Denne gangen hadde vi en solid plan, og et konkret mål for turen! Vi skulle ut å sykle, og har endelig fått oss et stativ vi kan ha to elsykler på!

Mangler skiltet med bilnummeret på – til mitt forsvar; det er bestilt! Som om det hjelper hvis jeg hadde blitt stoppet, ha ha!

Vel, vi skulle sykle fra Øvre Kollsjø til Partisanersteinen. Det er et krigsminnemerke for den militære motstandsbevegelsens innsats under 2. verdenskrig.

Ved Øvre Kollsjø er det skiltet…

… men bare til skigåere. Vi vet jo godt at vi ikke har dekning der inne så vi hadde sett nøye på kartet og var som vanlig alltid beredt,  ha ha!

Vi syklet avgårde, og tok til høyre i første kryss – tross en liten uenighet. Vi var allerede da usikre på hva vi hadde sett på kartet, ha ha! Etter 450 meter, faktisk! Vel, vi tråkket avgårde. Det gikk nesten bare oppover. På et tidspunkt var Sorry så nær forhjulet mitt at jeg måtte gå av sykkelen i en oppoverbakke. Det er jo ikke bare bare å komme seg på igjen når det er så bratt – og det blir ikke lettere med en svær sekk på ryggen! Jeg kom meg oppå, men hadde et tyngre gir enn det jeg burde hatt for det tråkket klarte jeg ikke. Og det er ensbetydende med en ting : en velt!Jeg Jeg hadde selvfølgelig en helling nedover også så det ble litt av et fall. Jeg ble liggende å kjenne etter et øyeblikk… men smertene skyldtes heldigvis bare skrubbsår på leggen og albuen, og en litt øm hofte, Egoet fikk seg også en skrape, ha ha! Jeg har gjort det der en gang tidligere. Det var i en annen galakse, for da kom jeg syklende på en offroadsykkel med klikkpedaler og tenkte at det sikkert går bra å forsere en bom uten å gå av sykkelen. ha ha! Det gikk mildt sagt dårlig. Da landet jeg i ei steinrøys så blodet rant. Det kom heldigvis en mann som kunne hjelpe meg opp!

Sorry ble stående å se etter Kristin og Linus…

…det gikk ikke så lang tid før de kom tilbake.

Vi hadde syklet så mye oppover at jeg begynte å bli skeptisk! Kristin hadde nok rett i hvilken kurs Partisanersteinen befinner seg, men jeg mente at vi var på feil vei. Det endte med at vi ga opp og snudde. Jeg var ikke motivert for å slippe meg ned alle de høydemeterne ned på andre siden av den toppen vi var på. Så for meg tomme batterier og i den forbindelse mye frustrasjon, for å si det mildt! Nå har jeg en tendens til å være i overkant forsiktig – det var derfor vi valgte å snu.

Vi begynte å se etter plasser å slå leir langs veien nedover igjen. Vi var så høyt at det var innafor å leite etter en  plass med utsikt. Men, begge manglet motivasjon til å gå ut i det våte terrenget for å sjekke.

Etter en kilometer eller to fant vi oss en fin plass langs veien med trær nok til hengekøye og tarper.

Etter å ha fått opp tarpen “like a pro”, og skiftet til dunjakke var denna blid og fornøyd, ha ha!

Kristin hadde med mat i går. Det ble rundstykker med rørt jordbærsyltetøy! Kjempegodt! Bikkjene fikk kjeks i flere varianter, og tilstrekkelig med levergodbiter…

… her i vårt hjem for nattenl

Det dukket opp en og annen mygg, og langt flere knott…

… ja ja! Jeg har kjøpt meg mygghatt som jeg hadde med meg. I tillegg hadde jeg Thermacell, Autan og Mygga. Det blåste såpass mye at jeg ikke var bekymret, og brukte ingenting av arsenalet jeg har til å bekjempe insektene, Jeg har fått et myggtelt av broren min og hans familie. Jeg er spent på hvordan det fungerer.

Disse tre hadde det tilsynelatende fint på tur, som vanlig. I og med vi skulle sykle kunneikke Sindy være med oss, dessverre. Hun er jo ellers en selvskreven turdeltager.

Vi har kjøpt oss nye soveposer! Jeg kom over tresesongs dunpose til under 800 kroner. ..

Det  er et nettsted som heter Nordiskfritid.no som jeg ikke har noe annet enn pent å si om. De leverte raskt, og jeg må si meg veldig forhøyd med posen, Der vi var i natt var det 3.5 grader. Det var ihvertfall ikke noe problem! Det sto spesifisert at det var andedun…. er det noe dårligere enn gåsedun, eller …?

Det er flere grunner til at jeg var varm og god. De grunnene er ull under over under dunjakka, ha ha! Blei det riktig da? Det heter jo ull under, som jeg tok over, ikke under. Jeg tok ull under over en t-skjorte, og alt endte opp under dunjakka,  ha ha!

I tillegg tok jeg på meg nye, deilige ullsokker som kommer rett fra Joker på Drevsjø! når jeg også fikk på meg en tørr og hel bukse – den andre fikk seg ei svær flenge i velten så den den er bare å kaste. Det som gjorde lykken fullkommen var at jeg fikk låne Kristins liggeunderlag. Reserveunderlaget mitt og reinsdyrskinnet la jeg inntil meg så bikkjene kunne ligge der. De valgte selv å sove i lyngen først på kvelden, men begge var godt inntil litt senere.

Vakre Linus i lyngen, ikke i svingen, ha ha!

Vi sov god i natt begge to – nei, alle fire! Vi la oss tidlig, så det var ikke helt krise at jeg hadde så vondt i ryggen at jeg ikke orket mer da klokken var blitt 0500. Etter å ha pakket, syklet og kjørt var i på Vik klokken 0700 – for oss er det jo nesten en bragd å komme hjem så “seint”, ha ha!!

Glemte å vise kartet. Et eller annet sted øst for Øvre Kollsjø var vi. Og vi var helt sikre på at ingen har overnattet akkurat der vi lå i nyere tid

Til neste gang… hasta la vista!