Jeg skal tilbringe helgen på Hardangervidda! Har ikke vært der siden en ukestur da jeg gikk på ungdomsskolen. Dengang var entusiasmen på en mye lavere frekvens! Gleder meg som en unge, mens jeg prøver å pakke lurt! Hva må jeg ikke glemme?
Det var Hubro vi hørte i natt!
Med hjelp av denne morsomme boken som heter Fuglesang, 150 norske fugler, beskrivelse og lyder, har vi klart å bestemme oss for at det var en Hubro vi hørte i natt! En eksotisk opplevelse!
22.08.2018
Denne fine gjengen har jeg tilbragt natten sammen med ved Rishovdtjern i Redalen, som er i Krødsherad kommune. Dette gode turforslaget har jeg fått av Roar, en veldig turglad og lokalkjent krylling. Vi er litt usikre på om vi befant oss på privat grunn, eller ikke…. vi passerte en hytte på tur ned til odden vi lå på, men det sto ingen skilt som insinuerte at vi ikke burde være der.
Det så slik ut der vi var, og hvis noen har noe kunnskap om stedet vil jeg gjerne høre om det!
Før vi fant dette stedet møtte vi igjen på en gjeng med og av store utfordringer…
Til og med noen som forsøker å formere seg der bak! Jeg var veldig fornøyd med å passere en ferist da vi hadde rundet svingen! Vi hørte dem hele kvelden, og å vite at de ikke kunne nå oss var helt fantastisk!
Sorry tok seg et bad han…
..og han forble alene om det valget! Kristin hadde nok sikkert hoppa uti hvis hun hadde hatt med seg egnet antrekk 🙂
Det er ikke ofte vi har så fine krakker å sitte på! Det er luksus for en uteligger! Deilig å sitte i sola – de ordene vet jeg at jeg ikke har brukt siden april! Ha ha! Det blåste en del, og selv om det var sønnavind var det friskt! Da solen forsvant bak åsen var det bare en ting å gjøre – ihvertfall for meg som var ikledd standardantrekket bestående av shorts og t-skjorte…. det var å finne frem soveposen!
Krisitn hadde ull over, under mellom og utenpå, for ikke å overdrive! Ha ha! Jeg må kanskje innrømme at hun har hatt det hakket mer komfortabelt enn meg denne natten. Det ble litt kjølig for meg. Det er nok mye fordi jeg har bikkjene bundet i belte, og at de tre hundene lå i hver sin retning. Da blir det sprik, og umulig å holde posen tett igjen. Nytter ikke med gløpper utover høsten!
Vi la oss for å lese, og jeg leste, som vanlig, Mikkjel Fønhus. Jeg leser fremdeles romanan Varg, og jeg som trenger varmere utstyr fikk følgende inspirasjon :
Felling kjente ingen trang til søvn. Han lå der og koset seg, med snøringa i posen så passelig oppe at han kunne blåse ut tobakksrøyken, og han merket ikke det grann til kjølda lenger, det var som han hadde dukket ned i en seng med varme dyner. En slik reinskinnspose – det var romantikk ved den. Heder over den som først hadde laget en! Dette å kunne krype inn i varm dyreham, på villeste fjell, i villeste storm, der en ellers ville ha gått sine siste steg. ligge der og flire av det mordlystne raseriet omkring seg, ligge der og røyke tobakk – ja, var ikke slik en pose en artig og underholdende livsforsikring! En kjente seg sjøl som en av sine fjerne veidemannsfedre som flådde skinnet av det store dyret han hadde drept. og rullet seg inn i det , for å redde seg for vinternatta som kom stupende på ham.
Veldig inspirerende, vil jeg si! Men hos meg er det hverken tobakksrøyk eller romantikk tilknyttet posen! Ha ha!!
Kristin tok bilde av oss mens jeg fortærte ideene til Fønhus!
Ingen av oss tok frem hodelykter i går kveld, og det vil vel si at begge slokna før det ble ordentlig mørkt! Denne natten var en milepæl i den forstand at bikkjene ikke har bjeffet en eneste gang!! Måtte det vedvare! 🙂
Natten varte i dag til 0523 – da var det ikke bare på tide å stå opp, det var lurt også, fordi det var yr i luften!
