I går var det Anne og jeg som dro ut på tur igjen! Vi er begge litt skadeskutte. Anne har vondt bein, og jeg har vond rygg, derfor måtte vi finne oss et sted å være som ikke er langt fra bilen. Jeg har ligget ved Hovinkoia en gang tidliigere. Koia ligger idyllisk til ved Setertjern på Holleia. Wenche viste meg noen forlokkende bilder derfra her om dagen. Bilder av hengekøyer og fyr i bålpanna… det høres jo ikke feil ut! Det er ikke mange minuttene og gå, så derfor ble det vårt mål.
Klokken nærmet seg 17 da vi kom til parkeringen. Der sto det allerede tre biler så der røyk det prosjektet. Om vi ikke kan være der andre folk er? Joda, men det blir litt tett på og komme med tre bikkjer. Jeg slår aldri leir tett på folk. Hadde ikke gjort det uten bikkjer heller, forsåvidt.
Vel, vi kjørte avgårde til plan B – Skogstjern. Jeg lå der 21. april sammen med Kristin, Det var der vi så Linerla for første gang i år. Når vi kom ned mot tjernet så vi at det sto tre biler der også, men… de tilhørte folk som var ute og fisket fra båt! Det var ikke folk på den lille,fineste odden der. Vi hadde ikke mer enn akkurat rukket å få bagasje ut av bilen før det kom en gjeng til med fiskestenger. Vi kom nok i grevens tid skal du se!
Her er gjengen på plass! Det er ikke bare Anne vi hadde med på tur. Vi er godt vant med å få låne med oss Sindy – så også denne gangen.
Vi ble sittende og se på alle som fisket. Og SOM det vaket! Har ikke sett på maken jeg! Det må ha vært rettbett, for de fikk da fisk. Det var jo ikke meningen å følge SÅ godt med på fiskingen, men lyden bærer godt, gitt. Noen av de som fisket badet også, og andre som ikke fisket badet. Og noen som fisket badet ikke. Som du skjønner – mye å holde øye med, ha ha!
Vi hadde stoppet på Coop på Tyristrand for å kjøpe med mat og drikke. Jeg hadde med Primusen og steikepanna, så denne gangen falt valget på hamburgere. Vi fant ei lita pakke med 4 stk – godt krydra med chili og jalapenos.De var gode!
Vi ruslet bort på veien, og langs hele myrpartiet på andre siden vokste det masse multeblomster. En vakker blomst!
Vi kom over en annen…. og her skal botanikeren få opplyst oss, håper jeg!
Jeg har på følelsen at jeg har navnet på den skrevet opp i glemmeboken min. Det befinner seg veldig mye rart i den boken, altså! Allerede før fylte 50 kunne den trengt en overhaling og arkivering hos antikvaren, ha ha!
Sindy koste seg som alltid! Hjemme passer hun på gård og grunn uten bånd. Hun har godt utviklet selektiv hørsel, så jeg tør ikke annet enn å ha henne i bånd på turer med oss. Og ja – jeg vet det er båndtvang.
Har du sett noe så nydelig da? Sindy fyller 10 år på fredag. En staselig gammel dame vi er veldig glad i!
Apropos nydelig….
Linus stilte seg pent opp for fotografen. Jeg har hakket løs på ørene hans med saks igjen, stakkar…. ! Jeg er ganske god på å klippe poter, men ører…. nei, det er visst ikke noe for meg, ha ha!
I går sesongdebuterte jeg med Thermacell. Da jeg kjøpte den for to år siden var jeg redd den skulle bli dyr å bruke. Refill og pakke med plater koster jo litt. Jeg har enda ikke kjøpt nytt, og jeg er sikker på at lageret jeg har holder inneværende sesong også. Så nei, dyrt ble det visst ikke!
Det ble tid for å legge seg….
…og da er det om å gjøre å komme seg opp i køya, fra riktig side, ha ha! Anne husket hvordan man gjør det, på andre forsøk! Jeg er ganske grei som ikke legger ut bilder av det første forsøket, ha ha! Anne har kjøpt seg enkeltkøye. Den er naturlig nok grunnere å vanskeligere å finne balansen i. Når man i tillegg skal peile seg inn i soveposen, og samtidig ha kontroll på pute, bok og telefon…det er et c-moment!
Her er alt og alle på plass! Ikke bare bare å få Sorry opp i køya heller, det er ikke sånn at han lister seg oppi. Der er det full fart, som vanlig!
Linus og jeg lå og hørte på fuglene og sauene. Mulig Linus hørte mer på de sistnevnte, ha ha. Det er ikke så rart, for det nærmet seg en svær flokk sau. Etter en ekkel episode med kuer på skauen er Linus redd bjeller. Jeg tror bjeller er bjeller for han…. at han ikke skiller mellom kraften bak lydene. Både han og Sorry bjeffet, og det virket som om det tiltrakk sauene i vår retning. De kom ihvertfall – i hopetall. De bestemte seg for å gå videre da bjeffingen eskalerte da de var på høyde med oss. Sikkert litt skuffet over å ikke ha truffet på gjeterhunden hjemmefra, ha ha!
Vi fikk ingen fargerik solnedgang, men himmelen var vakker allikevel.
Anne sovnet, men ble stadig vekket av et bjeff eller tre. Mye bråk fra bikkjene først på natten.
Her har Sorry slått seg til ro. Nei, jeg bruker ikke han som hodepute, ha ha. Det er ei lita pute under der som vi deler.
Jeg sov ikke et sekund, og måtte si til Anne at jeg ikke orket å ligge der lenger da klokka ble 0400. Man må være sporty når man er med meg og søvnmønsteret mitt på tur, altså! Jeg sovner jo ikke før jeg kommer hjem, ha ha. Håper å få snudd det mønsteret snart.
På veien hjem så vi både rev og rådyr. Det er en av fordelene ved å bevege seg rundt ved de tider, man får ofte se dyr – det er stas!
Neste prosjekt vi har pønsket ut involverer syklene våre – det blir spennende. Takk for nok en fin tur, Anne!
