Jeg har bare vært på akkurat denne plassen en gang tidligere. Det var en vakker vårdag Unni og jeg var ute på tur og var på vei rundt Storflåtan da vi plutselig tok en avstikker i ei skiløype. Jeg vet ikke om vi hadde noen plan med det, ha ha. Plutselig befant vi oss på bredden av det jeg trodde var Heggelivann, men som er Skamrek. Vi krysset isen og kom da igjen ved delet mellom Skamrek og Nordre Heggelivann, nedenfor Gagnumsetra. Allerede dengang bet jeg meg merke i at det var en fin plass, uten å returnere dit før i går.

Vi møttes på Damtjern 1530. Det som måtte til før vi kunne legge avgårde med hundene i varmen i går var at de kjølte seg ordentlig ned med et bad først.

Jeg tok med en tennis ball. Da er det en smal sak å få begge gutta ut på en god svømmetur.

Vi syklet avgårde og holdt en snittfart på 10 km/t – det er passe travtempo for bikkjene. De får sette farten selv, så da regner jeg med det er komfortabelt for dem. Omtrent halvveis løp Linus over en huggorm!! Det var virkelig marginalt. Den kom seg så fort unna at jeg ikke fikk tatt bilde av den, men det var en ganske stor, brun en – altså høyst sannsynlig en hunn. Jeg som alltid følger så godt med fikk altså ikke øye på den. Ekkelt!!

Noen stopper, og 7 kilometer senere stoppet vi ved Gagnumsetra…

…og derfra var det bare å trille ned bakken til mål!

Vi sendte gutta rett til vanns igjen!

I den prosessen der hørte jeg Kristin si at det kom folk og bikkjer. Kristin fanget Sorry, mens jeg trynet meg rundt og glapp Linus. Holdt på å sende mobilen min til de evige mobilmarker også. Det viste seg at det var to hyggelige Holedamer med hver sin tispe, en Eurasier og en blandingshund. Da var det bare å slippe Sorry også. Han forelsket seg i den sorte som nylig hadde hatt løpetid, han! Jeg tok bilder av dem, men jeg kan jo ikke vite om de vil være avbildet i bloggen min så jeg lar være å bruke bildene.

Da damene hadde gått videre var vi varme i toppen alle sammen! Jeg lurte fælt på om jeg skulle hoppe uti! Eller, for å være korrekt, smyge meg uti, ha ha. Jeg har blitt for gammel til å skli meg ut barbent på glatte steiner, så hvis jeg skulle uti måtte jeg ofre sko, truse og BH. Måtte tenke litt på det, altså!

Men, plutselig var jeg ute og badet med Linus! Vannet var godt og varmt – eller ikke jævlig kaldt – i overflaten, men jo dypere du kom, jo kaldere det ble – naturligvis.

Her er hele familien på svøm! Jeg var faktisk uti en stund, så helt grusomt kan det ikke ha vært!

Kristin var uti etter meg. Hun ofret shortsen, men offeret er ikke så stort når man har et substitutt i ei langbukse! Jeg kjøpte badesko i Kroatia en gang i verden. De skal jeg jammen legge i tursekken hvis jeg finner dem igjen!

Etter bading ble vi sultne. Denne gangen hadde vi ikke med varm mat, men brød!

Godt i varmen det! Kristin hadde med egen leverpostei til bikkjene…. jepp, de er en smule bortskjemt!

Vi måtte rusle en tur i området for å se om det fantes andre, og bedre plasser å slå seg ned en annen gang.

Vi var enige om at vi nok hadde den fineste plassen, på den tiden av døgnet.

Jeg prøvde å finne ut hvor navnet Skamrek komme fra. Vannet har ikke egen side hos Wikipedia, men er omtalt i teksten om Heggelivannene. Info fra nyere tid sier at det er forbudt å fiske i vannet, men hvorfor finner jeg ikke ut av.

Vi er forøvrig veldig fornøyde med syklene våre. For meg med den ryggen er det avgjørende – jeg hadde ikke kommet meg av flekken uten. Nå når vi i tillegg får større rekkevidde er det jo bare gøy! Nei, det er selvfølgelig ikke gøy å ha så vondt i ryggen – men jeg setter pris på at jeg til tross for det kan klare å komme meg ut.

Etter besiktigelsen av området var det om å gjøre å finne det flatest mulig stedet å ligge, med minst mulig maur, ha ha! Høres det ikke lukrativt ut?? Ha ha!

Vi la oss for å lese. Jeg måtte legge vekk Håkan Nesser boken, den har jeg lest før.

Nå gikk jeg i gang med denne. Virker som den er ny for meg. For alt jeg vet er den ny på markedet også!

Så åpenbarte det seg altså! Myggsesongen er i gang for fullt! Årets første bad, årets siste tur uten myggmiddel. Det suste så bra rundt øra på meg at jeg ble liggende å daske mygg med boka. Vi gikk til slutt i dekning under soveposene.

Kristin sovnet, jeg ble liggende å høre på orrfuglleik og høre etter gjøken. Jeg trodde disse orrfuglene snart var ferdig med spillet sitt. Kanskje det var de siste krampetrekningene jeg hørte!

Jeg måtte bort til Skamrek å ta bilde av kveldshimmelen. Ikke den mest oppsiktsvekkende solnedgangen, men vakkert allikevel!

Jeg ble liggende leeeeeeeenge og vel før jeg sovnet. Jeg hadde god tid til å glede meg til å ta på meg disse igjen….

Ha ha! Gamle, hullete og klissvåte! Jeg hadde selvfølgelig (?) et par ullsokker i sekken, de var gode å ha, selvom jeg hadde brent hull i den ene sokken inntil et bål i vinter!

Jeg må ha sovnet rundt 0200, og da jeg våknet 0335, da hadde jeg fått mer enn nok. Det var ikke snakk om å bli liggende med den ryggen. Som vanlig var Kristin sporty og spratt opp for å bli med hjem!

Fra vi parkerte ved Damtjern til vi var fremme ved Skamrek hadde vi ikke sett et eneste beitedyr. Holedamene som kom fra Løvlia hadde heller ikke sett spor av dem. Derfor hadde jeg bestemt meg for at bikkjene skulle få løpe løse tilbake.

De sirkler bare rundt syklene – de gjeter oss hele tiden. De eneste gangene går av veien er når vi stopper og sender dem den i et bekkefar. I tilfelle sauene skulle ha kommet til Damtjern fra andre kanter tok jeg hundene i bånd den siste kilometeren. Vi kom oss til bilen uten ha sett noe, eller noen.

Soloppgangen fikk vi derimot se!

0510 var vi tilbake ved bilene! På tur hjem kom jeg over mange fine naturopplevelser! Først en rev som gikk i sine egne tanker og ikke så meg på en stund på tur ned til Stubdal. Så en revemor med to søte små reveunger….

Jeg HATER uklare bilder, men denne valpen satt nå i veikanten. Jeg havnet mellom han og moren så jeg hastet avgårde. Nærmere Sundvollen fikk jeg se enda en rev, før jeg fikk nok et glimt av nyfødt rådyrkalv sammen med mor og bukk da jeg kom hjem. Storartet start på dagen!

Nå er det vel spådd et væromslag så da får vi se hvor høna sparker oss neste gang!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Vi gleder oss til neste!!