I løpet av natten har vi begge hørt ugle! Det har jeg ikke hørt siden i våres, så den er for alt jeg vet en sesongarbeider? Wikipedia opplyser bare at de er natt og skumringsaktive rovdyr som utnytter nattemørket til å jage. En artikkel i Dagsavisen kan opplyse om at de synger for å markere revir og gjøre seg til for eventuelle partnere i hekketiden. På sommeren stilner det av…. Så da vet vi det! 🙂
På turen hjem fikk vi se en elg ute på et jorde ikke langt fra lompebakeriet. Vi fikk lov til å beskue den en stund, og vi ble enige om at det måtte være en halvannetåring fordi den ikke hadde følge av kalv, og fordi den heller ikke var så stor. Akkurat i det jeg skulle ta bilde av den stakk den slvfølgelig til skogs igjen!
For 53. gang i år har jeg hatt en fin opplevelse over natten ute! Det er klart det er stas å være på tur med de her! Takk for turen, Kristin! Du er ekstremt sporty som er med oss på så mange fine overnattinger! Takk!!
Legebesøk og andre undersøkelser..
I dag går dagen med til legebesøk, og andre undersøkelser. I den situasjonen jeg befinner meg i møter jeg stadig nye utfordringer hva helsen angår. Det er ekstremt frustrerende når alt jeg vil er å være i jobb. Jeg har vært så heldig i mitt yrkesaktive liv at jeg har har hatt jobber jeg har vært utrolig glad i, og veldig engasjert i. Bare det å være i en hverdagslig rytme med kollegaer rundt seg er jo ubeskrivelig viktig.
For meg er det nå dessverre ikke slik hverdagen er for tiden, og sånn som situasjonen er nå er det vanskelig å se for seg en endring.
Dette prosjektet mitt med å sove ute og oppstart av denne bloggen gir meg positiv energi! Folks engasjement og hurrarop underveis setter jeg umåtelig stor pris på! Jeg blir hverken bedre eller verre av å tilbringe netter ute, men det er noe som heter psykisk helse også, og jeg innbiller meg at alt rundt dette prosjektet er bra for meg! Derfor må jeg gå inn for å skaffe meg utstyr som er egnet for kjøligere forhold enn det vi har hatt for å kunne fortsette!
Kommende natt skal tilbringes ute på et HELT nytt sted en kjekk kar har fortalt meg om! Blir spennende å se om jeg finner det!
Dette bildet av gutta i båten er en av favorittene mine. Tok det i sommer på Femund! 🙂
20.08.2018
For 3 år siden ble Linus og Sorry presentert for en hund de sent vil glemme; greyhounden Maddie, som tilhørte Anne Herøy. De glemmer nok ikke kelpiene heller, men denne raske greyhounden gjorde et uslettelig inntrykk på gutta, og fotografen! Det var en en sann glede å ta bilder av Maddie!
Dette bildet er dessverre en anelse uskarpt, men øyeblikket ble allikevel fanget!
Her er hun i farta med et tog av forfølgere etter seg!
Sorry var sjanseløs, stakkar! 🙂
Ja ja 🙂
Sorry fikk innføring i en ny og raskere versjon av å snu på hælen! 🙂
Ingen tvil om at gutta satt pris på denne daten! 🙂
De er veldig pene når de står stille også! Her er bilde fra en date på Helgelandsmoen!
Og avslutningvis et bilde fra en tur Anne og jeg gikk rundt Storflåtan!
På tide med en ny tur snart vel, Anne?
#greyhound #kelpie #australiansheperd #speeddate #hund #hunder #lek #moro #løpe #glede
19.08.2018
I går maste jeg fælt om nye gapahuker, og maset betalte seg! Vi har tilbragt natten på Åsatangen! Takk. Åse Margrethe!
