Jeg har ved en tidligere anledning spurt Hege om hun og Mona vil være med meg ut på tur – på den måten jeg pleier å gjøre det på; rulle ut et liggeunderlag på bakken, eller i beste/verste fall henge opp ei hengekøye. Jeg fikk et veldig klart svar på det, altså – det var uaktuelt! Men, nå har de kjøpt seg bobil så da ringte de til meg før i uka og ville komme og være med meg på tur. Eller om det var jeg som var med dem, kanskje – det kjentes sånn ut etterhvert. Men, først til planleggingen! De, og jeg, ville selvfølgelig stå et fint sted, med fin utsikt, fiskevann og solnedgang. Jeg klarte å få krysset av flere av boksene.
Det vi avtalte, nemlig – det var at jeg skulle reise i forveien og holde av en fin plass oppe ved Aklangen. En fredag, i fellesferien i disse coronatider vil vel utløse rift om plassene, trodde vi. Derfor var jeg på plass allerede1540!
Jeg fikk plassen jeg håpet på, og det var ikke spesielt rart! Det begynte å regne da jeg kom opp dit – og blåse. Det sto flere biler parkert der – samtlige rømte hjem med halen mellom beina! Snart hadde jeg jo HELE plassen for meg selv, og jeg holdt den av. Heldigvis hadde jeg omdreininger nok til å ta med meg sykkelen min. Det er jo ikke lett å komme unna det faktum at bikkjene mine er lettere å ha med å gjøre hvis de har fått jenket litt på energinivået, særlig yngstemann, Sorry!
Så derfor…
…derfor tråkket vi avgårde! Begge var veldig ivrige fra start – og etter halvannen kilometer hadde vi nesten tatt igjen en kar som var ute å syklet med elghunden sin. Ved å holde en jevn, god avstand til han hadde vi jo hare! Etter et par kilometer til kom det plutselig et voldsomt rabalder fra sykkelen. Kjedet hadde hoppet av! Det tok meg noen minutter å få på igjen, og da snudde vi. Jeg var redd for flere tekniske problemer, og etter å ha kommet meg helskinnet gjennom å ta dette bildet var det bare å snu, ha ha!
Vi kom oss tilbake til bilen, bikkjene fikk badet, og jeg holdt fremdeles av plassen! Jeg satt mest bak hos bikkjene, men også en halvtime i forsetet. Jeg oppførte meg mer som enn 12 år gammel gutt enn ei kjerring på 50 der jeg satt og trykket på alle knappene i bilen, ha ha! Jeg oppdaget et par nye funksjoner, faktisk!
Etter å ha fiklet ferdig i bilen syklet jeg litt igjen, uten bikkjene…
…og passerte 1200 km på sykkelen. Ja, den var en god investering!
Jeg har en tendens til å ta bilder av mangt og mye. Da jeg kjedet meg som verst ble motivene der etter…
Beste snuta til Linussen!
Etter å standhaftig holdt av plassen klokken 16, 17, 18 og 1845 forfattet jeg følgende sms : Har dere a)Forulykket – i så fall forventer jeg ikke svar b) Snudd og reist hjem igjen c) Dere reiste kanskje aldri? d) Stoppet for å spise – flere ganger? e) Kjørt dere bort? I så fall er dere halvveis til Bergen nå! f) Er dere rett rundt hjørnet? Og det var det siste alternativet som stemte! Jeg hadde ikke før sendt meldingen da de kom kjørende i sin fine, nye bobil!
Etter å ha rigget på alle mulige måter hadde vi en forholdsvis lun liten hule! Tarpen er en forlenget arm for å skape en vegg for min del – jeg som skulle ligge der etterhvert.
Det ble en øl eller fem, og hver gang jeg drikker sammen med Mona snuser jeg!
Her ser det ut som jeg har en oppe og to nede, ha ha! Det er ikke løssnus, altså! Jeg ser Mona og Hege 2 til 3 ganger i året, så mye snusing blir det ikke, akkurat!
For første gang i livet har jeg gått på Vinmonopolet for å kjøpe noe til meg selv. Jeg har kun handlet gaver på polet, faktisk! Men nå….
…nå skulle jeg kartlegge muligheten til å bli rosevindranker, ha ha! Jeg hørte nemlig noen si at det fantes en rosevin som ikke smaker alkohol! Det er jo helt fantastisk!! Men – det var ikke det jeg fikk anbefalt på polet. Jeg tok en slurk av hver og kastet det prosjektet på dør, ha ha! Jeg hadde nok ikke klart å bli dranker selv om jeg hadde forsøkt – nei, fya meg!
De to her skålte i rosevin! Enda godt de synes det var ok å drikke det!
Timene gikk og det blåste og regnet villig vekk! I et svalt øyeblikk hadde myggen sett sitt snitt til å komme innom oss. Så vi så mange som tre? De, og deres eventuelle artsfrender ble umiddelbart forvist av Mona sitt konglebål på grillen!
Veldig effektivt og litt koselig med et lite bål også. Jeg har ikke vært steder det har vært ok å tenne et bål siden vi var i Femundsmarka.
Hege og Linus koste seg – som vanlig…
Beklager, Hege. Du hadde ikke åpne øyne på noen av de bildene jeg tok med deg på i går, ha ha!
Etter å ha tilbragt 9 timer ute i det været i går takket jeg ja til å sitte i sjåførstolen i bobilen en stund. Det var godt å bli ordentlig god og varm igjen! Jeg har sittet i en stol i nesten 8 måneder med vond rygg, så stol er jeg god på!
I dag tidlig hadde jeg og gutta litt tid alene til de hadde stått opp…
…. hva gjør vi da, tro – ha ha! Med litt levergodis i lomma til dem strekker de seg langt – som vanlig!
Takk for en hyggelig kveld, Hege og Mona! Vi sees i september!
