Vi kan begynne med en ting : Belgen uttales Bæljen her på landet, ha ha! Akurat denne belgen har jeg ikke hørt om før, og hadde ikke hatt det konkrete stedsnavnet uten min nye app som Per tipset meg om; kartverkets Hvor?
Jeg har aldri vært der før så jeg hadde ingen anelse om hvordan det ser ut ved Gjerdingen. Det vet jeg ikke så mye om nå heller etter å bare ha sett kortsiden. Det jeg vet er at vi passerte Kalven før vi kom til denne Belgen. Ved Kalven holdt vi på å snu, men takket være denne appen så ikke den bratte bakken i “feil” retning så gal ut allikevel!
Det er nok flere fine plasser innover, men vi valgte å bli ved Belgen uten å utforske noe nærmere. Det er en idyllisk plass…
…og særlig når naturen selv rammer seg inn!
Anne var med oss på tur igjen i går! Ja, også Sindy da, så klart! Hun har ikke vært med på de to siste turene fordi det har vært sykler og løping inne i bildet.
For en fin gjeng! Tok litt tid å få alle til å se samme vei, men jeg lyktes til slutt og da ble resultatet veldig bra, synes jeg selv, ha ha!
Det første på programmet i går var bading!
At det skal være så morsomt å svømme avgårde for å apportere denne gang, etter gang etter gang….
Her er det Linus sin tur. Vi med to bein kunne ikke skjønne at det var badetemperatur! Dessverre så forsvant sola på plassen vår ganske med en gang, og da var det bare å ta på seg boblejakka! Jeg synes egentlig det er greit, jeg! Jeg skjønner at folk vil ha varmere vær, altså… men jeg er glad for hver dag som passerer uten 30 varmegrader.
Etter at bikkjene hadde badet måtte vi ha mat!
Veldig enkelt prosjekt i går! Ingen klissete deformerte sjokoladeboller, ha ha! Jeg har ikke helt gitt opp å få til noe sånt…. kanskje jeg lykkes bedre med kanelboller, ha ha!
Etter at vi hadde spist ville jeg ha opp tarpen. Det var ikke meldt regn, men det kom jo ei skur innimellom i går allikevel. Det var dårlig med trær, der så jeg måtte finne alternative opphengspunkter.
Det der ser vel ikke spesielt proft ut, ha ha! Jeg hadde bare bilen og en krakk å binde den fast i, så da ble det sånn! Hadde det regnet mye ville vi jo fått et basseng med vann på midten, meg da sier jeg som pleier : ikke tenk på det!
Anne gikk en liten tur med bikkjene ,,,
Og rett bortenfor der vi lå var det en plass som ville hatt sol hele tiden,, Men, det kunne vi jo ikke vite! Vi hadde ikke sittet lenge på krakken før de første regnbygene kom! Vi fikk rasket med oss bikkjer og bagasje og kom oss under tarpen før vi ,eller vårt, ble våte. Det var god plass til alle fem under der! Jeg som trodde jeg hadde fått kvoten min med å ligge under taro i regnvær her om dagen, ha ha! Det var feil det, gitt!
Vi hadde god utsikt der vi lå..
Ikke noe å utsette på den!
Det var virkelig ikke varmt der vi lå, og klokken var virkelig ikke mange da vi krabbet ned i posene. Det var da spenningen åpenbarte seg. Vi hørte bjeller som kom nærmere og nærmere…. og det var ikke lenge tvil om at det var det vi fryktet; kuer! Det runget et møøøø rett som det var, og vi var lutter øre! Vi hørte bjeller fra to kanter, og det va jo selvfølgelig misvisende. Vi hørte ingen bææææ, og det gjorde oss veldig usikre. Skulle kuene angripe oss fra en eller flere kanter, ha ha! Vi hadde fluktplanen klar! Først få unna bikkjene, så oss selv. Det var spennende lenge, men kuene forble der oppe i åsen, og eller bortover veien. Det var ikke snev an hverken saue eller kubæsj der vi lå, så det var jo tydeligvis ikke et sted de pleier å være. Til slutt ble det stille, og vi og bikkjene kunne la kugalskapen fare – for denne gang!
Anne dristet seg opp igjen en tur… ja, ikke det at vi lå trygt under denne tarpen, altså! Den hadde vel ei ku tygd i seg rimelig kjapt!
Vi sovnet begge to engang mellom 23 og 24. Jeg måtte opp en tur 0130 og forbannet selvfølgelig det! Jeg sovnet igjen og våknet ikke før 0400 – da var alle våkne en stund.
0530 begynte vi og pakke sammen, og klokka 0700 leverte jeg Anne hjemme i Hønefoss. Jeg var ikke hjemme før nærmere 0730, og da begynner vi å snakke folkelige tider! Jeg må bli flinkere til å tøye strikken litt, men i dag hadde jeg vondt i ryggen at jeg bare måtte opp, så sånn er det!
Takk for nok en fin tur, Anne!
