Ny natt på Skrukkefyllhaugen i Vassfaret!

Siden Kristin og jeg var på Skrukkefyllhaugen for første gang i begynnelsen av desember har jeg selvfølgelig lengtet tilbake! Jeg har skrevet om stedet tidligere, og skal ikke gjenta meg selv, men hvis du følger denne linken kan du lese om den, og ikke minst Berthe som bodde der!

Skrukkefyllhaugen

Der kan du også finne informasjon om hvordan du går frem for å leie stedet.

Denne gangen var det Unni og Vilje som lot seg friste til å bli med oss på tur!

Og Sindy, selvfølgelig, hun ville også være med oss!

Vi kom dit ved 13-tiden i går, og det alle første vi måtte i gang med var selvfølgelig å få fyr i ovnen. Det var jo ikke akkurat sprengkaldt, så det gikk greit å få varmen i stua.

I følge Unnis mor har hun vært på Skrukkefyllhaugen som barn, og har angivelig også ligget over der i telt. Dette husker ikke Unni noe av, men hun leste seg opp om både plassen og selve Berthe Skrukkefyllhaugen i den fine boka om Vassfaret som ligger i hytta.

Vi var ute en god stund, og som vanlig ville jo jeg ta bilder! Det er det vel ingen som er spesielt overrasket over, vil jeg tro! 🙂 Dette hullet i låveveggen har jeg stor glede av, og bikkjene stiller velvillig opp som modeller! Synd det ikke var plass til fjerdemann også!

Vi gikk tur i nærområdet, og bikkjene løp og kosa seg masse, de var ikke bare modeller, altså!  🙂

Vi holdt oss innenfor rekkevidde av plassen, så vi kunne stikke innom å legge i ovnen innimellom!

Det er flere som har stilt spørsmålstegn til hva i vide all verden jeg skal dit å gjøre, uten dekning, og greier….. og jeg kan jo ikke fatte og begripe at ikke alle ser sjarmen i det her! At smaken er som baken er sikkert og visst, og jeg er veldig fornøyd med min! Som om alle skjønne hvorfor jeg ligger ute så fort anledningen byr seg…. Det tror jeg folk har enda vondere for å forstå, ha ha! Komfort er ikke alltid nøkkelen, synes jeg, da!

Bikkjene roet seg etter å ha fått mat, og vi varmet pølsevann på komfyren. Vi har en tendens til å ikke gjøre det mer avansert enn som så! Igjen da, så skeiet vi ut med rå løk, ha ha! -)

I påvente av varm mat begynte vi å spille kort, og jeg lærte Unni et spill som Kristin og jeg spiller. Hun lærer fort, for jeg fikk juling allerede på det andre forsøket 🙂

Vi var ute med bikkjene innimellom, det var så stjerneklart og fint, men det kom noen solide vindkast i løpet av kvelden så en nesten skulle tro at Berthe sjøl rista i veggene!

Jeg kunne hatt bruk for mitt ordentlige kamera her også, ikke bare i Tisleidalen i helga. Jeg må gjøre alvor av å ta det i bruk igjen!

Kvelden gikk fort, og for aldrende damer blir det ikke seine kvelder, ha ha!

Vi var oppe igjen rundt 8 i dag tidlig, og i påvente av dagslys spilte vi enda mer kort, vi! Og mens vi satt der begynte det å snø svære filler! ingen av oss er gode på øyemål, men det må da ha kommet et sted mellom 5 og 10 centimeter på kort tid! Stedet pakket inn i nysnø var et fint skue!

Klokka var rundt 1030 da vi vasket oss ut og låste døra etter oss for denne gang! Vi kjørte en tur bortom Nevlingen, og vaklende på noen isflak fikk jeg tatt dette bildet av våre flotte følgesvenner…

…..er de ikke en fin bukett? 🙂

Så gjensto bare turen hjem!

… og i dette scenariet er det jo bare å nyte veien tilbake til sivilisasjonen.

Jeg håper å få med meg en følgesvenn igjen snart, og hvis noen andre lurer på veien dit kan dere spørre denne kjekkasen her…

… han er alltid på tilbudssiden! 🙂

Tusen takk for denne gang, Skrukkefyllhaugen!

Og takk til Lady og Landstrykeren for mette hunder…

…og til Shoeday for varme, tørre og behagelige støvler!

#vassfaret #valdres #påturmedhund #skrukkefyllhaugen

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg