Vår aller beste venn, Sindy, havnet hos veterinæren med akutt livmorbetennelse i dag og må opereres!
Lykke til og god bedring, lille venn! Vi gleder oss til du er i form og vi kan låne deg med oss på tur igjen! ❤
30.07.2018
Reklame | www.landstrykern.no
Vi er så heldige at Lady & Landstrykeren sponser hundematen vår, og i dag var vi på hyggelig besøk hos Wenche i butikken som har alt du måtte trenge til kjæledyret ditt – og litt til!
#ladyoglandstrykern #dyrebutikk #hundeutstyr #grooming #hundemat #kattemat #hundesenger #seletøy #hundeleker #halsbånd
30.07.2018
Først må jeg takke deg for turtipset, Wenche! Jeg tror jeg har sett litt av ditt paradis på turen!
Vi ble ønsket velkommen til Hedalen av en sikksakkmønstret frøken! Jeg har lenge drømt om å få til dette bildet :
Benyttet anledningen til å forsterke frykten for orm jeg har forsøkt å innprente hos hundene. Hadde et noe hasardiøst prosjekt for et par år tilbake der jeg løftet opp alle ormene jeg traff på min vei for å skremme hundene slik at de trekker seg unna ved tilfeldige møter i terrenget. Det har så langt vært vellykket, og da jeg fikk mulighet til å teste i går funket det enda!
Vi ankom Fønhuskoia ca 1730, og var veldig fornøyde med å finne ut at det ikke var noen andre der!
Et fantastisk fint sted jeg anbefaler alle å besøke! Koia eies og drives av Ringerike Turistforening, ble åpnet i 2013 og har 21 sengeplasser. Ble positivt overrasket over at de har eget hunderom.
Gutta sprang ned til vakre Strøen for å ta seg en dukkert!
Jeg er i overkant glad i Femundsmarka, og ble minnet om det terrenget langs Strøen. Ikke rart jeg synes det var vakkert!
Etter badeseansen rigget jeg meg til på verandaen. Det var så luksuriøst at det nesten ikke kvalifiserer til å ha tilbragt natta ute!
Jeg saumfarte bokhyllene hjemme før jeg reiste, og fant omsider den boka det passer aller best å lese i går kveld :
Han skriver følgende i boken : Karene hadde ellers tenkt berge sig mye med fisking, jakt og fangst det første året, sa de.Ville ikke bry sig med å skaffe sig krøtter for det første, De fikk tømre sig opp ei lita bu før vinteren. Ellers var de ikke lenge på å få sig i stand et førebils husvære, da de hadde fått mat og kvilt en stund; det vist sig at dette var karer som kunne skogen. De drog bare ovom rydningen, litt lenger oppi enn hun kunne se dem; der hørte hun det tok til å hogge, Et par timer seinere kom de attende og sa at nå fikk hun bli med oppi og se på det nye nabohuset sitt, det sto like attved denne stigen som bar oppover her. Ragnhild, og Anne Leksan, som nettopp var kommet framom en tur, snertet sig opptil. Det de fikk se var et skråtak av bar, og med endevegger, også av bar, godt tettet i hop som i taket. Ved hver endevegg hadde de sengelæger av mose, og foran hytteåpningen en lang grue, de skulle ligge med føttene mot varmen. Dette var det de kalte en gapahytte, sa de; slik brukte de ligge i tømmerskogen og det ofte til snøen var kommet om hausten; de brente lange stokker på grua, hadde varme hele natta; slik ble det bergelig longt der de lå og sov…
Denne historien kommer jeg til å tenke på hver gang jeg bruker en gapahuk i fremtiden! 🙂
Jeg var oppslukt av denne boken, Det hadde såvidt begynt å mørkne, klokken var nesten 22. Da runder plutselig to damer med sekk hjørnet. De skremte nesten brokk på oss alle tre! Så sikkert skrekkslagne ut. Gutta hevnet seg med å gi dem inn, verbalt! 🙂
Damene i koia skulle lage seg mat og skravle en stund, og da sovnet selvfølgelig ikke jeg før nærmere 0030. Våknet igjen 0215, og fikk ikke sove igjen! Neida, man skal ikke sova bort sumarnatta! 0430 begynte det å regne, så jeg pakket sakene mine for å komme meg avgårde før det eventuelt ble verre.
Jeg hadde ikke kjørt langt på hovedveien da jeg får se en elgkalv stå ved siden av veien. Jeg begynte umiddelbart å fomle etter telefonen og få frem kameraet. moren åpenbarte seg et par meter bortenfor, og hun var ikke like nysgjerrig som avkommet. Hun tok beina fatt innover i skogen. og kalven fulgte etter. Her er bildet jeg fikk av dem :
Ha ha ha! Noe så til de grader frustrerende!! 🙂 En liten stund etterpå så jeg en flott rev. Og neida, har selvfølgelig ikke bilde av den heller.
Måtte stoppe å ta bilde av noe som ikke kunne komme seg unna :
Vakre Hedal Stavkirke. På plakaten utenfor sto det at porten var stengt til 0700, og lydig som jeg er gikk jeg ikke inn for å få tatt et bedre bilde.
Kort oppsummert var det en fantastisk fin tur med mange fine opplevelser i nydelig terreng! Stort bedre kan det vel ikke bli? 🙂
#dnt #turistforeningen #fønhuskoia #hektapåtur #liveterbestute #friluftsliv #nattinaturen #netterinaturen #hedalen #norge #norgejpg #huggorm #viperaberus #bloggnosommerkonk18 #fjelltid #fjellutstyr #helsport #magasinet #mammut #berghaus #nortrip #sportsnett #komplettfritid
29.07.2018
Reklame | www.landstrykern.no
Dagen i dag satt jeg av til pelsstell. De har forsåvidt lettstelt pels disse aussiene, men når de bader mye som de har gjort de siste ukene nå blir det noen floker. Når de i tillegg ferdes så mye i skog og mark fester det seg utrolig mye rart! Det verste som har festet seg på Linus var en fiskekrok. Ikke bare i pelsen men under huden på frembenet.
Dette oppdaget jeg selvfølgelig en lørdag kveld. Rugget litt på den, men den satt godt fast. Linus virket ikke plaget, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å få den ut selv før jeg eventuelt ringte veterinærvakta! Tok et godt tak i kroken med en leatherman og vippet den ut. Det var heldigvis så liten mothake at det gikk veldig fint. Kom ikke et pip fra Linus, og det er vel en målestokk på at det gikk smertefritt for seg 🙂
I dag var det Sorry sin tur først! Han er ivrig og vil gjerne børstes, bare det ikke lugger 🙂
Sorry er alltid beredt, han! Uansett hva det måtte gjelde! Har aldri hatt en hund som er SÅ på tilbudssiden! Med utstyr fra www.landstrykern.no i Hønefoss går pelsstellet som en lek! 🙂
Linus er alltid nummer to i køen når det er snakk om pelsstell, og når vi først begynner skal han helst ha hodet på skulderen min når jeg børster eller klipper 🙂 Alltid godt å få en lang klem av han!
Nå skal gutta få mat, og så skal jeg bestemme meg for hvor vi skal tilbringe natten 🙂
#hund #hunder #pelsstell #børste #klippe #australiansheperd #fiskekrok
28.07.2018
Nok en natt med selskap på tur! Denne natten var det Jane Nordhagen som ble med oss!
Jeg hadde jo lurt på om jeg måtte holde meg hjemme fordi det skulle bli regnvær, men YR lovet at det ikke skulle regne før kl 12 i traktene rundt Høgevarde. Det var ikke noe alternativ for oss å bli sittende hjemme i 34 varmegrader – så vi kom oss avgårde ganske tidlig.
Det er så godt å se bikkjene nyte den lavere temperaturen på fjellet. Vi lå riktignok bare på ca 1050 moh, men det er uansett bedre, og med frisk bris i tillegg hadde alle i følget det bra!
Gutta var ordentlige kosegriser, mens Sindy slappet av i skyggen til sola gikk ned.
