Egentlig har jeg aversjoner mot Storflåtan. Jeg måtte google aversjoner for å være sikker på at jeg brukte riktig ord, og definisjonen er som følger : å ha sterkt i mot noe, oftest følelsesmessig. Men begrepet brukes også om ledsagende fysiologiske reaksjoner. Det er jo et begrep; blir kvalm bare ved tanken av osv osv. Grunnen til disse aversjonene er at jeg har brukt opp Storflåtan! Jeg vet  ikke hvor mange runder jeg har rundt det vannet, men jeg vet at jeg telte en sesong. Jeg husker ikke hvilket år det var, men det er vel 4 eller 5 år siden. Den barmarksesongen var jeg rundt vannet 57 ganger – til fots.

Vel, det var nå min ide å reise inn der igjen! Det er mer lystbetont å reise ut på tur på den måten vi gjorde nå; med sykler og soveposer! Hvem vi, sier du? Ha ha! Kristin, selvfølgelig! Sindy kan ikke være med på sykkelturer. Henter henne seinere i dag!

Vi møttes oppe ved Damtjern klokken 16 i går. Vi hadde sjekket værmeldingen flere ganger, og vi ble stadig lovet at det ikke skulle hverken regne eller snø, men at det skulle blåse endel! Vi fikk rigget syklene og tråkket i vei innover.

Jeg må skryte av gutta mine, altså! I oktober fyller Linus 9, og Sorry 8 år! Det forhindrer dem på ingen måte fra å løpe 6 kilometer. Vi valgte en marsjfart på 10 km/t – da travet de pent avgårde.

Gutta sine det!

Alle bevegelser loggføres i Strava! Da jeg kjøpte elsykkelen min fikk jeg følgende beskjed av broren min : Strava, or it didnt happen. Reine ord for penga det. Nå vet jeg at de fleste andre bruker Strava på en mer effektiv måte, men for meg er det bare moro å se litt statistikk.

Da vi kom frem til demningen ville jeg etablere min daybed! For å få til det hadde jeg med to soveposer; en til å henge på, og en til å ha over seg, ved behov.  Det skulle vise seg å være veldig lurt!

Vi hadde ikke vært der så lenge før vi mekket mat,

igjen falt valget på pannekaker. Bare så det er sagt; det er mye lettere å tilberede med panna i et bål, De som endte opp med flest pannekaker var han i bakgrunnen på bildet, og broren hans. VI fikk det travelt med å sette opp en nødbivuakk! Det kom noen skyer i vår retning som ingen av oss hadde lyst til å bli offer for. Ved demningen er det bare et tre, men mitt kloke hode mente at vi kunne bardunere i syklene våre! Det kunne kanskje ha funket hvis det ikke blåste så mye.

Det var egentlig ikke sånn jeg så for meg resultatet i mitt “kloke” hode, ha ha! Det der nyttet jo ikke, så prosjektet ble lagt på is. Ja, for det var et faktum – det var isende kaldt. Så kaldt at jeg med bare et lag ull havnet rett ned under soveposen igjen. Vi var enige om at vi hadde måttet reise hjem igjen hvis ikke vinterposen var med. Jeg som rett om det er bedyrer at det er sommer holdt helt kjeft om det i går!

I mens jeg lå og hakket tenner gikk Kristin og bikkjene bort til brua for å se etter Fossekallen. Den så vi nemlig der en gang for mange år siden, Den var visst ikke der i går heller.

Alle tre så litt rart på meg der jeg lå, ha ha! Kristin som var iført to lag ull under dunjakka var litt tøffere enn meg, ha ha!

Bikkjene la seg hos meg for den gamle speideren ville sette opp en bedre bivuakk. Jeg lå der og skalv med ryggen til så jeg så ikke den nye på en stund, men DER kom jo speideren til sin rett. Alltid beredt!!

Det hjalp å ta den noe mer stødige hytta i bruk!

Jeg klamret meg stadig til soveposen, mens….

… en ljå hadde gjort bildet mer spenstig, ha ha!

Klokka var 1952 da vi bestemte oss for å rigge i nattens plasser, ha ha! Jeg var sjeleglad og var kjapp med rulle ut posen!

Her er campen! Gutta på to reinsdyrskinn mellom oss. Jeg hadde til og med laget meg en sitteseng mtp ryggenl Sånn som det ikke funket, ha h! Den kulen var helt grusom. Forbannet den mange ganger i natt!

Klokken 22 var begge oppe fot å late vannet, og da jeg la meg igjen da dro jeg opp den andre soveposen også. Stappet beina nedi og doblet etter beste evne. Den vinden vi hadde var iskald, altså! Jeg har riktignok brukt den tynne dunposen sammen med annen pose… men, ikke om sommeren! Ha ha! Der kom sommeren igjen! Tøffere i trynet nå! Har akkurat vært ganske bleik, faktisk. Jeg sovnet med pc’n i fanget og våknet av at den datt i gulvet. Plukket den opp i to deler. Jeg puttet den inn der den passet og håpet på det beste! Heldigvis funket den, og til og med bloggen var lagret som kladd!

Det var en fin himmel i går kveld.

Jeg fikk etterhvert varmen nede i mitt sammensurium av soveposer! Der nede i mitt lune rede hørte jeg plutselig orreleik. Jeg stakk hodet opp og ut men hørte ingenting. Gjentok prosessen noen ganger, men neida! Lyden må ha kommet fra lungene mine, ha ha!!

Etter å ha vurdert muligheten til å dra hjem 22, 24,02 og 04.. 0430 orket jeg ikke mer og vekket Kristin. Det er jo aldri noe problem; like blid hu! Da var det bare å pakke sammen sakene sine og sykle hjemover igjen, Og jeg må slutte med blogge før pc’n havner i gulvet igjen, Blir veldig trøtt av slike netter ute!

På en stopp langs veien hørte vi Storlomen. Lyden fra den er ikke til å ta feil av!

Det var ikke noe å utsette på morgenen i Vassendvika i dag!

Klokken var 06 da vi var tilbake ved bilene. For første gang i mitt liv har jeg gruet meg til å ta av sykkelhjelmen! Det er fordi sveisen var mye bedre med den på, ha ha! To dager til med hockeysveis nå så er det min tur til å gå til frisøren! Jeg gleder meg, Jorunn!

Og til deg, Kristin; takk for nok en fin tur! Vi gleder oss allerede til neste!