Igjen da, så hadde jeg klekket ut en morsomt prosjekt! Og, igjen var det Kristin som var sporty og ble med! Når jeg først skal velge meg turer der jeg uten tvil kommer til å utvikle astmaanfall har jeg, om ikke annet, skjønt at det ikke er så lurt å gå i gang med slike prosjekter alene! DET skal jeg ha, ha ha!

For to år siden gjorde vi oss kjent med denne DNT-sjekkut-appen, og gikk i den forbindelse opp på Kollern, Pershusfjellet, og denne Svarttjernshøgda, da! Det er beviselig Nordmarkas høyeste punkt, og jeg finner litt trøst ti at det faktisk står på skiltet, ha ha!

Som utgangspunkt for å komme seg dit måtte vi kjøre til Tverrsjøstallen i Jevnaker allmenning. I vinter lå vi flere ganger i gapahuken ved Tverrsjøen, så veien er vi godt kjent med.

d

Nå når beitedyra er på plass er det slutt på å bruke den gapahuken frem til høsten for vår del. Neida, vi er ikke redd disse små søte sauene! Kuer, derimot – de er vi redd! Vi hørte bjellene deres nede ved Ølja. Vi gikk en veldig bratt vei ned fra Svarttjernshøgda sist vi var der oppe, og da havnet vi rett i en kuflokk. Klok av angst tok vi samme vei både opp og ned denne gangen!

Det er mange skilt som peker i retning av denne høgda, men det er litt forvirrede fargekoder. Her er den både rød og blå. mens den vi gikk var hvit…. og det var hvit som var stiplet i kartet. Samma det, vi visste jo hvor vi skulle.

Jeg hadde laget meg et minne som tegnet og fortalte at det var lettere å komme seg opp her enn på Gyrihaugen. Jeg veit ikke jeg, altså…. jeg har fortrengt mye! Ha ha!

Det måtte en pust i bakken til og en ekstra svelg Ventoline…. Men, men så tålmodige turvenner er ikke noe et problem!

Det fine med så moderne telefoner er jo at en til hver tid kan se hvor man er…. kunsten er bare å ikke se så ofte, ha ha! Det er morsommere å se når den blå prikken har beveget seg litt mer markant enn millimetere! Vet ikke om det alltid er så genialt å finne ut hvor mye stigning du har igjen heller… og, som tidligere nevnt – vi har alle vårt Everest!

Vi så ikke på klokka da vi gikk fra bilen, heldigvis, ha ha! Hadde nok ikke vært noe å skrive hjem om! Ha ha! Det har skjedd andre ting med hukommelsen også… vi husket tårnet som større, elle videre. Når jeg gikk trappene opp kom jeg også på hvorfor ikke bikkjene var oppe i tårnet sist.

Det skal jeg bare ha sagt, at jeg har tøffe bikkjer! Det er virkelig ikke bare bare å komme seg opp og ned der! Det ser kanskje ikke så ille ut, men den siste kneika der var jammen bratt!

Vel oppe var det om å gjøre å få av seg våte strømper og sko. Kristin hadde langbukse med stillongs under, støvler, og vinterposen i sekken. Jeg så en overskrift her en dag som sa : Nå komme varmen! Ja… så kom da!! Ha ha! Jeg leste ikke artikkelen, så jeg kom i shorts, med lave sko og sommerposen i sekken.

Jeg blei glad da jeg fant disse i bunnen av sekken…. på et eller annet nivå har jeg hatt en fornuftig tanke om å la de forbli! Ikke nok med det, jeg hadde faktisk et par tynnere ullsokker også, og det var deilig å stappe de ned i de våte skoa i dag tidig… alternativet var våte ankelsokker, ha ha!

Det var vindfullt og disig i går kveld. Men, utsikten er allikevel upåklagelig! Jeg lar meg irritere av busker som er så høye at de ødelegger bildene mine, ha ha!

Man må ta bilde fra denne vinkelen for å unngå buskas! Men, alt kler den smukke, og Kristin kledde til og med disse skyene!

Oppe i denne bingen på toppen har man jo redusert plass til å utfolde seg. Men, det var nok plass til oss! Gutta koste seg i midten, og det kunne høres ut om om de hadde røytet nok på Welo i dag tidlig, ha ha! Nå har endelig Linus begynt å slippe litt ull, så jeg serverte fuglene der oppe med litt isolasjon  i reirene sine i form av hundehår. Det må da være deilig å være nyklekt pippipp i den myke og gode ulla!

Her koser de seg, veit du!

Det var såpass friskt der oppe at det ikke tok så lang tid før vi blafret med soveposene våre! Jeg sleit med å få varmen, men det fortjente jeg vel med den pakklista, ha ha!

Jeg ivrer etter å sette pris på vår norske turistforening. FOR en innsats de gjør for oss som liker å ferdes ute! KUDOS!!

Når tanten måtte ned fra tårnet i et nødvendig ærend var Linus kjempegrei og holdt posen hennes varm og god….. og litt hårete, kanskje, ha ha! Det må vi ikke tenke mer på!

Igjen så irriterte disse buskene meg i solnedgangen, men de var med å skape en viss symmetri i bildet! Vi fikk ingen spektakulære farger i går heller, og det synes jeg faktisk vi hadde fortjent etter alle de høydemeterne! Men, akk – det får vi sikkert en annen gang.

Vi var enige om at vi sloknet en gang rundt 23. YR påsto at det skulle regne fra klokken 06, så vi var innstilt på å gå tidlig hjem. Klokken 0510 var sekkene pakket, alle trygt ned fra tårnet, og veien hjem staket ut!

Det var et spesielt og fint lys i dag tidlig. En time tidligere var det helt oransje. Det ER virkelig fint å tilbringe netter i naturen altså! Hvis noen var i tvil om at jeg mener det nå, ha ha!

På tur opp hørte vi gjøken og korpen. På toppen hørte vi svarttrosten og orrfuglene. På vei ned hører jeg bak meg Kristin synge : I Østen stiger solen opp den spreder gull på sky…. osv osv! Når det krones av en tiur som flagrer til værs i gammelskogen foran oss, ja – da har du hatt en fin tur!!!

Klokken 0600 var vi nede på veien ved Tverrsjøen igjen, selv etter å ha mistet stien oppi der et eller annet sted. Og, hadde jeg fått bestemme retningen i dag hadde vi nok nærmet oss Sognsvann nå, ha ha! Opp med kartet og realitetsorientere seg!

Vel fremme ved bilen etter alle nedoverbakkene funderte jeg over at man stadig hører om ti kniver i hjertet… hva med de ti knivene det kjennes ut som du har i vært kne etter en slik nedstigning? Ha ha! Det går seg fort til igjen!

Kristin!!! Takk for nok en fantastisk turopplevelse! Neste tur bærer til fjells, bokstavelig talt!! Vi gleder oss!

 

Tusen takk for maten fra to mette og fornøyde gutter, Lady & Landstryker’n!

 

#turistforeningen #nordmarka #hektapåtur #liveterbestute #nattinaturen #netterinaturen #hundogfritid #nkk #nordiclife #mittfriluftsliv #mittnorge #riluftsmagasintet