Og se hvem som er med! Vi er veldig glade for å få låne med Sindy på tur igjen. Hun er tilbake i godt gammelt slag etter operasjonen, og virket glad for å være ute med gutta sine! 🙂
Jeg tror faktisk ikke jeg har vært nede på Åsatangen før. Det er jo en perle! Og for oss som har ligget ved utallige store og små tjern i sommer var jo dette nesten som å komme til havet! Steinsfjorden var vill og vakker i vinden i går kveld!
Måtte selvfølgelig ta noen bilder, og gutta poserte villig vekk på denne stubben.
Jeg slo som vanlig ihjel litt tid med Mikkjel Fønhus, Skal ikke gjøre annet enn å gjengi et ord – det lengste jeg har sett ham skrive, og det er ordet : forbannelseshøytidelighet… et ord han brukte om frustrasjonen rundt vargen. Jeg har aldri sett de to ordene sammen. En kuriositet! 🙂
Etter regn kommer sol, sies det – og i går stemte det veldig bra! I de sene ettermiddagstimene kunne jeg igjen forsvare standardantrekket…
Får se hvor lenge jeg holder ut…. jeg kjenner jo at det nærmer seg en endring på den fronten!
Som vanlig tok vi en tidlig kveld…
…og middelaldrende, relativt nyopererte damer får selvfølgelig et eget liggeunderlag! Det var gulv i gapahuken, så det gjorde ikke så mye at hun delte rikelig med gutta!
Linus så ut til å nyte utsikten…
Han passet, som alltid, godt på oss i partnerskap med Sorry! 🙂
Jeg hadde ikke all verdens leselyst i går kveld. I mangel av andre menneskelige innspill lar man tankene fare, og i ens eget tankespill kan man jo utfolde seg fritt – lenge! Kanskje ikke den sunneste sysselen, alltid – hvis man ikke har høye tanker om seg selv – da kan det sikkert være fruktbart! Jeg er ikke helt der! Ha ha! 🙂
Sol, sky og bjørk ga oss dette bildet til kvelds…
Sovnet seint i går, og våknet tidlig i dag! Det positive var at bikkjene faktisk holdt ut til 0600! De prøvde seg tildligere, men møtte effektiv motstand fra en trøtt matmor!
Det var natt nummer 52 ute! Nå kan jeg faktisk ikke ligge ute før natt til onsdag så da blir det et par netter på isolatet. les; soverommet! Ha ha!! 🙂
18.08.2018
I går reiste jeg til SPAR i Sundvollen for å handle annonserte tilbudsvarer. Det var veldig fint, for der traff jeg på Helge Ivar. Han fortalte meg om en gapahuk jeg aldri har hørt om i Sundvollen, bak oppvekstsenteret. Blir det da at jeg aldri har hørt om den gapahuken når jeg har vært i Sundvollen, eller aldri, uansett hvor jeg har vært? Ha ha! Der har den stått rett under nesa på meg hele sommeren! 🙂 Jeg måtte jo selvfølgelig dure avgårde og finne den i går kveld!
Med veiforklaringen vi hadde fått var den lett å finne. Jeg tror den står på et sted som kalles Utsikten. For å komme meg dit valgte jeg det jeg trodde var minste motstands vei….
…..jeg unngikk bakken jeg så for meg, men måtte selvfølgelig opp de samme høydemeterne allikevel,
Mikkjel Fønhus skriver som følger i romanen om Trollelgen :
Så reiser han seg og kreker videre. En tørrkvist spretter opp fra et vindfall, hogger tak i buksebeinet hans som en klo og river en stor flenge i det. Han hører at bekkene er så døve i målet, har fått en låt som ikke er ekte; om de er nære ved, så høres det likevel ut som de skulle være langt borte. Og i ørene har han fått en sang, et slags myggekvin…
Så dramatisk var heldigvis ikke mitt lille risp, og lappesaker har jeg jo med meg!
Apropos denne Trollelgen, alle dere jegere der ute må lese denne boken!
