Etter å ha tatt en titt på YR og sett spådommene om vært de neste dagene valgte jeg å ta ei natt til ute på rappen! Jeg sov jo null niks nada natt til i går, og sov ikke et sekund i løpet av en hektisk dag heller. Derfor tenkte jeg at det var garantert at jeg kom til å sove i natt. Vel, her sitter jeg hjemme klokken 0545…. ingen kan beskylde meg for å være en syvsover, ihvertfall, ha ha!

Jeg valgte meg Tangen i går. Det er en perle i Tyrifjorden, nær Rytterager og Lemostangen på den ene siden, og Sælabonn og Røyselandet på den andre siden. Mange frekventerer Tangen som er et yndet turmål for Holeværinger. Det er Sindy’s hjemmebane, så hun var selvfølgelig med oss! Klokka var vel rundt 1730 da vi kom ned dit. Først fikk bikkjene tilbud om et bad… Jeg gjorde ikke noe aktivt for å få dem uti. Mulig jeg er ei hønemor, men jeg synes fremdeles ikke det er kjempelurt å være gjennomvåt før en natt ute med så lave temperaturer. Sorry gikk ikke så mye lenger uti, og Linus nøyde seg med å vasse og drikke vann. Den tøffeste av dem var Sindy, hun la nesten på svøm. Som nevnt var det en hektisk dag i går, så jeg gledet meg til å spise middag på Tangen.

Den gassflaska jeg trodde jeg hadde i bilen i går er sporløst borte. Gikk derfor innom Sport 1 og kjøpte ny gass i dag. Novise som jeg er måtte jeg spørre om forskjellen på den brune gassflasken jeg hadde, og denne røde som nå sto i hyllene. Det er visst forskjell på vinter og sommergass! Da lærte jeg noe i går også! I går ble det Pasta Bolognese igjen! Jeg var så sulten at jeg rett og slett synes det var godt! Jeg rørte godt rundt oppe i posen før jeg stengte den i 8 minutter som oppskriften sier. Det er nok løsningen!

Jeg måtte jo ta noen bilder av mine kjære turvenner! Disse to stilte velvillig opp…

Men, Sindy hadde funnet seg et gammelt, ekkelt bein å tygge på, så hun var forhindret fra å være med på et gruppebilde, ha ha!

Det kom noen damer med hund nedom, og da blir det leven, må vite. Den lille, søte dvergpuddelfrøkna hadde ikke det minste lyst til å hilse på disse i overkant ivrige aussiene, og det skjønner jeg godt! Roen senket seg få fort de hadde gått, og da rigget jeg til en liten lesekrok i sola! Det var ikke noe problem å sitte der en stund! Klokka gikk fort mot 20, og da var det på tide å få på seg ullgenseren. Jeg måtte flytte meg og boka litt nærmere sola… Fremdeles er det Jojo Moyes som leses. Jeg gleder meg til å gå i gang med Viveca Steen sin siste etter denne!

Vakre Sindy stilte opp på et bilde da hun hadde gjort seg ferdig med det ekle beinet. Jeg er veldig usikker på om det finnes noen med et så pent ansikt som Sindy sitt!

Det ble så kjølig at jeg måtte finne ut hvor jeg skulle etablere sengen. Jeg valgte først et sted der jeg kunne observere solnedgangen, og eventuelle fargesprakende forandringer i etterkant. Der var det også noen busker bikkjene kunne bindes i. Der holdt jeg ut en snau halvtime på alt for ruglete underlag. Men, solnedgangen fikk jeg med meg! Sist jeg kan huske å ha sett en så gul kule gå ned var på Koukonaries Beach i Hellas i 2017. Lengtet tilbake dit et øyeblikk!

Jeg måtte flytte sengen min og komme i orden i en fei før det ble mørkt. Jeg var veldig fornøyd med det nye stedet, og tenkte at NÅ, nå skal det soves! Ha ha! Må ikke være så optimist. Det tok ikke lang tid før Sindy for avgårde langs stranda og bjeffet. Gutta var jo i bånd, så de måtte nøye seg med å være med på hylekoret. Når gutta slutta med sitt bråk fikk jeg høre noe jeg aldri har hørt før. Kommunikasjon mellom hund og rev! De hørtes ikke spesielt fiendtlige ut, men igjen da, så er ikke jeg dyretolk. De gikk hvert til sitt etter noen minutter, og roen senket seg i leiren igjen.

Jeg synes det var rart at liggeunderlaget mitt var såpass slapt etter å ha justert opp mengden luft to ganger. Jeg måtte jo innse at vi hadde punktert, og at natten kom til å bli hard og jævlig. Jeg hadde jo reinsdyrskinnet. Det er på ingen måte mykt og behagelig, men litt bedre enn ikkeno. Det første liggeunderlaget jeg kjøpte i fjor, fra Mammut, det holdt i 46 netter. Nå har jeg brukt opp to av den billigere utgaven, så da holder de altså halve tiden. Må prøve å få lappet det som ble ødelagt i går.

Vel… jeg må ha duppet av en halvtimes tid før det var full fyr i leiren igjen. Fyr i form av bjeffende hunder. Det var helt opplagt at Sindy forholdt seg til et eller annet, men hva er jo umulig å orientere seg om i det bråket. Dessuten var det jo kølmørkt! Sindy hadde en stillingskrig med det som viste seg å være en svær elg! Den kom plutselig gampende mot oss, men bråsnudde og løp opp mot skogen igjen. Den var ikke mange meterne unna, altså! Kjente jeg fikk puls av det der! Hadde det vært lyst så jeg hadde sett opptrinnet bedre hadde jeg vel gjort i buksa, ha ha! Det tok tid å roe ned bikkjene igjen etter det der.

Jeg var ikke sikker på hvor Sindy var, men det åpenbarte seg jo. Hun hadde fremdeles kontroll på denne elgen, faktisk. Man tar jo ikke feil når man hører klovene så nært. Elgen ble stående nært ganske lenge, før den kom seg oppover jordene alene. Jeg glemte visst hvor trøtt jeg var, og lå med øynene sperret opp lenge, ha ha! Jeg lå jo så til de grader vondt også.

Vel, vi karret oss gjennom flere timer, men da det begynte å lysne orket jeg ikke mer, da var det bare å få det slappe liggeunderlaget ned i futteralet og forbanne det en stund. Pakket resten av sakene mine og tuslet til bilen, like trøtt, og like blid – like jeg å tro, ihvertfall,  ha ha! Hvis YR spår rett blir det noen netter på Svanemadrassen nå…. og det kjennes ikke feil i skrivende stund.

Nå skal jeg til legen snart og få skjært opp neglen på den betente tåa! Det kan jo bli en interessant opplevelse som jeg gleder meg til å være ferdig med. Et særdeles lite problem som bare er vondt å trå på, ha ha! #hektapåtur #nattinaturen #netterinaturen #friluftsliv #liveterbestute #nordiclife #mittnorge #turistforeningen