Nå har jeg fartet fælt i det siste, altså! Ligner ikke meg å ha så stram timeplan, akkurat! Men – det er jo alltid stas å dra ut på tur! I går hadde vi med oss Kristin og Sindy – da er det ekstra stas!

Vi reiste oppover mot Gulsvik rundt klokken 17 i går. Det var jo varmt og godt, så jeg dro avgårde i T-skjorte og bare legger, som vanlig! Jeg kostet på meg å fnyse av Kristins ull under også…..jeg må virkelig lære meg å ikke være så rappkjefta, altså – ha ha!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde ikke engang åpnet YR, men det hadde Kristin, og hun sa det ikke skulle komme noe nedbør, men at vi måtte regne med litt vind. Ja, det kan jeg hilse og si vi måtte!

Vi tok en pitstop på Sokna for å kjøpe drikke og en lett matpakke. Derfra var det strake vegen!

Vi møtte på et problem da vi skulle kjøre inn veien til Gulsviksetrene, der sto det at kun kjøring til hytter var tillat. Det valgte vi å ignorere, hvis ikke måtte vi ha snudd og reist hjem. Jeg skjønner ikke hvor de som har tenkte seg opp på Høgevarde fra den siden skal parkere….må finne ut av dette før jeg eventuelt reiser opp igjen!

De har laget sykkelsti der jeg har pleid å snu og parkere, så der møtte vi nok en liten fartsdump. Det var heldigvis ikke folk ved den øverste hytta, så da fikk jeg snudd der. Jeg parkerte ved siden av veien, men var litt engstelig for det også. Man har mye å engste seg for i min alder, ha ha!

Vi trasket avgårde i retning Sauvallstugu.

Sauvallstugu er en åpen grillhytte med grue. Stua er avmerket i løypenettet rundt Høgevarde. Jeg vil tro det er et yndet turmål, spesielt på vinterstid.

Fra utedoen på Sauvallstugu er det perfekt utsikt til Høgevarde!

Denne Sauvallnatten er hverken høy eller hard og bestige. Allikevel er man jo virkelig på fjellet, og hvis man ikke går så langt ut på tuppen ser man ikke havet av hytter som ligger nedenfor.

Det første jeg måtte gjøre da vi kom opp var å skifte til varmere klær. Jeg har folkeskikk nok til å reversere mitt fnysende utsagn om ulla til Kristin! Det var deilig å få på ullgenser, ullsokker, bukse og jakke! Da vi parkerte og fant ut hvor mye det blåste i de 12 varmegradene der skjønte jeg også at jeg måtte ha med vinterposen min.

Vi måtte få tatt noen bilder…

….men, etterpå handlet alt om å holde varmen!

Den eneste som så ut til å nyte været til det fulle var denne frøkna, som enda ikke har røyta et hårstrå…

Se hu koser seg da!

Gutta la seg tett inntil og mellom oss. Linus okkuperte posen til Kristin før hun rakk å legge seg nedi den… han la seg hverken ved siden av, oppå, under eller over – han la seg inni, han!

Sorry og jeg slo oss sammen under min pose…

Vi kosa oss, og blei ganske varme, ikke helt!

En stund hadde jeg begge gutta borte hos meg…

Ser ikke ut som de led noen nød!

Vi sovnet jo, tross blafringen i soveposen! Fordi jeg igjen hadde bikkjene bundet i belte var det umulig å komme seg unna kalde glipper….Jeg våknet stadig vekk og tettet igjen som best jeg kunne. Jeg våknet 0230, og etter å ha ligget våken en halvtime orket jeg ikke å fryse lenger.

Det virket som alle i campen var fornøyd med å bryte opp…

Så var det bare å vinke farvel til Sauvallnatten for denne gang, og lure på hvor man skal kjøre for å komme seg tilbake dit. Kan jo ikke være så rampete at jeg kjører inn den veien igjen, synes jeg!

Vel nede i bilen kom det frem at det var tre varmegrader, og frostsymbolet lyste! Kanskje ikke så rart at det var litt uggent oppå der!

Hjemme fant jeg ut i fra minnene mine på Facebook at det i dag er nøyaktig 10 år siden Kristin og jeg tilbragte natten under åpen himmel på Høgevarde! Det var i den gode, gamle leonbergertiden min!

Dengang da, hver gang når – det beskriver vårt turliv!

Takk for nok en suveren tur, Kristin! Ingen andre rekker deg opp til anklene!