Dere kommer til å sluke den! Nå har jeg lest den ut, og har begynt på denne…
Bare tittelen på denne boka kan vel også tirre jegere… men, her skal ikke jeg dra igang ulvedebatten! Jeg reklamerer bare for mannen, ikke meningene! 🙂
Jeg satt i sola og leste, og sverger fremdeles til shorts og t-skjorte….men har vett til å ta meg en ullgenser, om ikke annet! Denne blir en fast følgesvenn fremover nå!
Det blei kaldt før sola gikk ned, faktisk! Og nei, jeg begynner ikke å få grått hår, og ja – jeg skal klippe meg på mandag! 🙂
Utsikten over Steinsfjorden var det ikke noe å utsette på…
Noen spektakulær solnedgang fikk vi ikke i går kveld! Men, vi fikk nok en fantastisk natt utendørs! Nummer 51 i rekka! Jeg kjente det var godt å ha tak over hodet og slippe å bekymre seg for om det skulle komme ei skur. Er det flere gapahuker jeg bør vite om så fortell meg GJERNE om de!
Bikkjene var som vanlig våkne kl 0500. Jeg var lite motivert til å kle av meg soveposen, og strakk tiden en halvtime. Da var det bare å ta turen hjem i kald nordavind! Nå håper jeg på et noen kommer med et godt forslag til hvilken gapahuk vi kan tilbringe kommende natt i!
16.08.2018
Reklame | https://www.facebook.com/landstrykern
Nå har jeg sovet 50 netter ute siden 10 april. Jeg har aldri hatt noe spesifikt mål om hvilket antall jeg skulle oppnå, og hadde ikke sommeren vært som den var hadde neppe antallet netter ute vært så høyt. At jeg i det hele tatt fortsatte etter de første nettene jeg led meg gjennom med dårlig utstyr i minusgrader…. det er faktisk helt utrolig. Jeg startet med et forhistorisk liggeunderlag og en sovepose i en litt bedre kategori, men ikke bra! Det er vel bare fordi jeg er så inni hampen sta at jeg fortsatte! 😉 Av de 50 nettene har jeg sovet et sted rundt 35 av dem helt alene med hundene. Jeg må sette meg ned en dag og se på statistikken!
Det var ekstra stas at Ann-Chatrin,(AC, heretter) som representant fra sponsoren min; https://www.facebook.com/landstrykern, inviterte meg med til et helt nytt sted natt nummer 50! Vi satte kursen mot Søre Buvatn- nok et sted jeg ikke har hørt om! Det er jo såpass perifert at det ikke er så rart at det er ukjent for meg. Det ligger i Bengnadalen,og er per definisjon i Valdres, sier Wikipedia. Området som heter Buvassfaret er, som Vassfaret, vernet mot kraftutbygging.
Plan A var at vi skulle ligge på svalgangen, eller ihverfall under tak på ei hytte tilhørende ei venninne av AC. Hytta skulle ettersigende OG i følge kartet ligge på en idyllisk holme, odde eller nes – et tilbakevennende problem for meg disse substantivene…ei hyttte på en odde ved et vann…. bare oddene, nesene og holmene som vanskelig! Haha!
Nå sporet jeg visst av! Vi fant, jeg må tillate meg å si omsider, veien ned til hytta. Veien var ikke så bra som krøtterstier pleier å være! Jeg måtte også krysse ei bro som var ca 10 millimeter bredere enn min Pajero! Rekkverk? Nei, nei! Sikt, og gi gass! Med min livlige og på mange måter negative fantasi så jeg det der gå galt, og jeg har selvsagt forskuttert konsekvensene. Men, ingen skal komme å si at det ikke er vakkert der nede!
Det viste seg at området som var tilgjengelig til oss under tak over natten var altfor lite for vår smak. SÅ gode venner er vi absolutt ikke! Haha! Vi bestemte oss for å kjøre bort i enden av vannet på østsiden og se på en hytte AC har tidligere har leid på åremål Det kunne jo hende at det var plass nok under tak der.
