Jeg har fulgt med værmeldingene til YR hele uka og innsett at det natt til 17,mai ville være så bra vær at mange ville ut. Det kan være at jeg tillegger folk tanker de ikke har, ha ha! Kanskje folk allerede er lei slike prosjekter etter 2 måneder i coronaens klør. Hva vet jeg! Jeg sørget ihvertfall for å sikre meg et sted andre folk ikke har tilgang til; Sindy har egen strand hun, for tenk!

Takk for at vi fikk være der. Anne Sofie!

Her er turfølget foreviget i vinden. Ja, for det blåste så Tyrifjorden hadde skumtopper, Det blåste i sørvestlig retning…. altså rett på stranda, ha ha! Jeg hadde altså ikke tatt skrekken etter den kalde og vindfulle natten ved Storflåtan før i uka!

Jeg var innom blomsterbutikken i går formiddag og snakket såvidt med Heidi. Vi avtalte at hun og Helge skulle komme og hente bikkjene der vi var for å gå tur med dem. Har du hørt på maken til service? Det opplegget er en vinn vinn situasjon, med absolutt mest vinn for meg. Jeg kommer ikke av flekken med min dårlige rygg for tiden, og de ønsker seg selskap på tur. For meg er det en fantastisk ordning som jeg setter stor pris på!

Her er gjengen klar for tur! Sindy ble selvfølgelig invitert med, men hun takket nei og ble i leiren hos meg! Det var koselig! Vi, eller jeg, kanskje, ha ha, moret oss med å ta noen selfier – det er jeg jo så glad i å gjøre, ha ha!

Vi nøyer oss med å dele dette bildet, vi! Sindy nyter å bli klødd på magen!

Jeg hadde med ny bok i går. Jeg har hørt at flere har snakket pent om den, så da bokklubben la den ut på salg handlet jeg…

Nå har jeg bare lest de første hundre sidene, men so far, so good!

Jeg dro avgårde hjemmefra med under 50% strøm på mobilen. Jeg har jo kjøpt meg ny lader. En lader med solcellepanel! For meg må jo det være supert har jeg tenkt. Jeg må skutte å tenke så mye, ha ha! Jeg tenkte nemlig slik at bare den laderen kommer seg ut ville den kunne lade min telefon. Vel, jeg tok feil! Så det ble en kveld og natt med lite mobilaktivitet. Å ta bilder og åsende avgårde en Snap er jo obligatorisk så det gjorde jeg, må vite.

Det fulgte med en liten ledningsstump som jeg nå selvfølgelig ikke finne igjen. Det virker som jeg må lade den inne… ja ja, det finner jeg vel ut av!

Gutta kom tilbake, veldig fornøyde etter tur rundt Lemostangen! Takk, Heidi og Helge!

Helge fikk se liggeunderlaget mitt – ja, det nye, vet du – han mente det så litt slapt ut, ha ha! Neida, sa jeg først – in denial, ha ha! Dro ei skrøne om at det er bedre å ligge på uten så mye luft i. Vel…jeg blåste det opp, igjen – og det tok ikke lang tid før luften hadde gått ut av underlaget, og meg, i visshet om at det kom til å bli en hard natt, som i bokstavelig hard.

Det var en hard natt for meg på denne datoen for 19 år siden også, Tenk at det er så lenge  siden?!!? På mange måter virker det som det var i går, men like fjernt i annet henseende. Vel, jeg var gravid – i uke 38, Skulle bare innom en siste kontroll før termin, og da fant de ut barnet ikke levde, Jeg skal ikke gå i detaljer, annet enn å si at det var en opplevelse jeg ikke unner noen andre, Å måtte føde ditt døde barn er ikke bra. Jeg var helt knust og i villrede, men – takket være gode venner og kollegaer kom jeg meg på beina igjen.

Jeg var hos Hanne Christine med blomster og lys i går, Unni har vært der med flagg – tusen hjertelig takk for det! Jeg må jo si at det er ekstra klønete og ugreit å ha den opplevelsen i sekken når man kommer til dagen der alle roper hurra og gratulerer med dagen. I årene etter dette har og jeg stort sett jobbet eller stukket til skogs, I fjor stilte jeg opp i korpset for første gang på mange år.

Og i år ble endelig 17, mai slik jeg har ønsket meg de siste 19 årene! Neida, selvfølgelig skal vi feire vår nasjonaldag, og like selvfølgelig skal unger gå i tog, rope hurra av full hals og spise pølser og is! Like selvfølgelig kan jeg få trekke meg litt tilbake, så da gjør jeg heller det!

Vel, det var jo litt hardt å ligge på bakken med kun en reinsdyrfell som underlag. Men, jeg tenkte at det går fint – det har skjedd meg før at liggeunderlaget ryker. Man kommer jo gjennom natten på et vis allikevel.

Her er campen vår! Linus kosa seg skikkelig han. De lå så nært meg i natt at det virket som om de også var lei vinden.

Si nei til det blikket der. du – da er du god!

Telefonen ringte; det var Heidi Hun lurte på om jeg sov eller om jeg ville låne et liggeunderlag, Jeg insisterte på at det ikke var nødvendig å komme til meg med det, men – de ville komme. Og de  kom med lykt med lys i, duk og mat! Jeg ble servert biff stroganoff på senga! Rødvin fikk jeg også – i glass med stett!

Og joda, gutta fikk også smake! Linus har stroganoff i skjegget enda han, ha ha!

Ikke rart bikkjene har blitt glade i Heidi og Helge på rekordtid. De har jo vært timesvis på tur bare de to siste ukene!

Tror kanskje ikke han ville ha den nussen, Sorry! Ha ha!

Jeg er nødt til å gjenta meg selv jeg. altså! Tusen hjertelig takk for at dere kom og overrasket meg på denne måten! Jeg er utrolig takknemlig!!

 

De ble på besøk til solen gikk ned, Før de gikk hadde Helg blåst opp liggeunderlaget og redd opp sengen min som jeg hoppet ned i med en gang! Det var deilig; godt. mykt og varmt – bedre kan det vel ikke bli? Vinden løyet en tanke også, tror jeg. Er ikke sikker. Jeg sovnet, og med visse våkne stunder underveis lå jeg der lenge! Jeg var ikke hjemme før 0430!

Solnedgangen i går var praktfull, og hadde jeg ventet en liten halvtime på  turen hjem kan det hende at jeg hadde fått en fin soloppgang også. Men, viljen var ikke tilstede!

Neste natt ut….. når det slutter å blåse, kanskje?

Jeg stemmer i en stum hurra og gratulerer dere alle med dagen.

Hasta la vista!