Jeg sendte en, eller skal vi si, NOK en meningsløs Snap i går. Jane responderte, og før hun visste ordet av det hadde vi en avtale om å dra ut på tur – med en gang, ha ha! Jeg har holdt meg hjemme noen dager selv om været har vært bra på grunn av denne mye omtalte ryggen. Å dra ut alene var uaktuelt, men når jeg fikk selskap blir det noe helt annet.
Det er veldig vanskelig å finne ut hvor man skal gjøre av seg en lørdag ettermiddag midt i fellesferien, og attpåtil når covid19 regjerer. Jeg vet om en fin lite plass oppe i Gran allmenning. Det er selvfølgelig et sjansespill, men man kan ikke gjøre annet enn å kjøre dit og se!
Det er et fint skue ned mot Randsfjorden fra veien opp i marka…
Det kan jo selvfølgelig ikke måle seg med Steinsfjorden og Tyrifjorden, sa hun; patriotisk, ha ha!
Vel, vi satte kursen mot Flåtjern, Der har jeg vært to ganger tidligere, en gang alene, og en gang med Kristin. Det er en fin plass i enden av en vei, eller kjørbar vei, ihvertfall. Veien går videre men det er så mye buskas at det ikke går an å komme frem. Vel, i går var det folk der .Vi snudde, og jeg ble litt rådvill. Jeg vet ikke om noen andre fine plasser.
Men, så ble Jane plutselig oppmerksom på en plass nede vet et lite vann….
Denne plassen har jeg aldri lagt merke til, men det var jo en perfekt plass! Jeg slapp bikkjene ut, og de var, som vanlig, henrykte. Jeg har aldri sett eller hørt beitedyr der oppe så jeg synes det var greit at de løp opp og ned mot vannet noen ganger mens vi bar bagasje. Eller, VI er en sterk overdrivelse – Jane var den som bar. Jeg gikk der med et reinsdyrskinn og en sovepose.Og nei, det er ikke fordi jeg er lat, det er fordi jeg har så vondt i ryggen at litt hjelp var avgjørende for meg i går.
Det var ikke mange meterne fra veien til plassen, og da vi var nede skjedde jo det uunngåelige…
…han her badet! Det var i utgangspunktet en tennisball med i bildet, den så vi aldri igjen. Det vi derimot så, det var to karer som faktisk sto og fisket på den andre siden av dette lille tjernet, ha ha! De må ha satt umåtelig stor pris på vår ankomst, ha ha! De pakket sammen og gikk med en gang, faktisk. De hadde bare dagstursekker på ryggen, så det var ikke sånn at vi tok plassen deres, om ikke annet!
Gutta var kjempeglade for å se Jane igjen….
Linus fikk masse kos! Sorry måtte få ut litt energi så han beinet rundt oss som en tornado – en klissvåt tornado, ha ha!
Hadde de fått være i fred…
…. så hadde nok de to her sovnet! Men, med en tornado som raste rundt, og meg som kakla hele tiden var det jo ikke fred å få, ha ha!
Jeg har mange bilder av bålet,og selvfølgelig et med de kommende grillpølsene på!
Jeg ble sittende helt stille gjennom foringsprosessen – alt kom til meg servert på sølvfat – tusen takk, Jane! Både for maten og serveringen! Og jada, bikkjene fikk også pølser som vanlig.
Det var stas med bål igjen i går – selv om sønnvinden sendte mye av røyken midt i trynet mitt, ha ha! Røyken og vinden holdt insektene unna, heldigvis,
Etter at vi hadde spist ville jeg ha opp tarpen. Det er første gang den blir brukt tre turer på rad. Skulle tro buskene var plantet for å være tarpoppheng, ha ha! Jeg er jo ikke en mester i tarpfaget, akkurat, men vi må gjøre som best i kan. Først monterte vi fronten litt høyt, Når vinden tok tak forsvant den til værs, ha ha! Vi strammet og senket, og da ble det bedre, vil jeg si.. Det blåste en del, og for å få forhindret at det skulle regne inn på Jane senket vi den enda litt til.
Det var en del blåbær rundt oss…
Jeg er veldig skeptisk tll å spise blåbær der hannhunder har gått rundt og markert, villig vekk, og lenge og vel, ha ha! Ekstra syrlige bær. liksom…. nei, ellers takk!
Jane hadde flere planer med steikepanna, så den måtte vaskes…
Linus er en dreven kvalitetskontrollør, ha ha! Sikkert fint å ha eksperthjelp, Jane? Hi hihi
Det neste som kom opp av “kjøle”bagen til Jane var pannekaker og jordbær. Hun hadde tenkt å knuse bærene, men utstyret til det lå igjen hjemme. Som om det gjorde noe…..
….dette var jo drittdigg, eller utsøkt – som det vel sømmer seg å si i min alder, ha ha!
Vi måtte få tatt et bilde av Jane før solen gikk ned..
…snakk om modeller som er enkle å ha med å gjøre!
Tarpen ble lavere og lavere, ha ha!
Jane satt i døråpningen og nøt bålets siste flammer for denne gang.
Da solen gikk ved gjorde vi oss klar for nattenl Det blir merkbart kaldere, og da er det godt å krabbe nedi posen, eller under, for meg,
Jeg tror ingen av oss hadde sovet da det begynte å regne 0033, for å være eksakt! At YR bommet med 33 minutter skal jeg være raus og tilgi, ha ha!
Klokken 0145 var jeg dessverre opp en nødvendig ærend, men etter det sov jeg til jeg trodd klokka var 06, da hadde det samlet seg en del vann oppå tarpen som jeg da hadde tett på fleisen – det var ikke spesielt stas. Jeg synes det var innafor å vekke Jane klokken 06. Hun hadde rett da hun sa klokke var 05, ikke 06, ha ha!
Vi var nå våkne og kunne like gjerne pakke sammen mens alt var tørt – eller, så godt som alt, ha ha! Jeg hadde ligget litt for langt ut med beina, for posen var litt våt nederst, men ikke så mye at jeg merket det.
Tusen takk for turen, Jane! Tusen takk for god hjelp, god mat og hyggelig selskap!