Men så, etter å ha tatt av feil og kjørt på en “vei” innover i skogen et stykke, fant vi riktig vei. Det som da kom overraskende på oss var kubæsj i veien… og litt lenger ned spor som røpet at det var en stor flokk Vi kunne ikke høre bjeller, så det var ikke så lett å finne ut av akkurat hvor de var. Vi fant ikke ut akkurat hvor før vi kom til den siste veibiten ned til Fiskehytta…..
Veien synes vel bak der et sted…. og når det var sånn det skulle være ville vi ikke være der heller! Vi hadde igjen et alternativ i det området, og det var Perskula! Det er et vakkert sted som leies ut som kurs, konferanse og selskapslokale.
Heldigvis var det ingen aktivitet der i går. så vi fikk hele området for oss selv! Vi hadde jo kjørt en stund så bikkjene var glade for å kunne vasse og løpe litt.
YR hadde lurt meg til å tro, eller var det omvendt – hadde jeg lurt meg selv til å tro…. samma det! Jeg trodde været som skal komme i dag skulle ha kommet i går. Og det gjorde det jo ikke! Derfra og ut fra klokken 19 var mottoet vårt : øl, ull og potetgull! Ha ha! Vi ble sittende ved bålpanna uten bål hele kvelden, og Linus delte som vanlig raust ut sine susser!
Ikke så veldig rart at jeg kaller han Nussenuss…. burde hatt snorkel når han er på sitt mest amorøse! Haha!
Kl 23 ble det kvelden og mørkt for hele følget! Vi lå i en svær fin gapahuk nede ved vannet….
Kveldshimmelen så slik ut…
…. og dette er et glimt fra turen hjem langs vannet. Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av dagens beste! Det var da dachsen kom gående ut fra bunnen i soveposen!
Det morsomste jeg har hørt i dag er at jeg ikke snorker… jeg uler! DET må være en god, gammel yrkesskade vel!! Ha ha!
Tusen takk for turen, Ann-Cathrin! Vi gleder oss til neste gang sponsoren vår blir med! Wenche? Din tur nå, eller?
15.08.2018
I går fikk jeg sporty besøk helt fra Hamar for å være med meg ut over natten. Jeg valgte å satse på Øvre Vælsvann fordi jeg ikke har vært der før, dessuten hadde jeg da Nedre Vælsvann som reserve hvis ikke Øvre skulle innfri. Da vi endelig kom frem til Øvre ble vi møtt av denne dama her…
Hun virket ikke nevneverdig gjestfri, og fordi vi hadde sett et rikt utvalg av hennes artsfrender litt lenger opp i veien var ikke dette stedet lenger noe alternativ for oss og bikkjene. Vi satt dermed kursen mot søndre…
Jeg var litt forvirret fordi vi hadde passert noen bomveier, så jeg tenkte at det var lurt å rykke tilbake til start der betalings”bommen” er. Jeg ble ganske lang i maska da vi fikk se at bommen var nede… det gikk altså ikke ann å komme seg ut derfra! Heldigvis var den bare lukket, ikke låst!
Vi startet på nytt med veiforklaringen jeg hadde kjørt etter sist jeg var ved det nedre Vælsvannet. Da vi igjen møtte på en bom gikk jeg lei og satte kursen mot Søndre Vælsvann…. Ok, jeg var litt irritert da! 🙂
Det var en fornøyd gjeng som endelig landet et sted vi skulle være! 🙂
Vi gikk tur oppover mot Gørrtjern før vi landet på stranda!
Klokka dro seg allerede mot kveld og mørke. Vi invaderte denne verandaen på kommunens hytte, som sist. Nei, jeg har ikke utviklet et eierforhold til den, haha! Men vi tar ingens plass og rydder ordentlig opp etter oss, så det kan vel ikke gjøre noe, tenker jeg.
Jeg ble den lykkelige eier av en ny kikkert og en tarp i går. Tusen takk, Hilde!
Det var usedvanlige vakre skyer i går kveld! Vanskelig å gjengi med mobilkamera…. men det så ut som penselstrøk med fløyel, på en måte. Kjente nå at jeg ikke klarte å gi en malerisk beskrivelse! Ha ha!