VI hadde nå tenkt at vi skulle få se måneformørkelsen der oppe på fjellet, men neida! Hesteleinnatten var i veien for oss! Følte oss kanskje litt snytt, men fikk allikevel se en fin og full måne da den bikket over kanten ved midnatt
Det er fjerde gangen jeg overnatter i det området i år, og jeg har aldri sett folk der oppe! I går kveld kom det jevnlig folk gående, med og uten hunder,. Hundene i vårt følge var fornøyde med at de klarte å jade alle avgårde. De er mye søtere uten så mye å passe på! 🙂
Vi fikk ikke se månen,men vi fikk en fantastisk fin solnedgang! Vi hadde allerede krabbet ned i soveposene da solen gikk ned, så kjølig og godt var det der oppe!
Jeg hadde min tredje natt på rad ute, og hadde dermed lite søvn med meg i bagasjen. Sovnet som en stein før 22! Sikkert artig for Jane, som ikke sov hverken godt eller mye. Jeg var våken et par ganger fordi måneturister passerte campen vår, men sov resten av tiden uavbrutt til en flokk med sauer kom helt innpå oss kl 0500! Det var veldig fint at de vekket oss, for bare minutter senere begynte det å regne.Vi pakket sammen på rekordtid og kom oss ned til bilen ganske kjapt. Det var bortimot skuffende å forlate regn og 16 grader og komme hjem til sommer og 25 varme. Vi er innstilt på et par kjøligere dager vi nå, for tenk!
På vei ned hadde vi en flott naturopplevelse! En elgokse ved siden av veien som ble stående å se på oss en liten stund!
Litt lenger ned i veien så jeg ei røy, og nei – ikke den jeg pleier å se i speilet! 🙂
Takk for turen, Jane! Vi håper du blir med oss på tur igjen en annen gang – med luft i liggeunderlaget!
27.07.2018
31 av 38 turer har jeg tilbragt alene ute! Derfor er det ekstra stas å få selskap. Denne gangen var det to spreke damer som hang seg på; både Kristin Welo og Lise Helgesen – og Thelma og Lupin, selvfølgelig!
Her er gjengen samlet på Skrukkefyllhaugen. Hvordan gården har fått dette spesielle navnet har jeg ikke klart å finne ut av.Det jeg vet er at en av Vassfarets siste fastboende, Berte Skrukkefyllhaugen, bodde her til hun forlot plassen for godt i 1921. Når Berte og familien ønsket å flytte tilbake til Vassfaret etter noen år i Hallingdal, ble fattigkommisjonen i Søndre Aurdal redd for å få dem som utgiftspost i regnskapet sitt, og reiste like godt innover til Vassfaret og brant ned hele gården. Vassfaropplevelser har gjenreist bygningene slik de tror de sto.
Jeg var den eneste av oss tre som hadde vært inne i Vassfaret tidligere og var dermed “kjentmann”. Jeg hadde ved forrige besøk tidligere i sommer registrert at det sto skilt til Skrukkefyllhaugen ved Bjørke, så der parkerte vi og langet ut og oppover i lia. Vi krysset tørre og våte bekkefar, og plutselig var vi rett ved veien igjen, og ruslet litt slukøret tilbake til bilene. Skiltene i Vassfaret har ingen hentydning til distanser, så vi ante jo ikke hvordan vi lå an. Det var så varmt at vi valgte å sette kurs mot Nevlingen så bikkjene kunne bade og kjøle seg ned litt. Underveis passerer vi dette vakre tunet, og da går det opp et lys for denne noe forvirrede guiden i følget. Det var selvfølgelig Skrukkefyllhaugen, og den befant seg 3 meter fra veien! Så da ble det en litt fotografering siden vi hadde stedet helt for oss selv.
Etter å ha sondert terrenget ved demningen på Nevlingen bestemte vi oss for å campe ved Aurlandsfjorden i stedetfor. Det ble litt kjøring hit og dit, men hva gjør vel det i så lekkert landskap!
