I fjor snakket jeg med Torunn fra Utsiktens venner. Hun sa jeg så absolutt burde tilbringe en natt på Kongens utsikt. Det er jo et veldig godt forslag, men da var det bare to planker å sitte på i gapahuken. Når jeg var der med mine tidligere klassekamerater på lørdag så jeg at de hadde utvidet til fire planker, og da er det plass til å ligge der!

I går ettermiddag marsjerte vi avgårde, Linus, Sindy, Sorry og jeg!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det var så vakkert langs stien ved Kleivstua med masse St.Hans blomster. Jeg er ikke i stand til å finne ut hva de egentlig heter…. har en følelse av at svaret vil komme min vei hvis en viss botaniker leser bloggen min i dag, ha ha!

Mens hundene snuste på bakken, og jeg snuste på blomstene kom det en stor delegasjon fra Kleivstua som skulle i samme retning som oss. For best å kunne forklare hvor de kom fra uten å tråkke på noens tær tror jeg at jeg kan si de kommer fra den tredje verden. Jeg gikk unna stien og fjernet hundene som best jeg kunne. Det virket som de satt pris på det.

Jeg tok det med ro og holdt meg bak dem. Det er jo ikke akkurat et offer for meg i bratte motbakker, ha ha!

Vi kom oss opp, sakte med sikkert.

Ved dette skiltet tok alle de andre til høyre, mens jeg som er ankeret til tre relativt store hunder valgte den steinfrie stien. Det kan også ha noe med å gjøre at den stien flater ut litt i den retningen, ha ha! Jeg må jo allikevel karre meg opp de samme høydemeterne!

Linus gjorde som skiltet på krakken sa, han tok seg en hvil i bakken på Bihlikrakken!

Vel fremme gikk jeg rett til gapahuken og satte meg. Og, plutselig var jeg en turistattraksjon! Jeg velger å tro at det i all hovedsak skyldtes at jeg hadde med meg disse hundene, ha ha! Jeg kom i snakk med en av de som tok bilder av oss, og han var fra Sudan. Han lurte på om hundene var ville eller tamme, faktisk…. jeg gikk for tamme, selv om det kan se annerledes ut i møte med andre hunder, ha ha!

En annen var fra Sør Sudan, og da spurte jeg om de alle var fra samme land. No no no, var svaret, også forklarte de at det er to forskjellige land. Yes yes yes, I know, svarte jeg – ha ha ha!

Vel, samtalene ble ikke spesielt mye lengre eller dypere. Jeg sa at jeg skulle tilbringe natten der, og i likhet med veldig mange andre skjønte de ikke så mye av hvorfor jeg valgte det, ha ha!

Jeg ventet til vi var alene der før jeg skulle ned på utsiktsplatået og ta noen bilder. Og da kålet det seg til. Jeg sklei på en stein og ramlet om kull, som det vel heter. Jeg har så vondt i håndleddet at jeg ikke kunne ta i mot med den armen, så jeg havnet i en situasjon der spagaten var et opplagt alternativ, ha ha! Har ikke vært SÅ nære den på veldig mange år! Jeg fikk på et eller annet vis vridd meg rundt i fallet, og landet så det sang på skinka. Jeg fikk akkurat tak i rekkverket før jeg deiset videre ned jerntrappa. Jeg pådro meg en strekk i nakken ned mot skuldra, så nå går jeg som om jeg skulle ha svelget et spett og drar litt på det ene beinet, ha ha!!

Siden jeg allikevel nesten var nede tok jeg selvfølgelig de siste skrittene ned.

Og det fine trekløveret poserte, som alltid!

Jeg var litt bekymret for uværsskyene i bakgrunnen der, og sjekket stadig YR, som fremdeles lovet beskjeden nedbør hos oss.

Jeg tror det er første gang jeg har vært på Kongens utsikt så seint på døgnet at motlys er et problem på bildene. Det forble med bilder retning Åsa denne gangen!

Vi kom oss opp i gapahuken igjen da det kom folk som ville ta bilder uten oss på, ha ha! Jeg måtte jo blåse opp liggeunderlaget mitt og re opp sengen!

Gapahuken er superfin, og akkurat passe til oss fire!

Den annonserte skura kom den! Den varte derimot ikke lenge, og vi var jo under tak, alle fire. Jeg tenkte at det kanskje ikke kom flere til utsikten siden været var som det var, men der tok jeg feil. Frem til 2230 sirkulerte det folk rundt og forbi oss.

Det var jo aldri fred å få på soverommet! Ha ha!

Jeg la meg til som best jeg kunne med denne strekken i nakken, men det gikk heller dårlig. Allikevel blei jeg liggende. Leeeeeeenge! Men, klokka 0400 ga jeg opp. Da hadde jeg sovet en halvtime. Jeg er allikevel takknemlig! Tenk å få tilbringe en natt på et så vakkert sted! Selv om jeg ikke lå godt hadde jeg det varmt og godt! Det var akkurat passe temperatur i natt, synes jeg! Så mildt at bare armer og bein er helt innafor!

Å bære med seg en Thermacell uten gass er jo tåpelig, den lå igjen i bilen. Men, Mygga og Autan gjorde susen, for det var en del mygg der, altså!

Før man går derfra må man huske å skrive seg inn i gjesteboken. Det glemte jeg og følget mitt da vi var der på lørdag. Og i går kveld var det minst 20 stykker som ikke skrev seg inn, vet jeg. Mange av dem fra potensielt eksotiske steder!

Det var et nydelig rosaskjær over byga i dag tidlig! Jeg lå i natt og fablet om at jeg skulle ta en natt på de andre kongelige stedene også; dronningens og kronprinsens utsikt. Men, i dag tidlig sto det hele 6 bobiler oppe på Kleiva. Vet ikke om jeg vil ha så nære naboer! Kanskje best å vente med det til den verste turiststrømmen er over!

Slik forblir posisjonene her i huset resten av dagen! Bekvemt og rolig, ha ha!