Undertegnede hadde sovet veldig lite kvelden før, og var nok dårlig selskap. Og ihvertfall ikke ikke seiglivet! Klokka var vel knapt 21 da jeg inntok horisontalen med hodelykt for å få en liten dose Fønhus! Tror jeg leste 8 sider før det ble kvelden og mørkt for meg!
Jeg sovnet som en stein! Hilde hadde også lagt seg tidlig og sovet, så da kan vi vel konkludere med at vi hadde hatt et fin natt til Linus og Sorry så dagens lys litt over 0500….da var det bare å innse at natta var over for denne gang!
Takk for turen, Hilde og Kaisa!
Neste natt byr på nytt følge til nytt sted, og jeg gleder meg, og avslutter med nok et bilde fra det vakre Vælsvannet!
14.08.2018
Jeg skal innrømme at nattens følgesvenn ikke sto på listen min over eventuelle kandidater til å bli med ut på tur! Men, jeg tok veldig feil! Kult at du ble med,Lene!
Stedet vi var på hadde jeg aldri hørt om før i går! Det heter Sognmoen, og vannet er en del av Sognavatnet. Det var virkelig en perle! Tusen takk for tipset, Lillian! http://www.sognafaret.no/ Det er ikke det eneste turipset jeg kommer til å ta i mot fra deg! Forvent mer mas!
Det første gutta gjorde da vi kom frem var å ta seg et bad! Hørt det før?? 🙂 Det var så fint der at det nesten fristet å hoppe uti selv. Merk; nesten! Det sto en fin gapahuk der som jeg aldri fikk rotet meg til å ta bilde av! Tro det, eller ei! Vi lånte et par stoler og slo oss ned med medbrakt kald øl!
Flere som kunne blitt med og campet her, kanskje? Vi hadde det veldig fint der helt til sola gikk ned. Da ble det merkbart kaldere med en gang! Vi ble enige om å krabbe ned i soveposene!
Lene og jeg gikk i samme trinn fra ungdomsskolen, men det var først på videregående vi fant tonen. Vi har et unikt vennskap som er så godt fundamentert at det fint overlever å ikke se hverandre så ofte som vi egentlig har ambisjoner om. Etter at vi hadde gjennomført videregående var vi begge rådville og usikre på hvilken vei vi skulle velge i livet. Lene og jeg tok oss derfor et år på Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Det er på høy tid å erkjenne at det året ikke var til nytte på noen som helt slags måte! Vi burde fått klippekort på Saga kino og Lucky Lips! 🙂 Ja ja, vi hadde det mye moro – da også! Kan le av hele opplegget nå som studielånet er betalt!
Kvelden ble til natt, og mørket kom. Vi lå rett under Karlsvogna og så på utallige stjerneskudd. Jeg har aldri sett så mange! Klokka dro seg mot midnatt, og da slokna jeg. Våknet av at bikkjene fyra seg opp 0030. Det gjorde de mange flere ganger enn normalen, så det er nok rikelig med vilt på Sognmoen! Vi hørte bjeller også, men de var så langt unna at det ikke var noe å bjeffe på.
Jeg sovna igjen, og våknet av at Lene måtte opp og hoppe litt for å få varmen! Det var hysterisk morsomt å se på! Dessverre hjalp ikke denne fysiske utskeielsen noe, så Lene var fortsatt kald! Jeg kan ikke være videre empatisk, for jeg sovnet igjen! Mellom midnatt og 0350 sov jeg tre ganger, mens Lene ikke sov et eneste sekund! Da bestemte vi oss for å pakke og reise hjem!
Dette bildet tok jeg da vi kom dit, men jeg må jo dele gleden ved å se litt vann i et elveløp gjen! Og dette må vel være Sogna, tror jeg!
På tur hjem fikk vi nyte en fantastisk fin soloppgang! Sett bakover i tid er hele denne turen en god opplevelse! Tusen takk for turen, Lene!
PS! 4 grader var det da vi startet på turen hjem. Ikke lenge før vi ryker på ei frostnatt.,,!!