Anne og jeg har snakket om å komme oss ut på overnatting lenge nå, og endelig fikk vi det til! Jeg ville som vanlig til fjells, og Anne var enig i at det var en god ide! Dette til tross for at det er kun fem dager siden jeg forbannet meg på at jeg aldri skulle gå spesielt langt med så tung sekk igjen, haha! Glemmer fort, gitt!
Nå er det ikke mer enn drøye to kilometer å gå til denne Sauvallnatten, men det er selvfølgelig oppoverbakker som forøvrig ikke kan måles opp i mot turen opp på Fagerlinatten tideligere i forrige uke.
Hver gang jeg passerer broen opp mot Gulsviksetrene tar jeg et bilde her….
Det er jo så vakkert med elva og Høgevarde høyt der oppe i bakgrunnen.
Vel, vi trasket i vei oppover bakkene! Møtte noe folk akkurat da vi begynte å gå ellers var det ikke folk å se! Alle var vel ferdige med dagens turprogram da vi ankom litt før 1630.
Her var vi ferdige med bakkene! Bare toppstøtet igjen, haha! Med sine 1052 moh er denne Sauvallnatten bare en liten kvise på Norefjells rumpe! Men, det er nå allikevel fint der oppe! I går var det på dagen fire år siden jeg overnattet der for første gang, og det har blitt noen netter der oppe etter det.
Her er vi oppe!
Første og siste bilde i t-skjorte! Var greit å gå uten jakke opp, men da vi kom på toppen blåste det noe alvorlig! Jeg ville, som vanlig, ligge midt oppå toppen, men Anne fant en noe lunere plass til oss bak noe buskas bare noen meter fra der jeg helst ville være. Anne er definitivt den smarteste av oss, haha! Det var deilig å ligge litt i le!
Anne og bikkjene stilte opp på en fotoshoot!
Fotogene modeller, vil jeg si!
Sorry satt seg på fanget mitt….
….det måtte også foreviges!
Klokka hadde ikke blitt 1830 enda da vi fant frem soveposene! Det var jo så kaldt!
Anne, stakkar, har sommerferie og måtte finne frem lue og boblejakke, haha! Den grønne greia hun har rundt nakken er puta hennes….til de som måtte lure, haha!
Mens jeg lå der fikk jeg øye på en liten utvekst jeg ikke har lagt merke til tidligere.
Den var så liten at det var kul umulig å få et skarpere bilde! Venter spent på å høre hva Henning mener dette er….! Jeg har gått så mye tur med botanikere nå at jeg faktisk har begynt å legge merke til hva som vokser rundt meg. Og så mye informasjon jeg får om dette som på ingen måte fester seg, haha! Tomskallen min har åpenbart redusert kapasitet!
Timene gikk, og det nærmet seg tiden for solnedgang. Anne dro ned rullgardina 2200…. men før det måtte hun opp et ærend.
Det hun ikke vet har hun ikke vondt av, tenkte kanskje bikkjene da de sporenstreks la seg i hennes seng, haha! Jaja, nå vet du det, Anne!
Anne sovnet, og jeg måtte opp igjen for å se på solnedgangen. Hadde med meg disse to, selvfølgelig…
Og ja, den lua var veldig god å ha!
Solnedgangen….
….ikke veldig spektakulær, men så absolutt verdt et kvarter utenfor posen! Orket ikke å vente den helt ut, så jeg kom meg tilbake under dunposen jeg denne gangen hadde hatt vett til å ta med meg!
En sovende Anne i solnedgang, faktisk!
Før vi la oss sjekket vi YR som på forhånd hadde lovet at det ikke skulle bli noe nedbør før 0600. Da hadde de ombestemt seg. Det skulle begynne å regne klokken 0400. Det var jo ikke videre oppløftende. Vi bestemte oss for å sette på vekking 0330…..brutalt, men heller det enn å få alt utstyret vått.
Så da ble det en veldig tidlig morgen! Vi fikk pakket kjapt sammen og begynte å gå da det åpenbarte seg en vakker soloppgang!
Først rosa i det fjerne før fargene ble mer og mer intense….
Rett før vi kom til bilen så det slik ut….
Fantastisk vakkert – og verdt å stå opp for!
Vi hadde ikke kjørt mange meterne før det begynte å regne, så avgjørelsen om å komme oss tidlig derifra var nok av det lure slaget!
Nå er jeg i siget så da blir det sikkert flere netter ute snart!
Takk for turen, Anne!
