så fint opp. I tillegg hadde jeg heldigvis så mye strøm igjen på mobilen at jeg hadde lys på stien helt opp til veien.

Jeg fikk dekning igjen 0343, og da gikk to meldinger jeg hadde skrevet i Messenger gjennom og ut! Uting det der, altså! Jeg trodde jeg hadde dekning da jeg sendte dem, men så ble de stående der og trøkke helt til de kom ut.

Jeg skulle ha ventet en halvtime for å få med meg en vakker soloppgang, men sånn ble det ikke i dag. Og ja, jeg står selvfølgelig stille da bildet ble tatt. Jeg gidder ikke å kjøre ut fordi jeg fomler med andre ting i fart.

Nå skal vi snart bort og hente Sindy, det gleder vi oss til! Og i morgen skal vi ut på tur igjen!

Hasta la vista!