Her er Linus, Sindy og Sorry ved Nevlingen :
Vi fant oss en fin plass og campe, og bikkjene badet enda mer. Den eneste tøffe av oss tobeinte var Kristin, hun tok seg også et bad! Alle 8 i turfølget var trette og mette kl 2130, så da tok vi kvelden. Ikke noe natterangling i villmarka! 🙂 Lise skulle ligge i sin nye, fine bil – og den bilen er så fin at det minnet mer om glamping enn camping det hun holdt på med! 🙂
Jeg fungerer som en undulat. Sover bare når det er mørkt! Men, med så lite søvn i bagasjen fra natten før sovnet jeg i vettuf tid, og forholdt meg rodlig helt til 0530… da hadde jeg vært våken lenge! Det var en duggfrisk morgen! 12 grader, og som vanlig var alt vått Det er jeg jo vant til!
Nå er jeg spent på hva værmeldingen sier om kommende natt…. det kan se ut som jeg blir nødt til å holde meg inne et par netter. Det vil tiden vise! 🙂
Jeg har fått min første sponsor!
Vi er så heldige at vi har fått Lady & Landstrykeren som sponsor!
www.landstrykern.no
Tusen hjertelig takk!
Friisvannet i dag tidlig!
En av fordelene med å ikke sove hverken godt eller lenge når man er ute om natten er at man kan fotografere i det spesielle morgenlyset!
26.07.2018
Hjemme etter nok en fin natt ute! Denne gangen falt valget på Buvassdammen. Jeg lå ved Elgvad tidligere i sommer, og gikk da tur til Buvasskoia, og glemte å sjekke inn i DNT sin Sjekk-ut app! Det måtte jeg selvfølgelig rette opp i! Anbefaler forøvrig denne appen. Jeg har oppsøkt steder jeg knapt har hørt om for å sjekke inn lokalt. På turer i Femundsmarka har jeg også benyttet meg flittig av den. Helt gratis å laste ned!
Etter å ha gått den ikke spesielt lange turen til Buvasskoia var alle fire i følget klare for et bad. Den eneste som faktisk gjennomførte var Sindy. Gutta vasset bare, og jeg ble stående i vannkanten med håndkledet mitt. Når du har så dårlig selvtillit at selv speilbildet ditt forhindrer deg å bade i påsyn av andre….:haha! Det var folk på ei hytte på andre siden av vika, og det er påsyn nok det for ei pyse.
Når man ikke er i form til å nyte utsikten fra Bukollen, får man nyte den til, og dette er skuet fra campen vår. La oss først nede ved vannet, men flyttet oss opp til bua for å komme unna sola! Mye historie i veggene bak oss!
Da solen gikk ned bak fjellene ble det umiddelbart kjøligere luft. Det er ikke akkurat sånn det funker når man åpner vinduer hjemme i denne heten 🙂 Alle forutsetninger lå til rette for en god natts søvn. Vel… siste gange jeg så på klokka var den 0317. Neste gang jeg tok en titt var den 0429. Blir nok en liten cowboystrekk her etterhvert!
Naturen hadde ikke så mye på menyen i går kveld og natt. Det eneste spektaktulære var hvor høyt ørreten vaket… heter det det? Å vake, vaker osv… men å vake høyt? Hm! Hvis det ikke heter å vake, må det vel hete å hoppe. Uansett tror jeg dere har skjønt hva jeg mener! 🙂 Ellers var det en eller flere flaggermus rundt omkring og i alt for av høyde, spør du meg!
Nå skal vi legge oss til lading så vi er klare for nye eventyr i ettermiddag!
En liten ting til; er det noen som kan forklare meg hvordan jeg kan få skrevet billedtekst? Jeg er som kjent ei kløne!
Fellestur
Lise Helgesen og jeg har gått turer sammen en stund, fra tiden hun bare hadde Thelma. Hun og guttene mine har alltid lekt så godt sammen. Da Lupin flyttet inn hos Lise turte vi ikke ta ham med i den allerede etablerte flokken. Det har vi bestemt oss for å gjøre noe med nå, og i dag var vi på vår andre fellestur! Som et ekstra moment har vi forholdet mellom de to tispene, Thelma og Sindy.
Vi var veldig fornøyde og stolte av oss selv og hundene – helt til vi møtte en hund i bånd. Det skjedde ingen katastrofer, men det ser og høres ut som det komplette kaos. Vi var ikke like stolte etterpå!
Resten av turen gikk fint med alle involverte parter, og vi fortsetter selvfølgelig å jobbe med prosjektet vårt! ☺
